Demografi

Kommunene vil ikke lenger ta imot det antall flyktninger som sentrale myndigheter ber om. Grunnen er økonomisk underskudd. Det koster langt mer å bosette flyktninger enn de statlige tilskuddene. Langt mer. Det får dramatiske følger for kommunenes økonomi.

Integreringsminister Inga Marte Thorkildsen mener det er kommunenes innstilling det er noe galt med.

Per Anders Johansen i Aftenposten har sett på problemene kommunene sliter med. Skien er ett eksempel.

Staten betaler for introduksjons- og kvalifiseringsprogrammer. Men det er det som kommer etterpå som koster kommunene dyrt.

Av 60 flyktninger som fullførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, er bare åtte i arbeid og to i utdannelse.

40 lever av sosialhjelp, mens resten går på andre statlige tiltak.

Samtidig øker også barnevernskostnadene. Av 61 enslige mindreårige som kommunen har bosatt, er 23 på tunge og svært kostbare barnevernstiltak.

Det er utgiftene til barnevern, helse og sosialhjelp, morsmålsundervisning som senker kommuneøkonomien. De aller fleste flyktningene ender på sosialhjelp.

Skien kommune har nådd smertegrensen.

På sosialbudsjettet har vi en utgiftsvekst på 19 % hittil i år. Veksten er i hovedsak knyttet til flyktninger som er kommet de siste fem årene. Det er en dramatisk økning sier rådmann i Skien kommune, Knut Wille.

Skien risikerer et stort underskudd i 2013. 100 kommuneansatte kan miste jobben.

Dermed vil servicetilbudet bli dårligere for kommunens egne innbyggere.

De økte kostnadene gjør at bare en av fem kommuner tok imot hele kvoten staten ba om ble bosatt. De andre reduserte. Det sitter 4.400 i mottak og venter på bosetting i kommunene.

Statsråd Thorkildsen er ikke fornøyd.

– Det er ikke slik at Norge tar imot spesielt mange flere flyktninger enn andre land. Å ta imot flytkninger er bare en del av det å være et land i verden, legger statsråden til.

Hun ser alvorlig på at kommunene reduserer på den tildelte kvoten.

– Det er veldig alvorlig, for det betyr at mennesker som har fått bli i Norge ikke kommer seg ut og får startet livet i en kommune.

Flyktningene tar skade av å bli sittende lenge i mottak, sier statsråden. Hun mener det er stor forskjell på kommunenes vilje til å ta imot flyktninger.

– Det kan ha med innstilling å gjøre og hvor gode de er til å gjennomføre introduksjonsprogrammet. Det er påfallende hvor store forskjeller det er. Men staten må også være selvkritisk, sier hun.

Rene Rafshol (H) er ordfører i Råde som sa nei til samtlige 15 som staten ba om ble utplassert:

– Nesten alle flyktningene vi tar imot er analfabeter. Da må vi ha et godt støtteapparat, eller mer penger fra staten. Skulle vi tatt imot flere måtte vi skaffet boliger og lærere. Helsestasjonen ville bli nødt til å prioritere hardere. Regjeringen bare ber oss om å ta imot flere, uten å dekke kostnadene.

Aftenposten: Flere kommuner sier nei til flere flyktninger.