Nytt

Kommunene må bosette dobbelt så mange i 2009 som i år – nærmere 9.000 personer, opplyser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det blir vanskelig, sier Kommunenes Sentralforbund. – Da må kommunene tvinges, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Trygve Nordby.

Asyltilstrømming ligger an til å bli en stor sak i valgkampen, fordi den berører det kommunale selvstyre og lokalmiljøet. Kommunene har allerede gjort en anstrengelse i år for å møte den nye strømmen. Nå får de høre at de må ta imot dobbelt så mange neste år. Er det politisk mulig i et valgkampår?

I desse dagar tek staten kontakt med kommunane og bed dei finne bustad til 8200 flyktningar.

Det er det høgaste talet personar sidan 1994, seier direktør Osmund Kaldheim i Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

I år vert det truleg busett ein stad mellom 4 og 5000 flyktningar i norske kommunar.

– Vi kjem til å be alle kommunar som har teke imot flyktningar dei seinare åra om å busetje eit stort tal fleire i 2009.

Reaksjonene fra kommunenorge er reservert. De vet at kapasiteten er tøyd til bristepunktet. Mange asylsøkere plasseres ut i desentraliserte mottak, dvs. som vanlige leieboere. Men det markedet er allerede «varmt» og en operatør som det privateide asylforetaket Hero er med å presse prisene. I Skien fører det til at andre leietakere sies opp:

Malermester Asbjørn Sletholt kaster nå ut leieboere for å huse de nye asylsøkerne som kommer til Skien. Mona Hellelid er en av dem. Hun gråt i ti timer da hun fikk utkastelses-beskjeden.

– Vi er rettsløse i vårt eget land og hjem, sier Hellelid.

Fredag ettermiddag sto Sletholt på døra med oppsigelsesvarselet. Hellelid og de andre leietakerne i P. A. Munchs gate 45 må ut i tur og orden. Eiendommen i nordre bydel i Skien er en av flere objekter han eier.

Asbjørn Sletholt skal på vegne av det private asylforetaket Hero Norge AS huse 150 nye asylsøkere som Utlendingsdirektoratet (UDI) skal plassere i ulike venteboliger fra nå av og mot årsskiftet.

At staten presser folk ut av boligene bidrar neppe til å gjøre asylvirksomheten mer populær.

Ordføreren i Drammen er også svært tilbakeholden når han blir spurt av NRK om å bosette flere. Han svarer at Drammen er byen som er nest mest internasjonal etter Oslo. På spørsmål om holdningen blant byens borgere til flere asylsøkere, sier han det er begge deler, men at det er politisk dekning for dagens politikk. Med det sier han at ytterligere press neppe vil ha det, og at politikerne sentralt må passe seg.

Slike motforestillinger har ikke Trygve Nordby, tidligere leder av Utlendingsdirektoratet. Han vil frata kommunene selvstyreretten i spørsmål om asylsøkere, og sier at det ikke er noe annet land som har en slik vetorett. Dette er feil. Sverige har hatt det samme bråket mellom sentrale myndigheter og kommuner som er tilbakeholdne. De har hatt akkurat samme debatt.

Men at en sentral figur som Nordby, for øvrig SV’er, ønsker å oppheve det kommunale selvstyret for å kunne ta i mot den økte tilstrømmingen, sier noe om at det ikke finnes bremser i det som etterhvert er blitt en humanitær industri.

Manglar bustader til 8200 personar


Gråt da hun mistet boligen