Sakset/Fra hofta

I sitt angrep på forfatteren Herman Willis «Forvirret Forfatter?» støtter generalsekretær i Islamsk Råd i Norge, Shoaib Sultan, seg på en ikke fullt så veletablert usannhet som det Willis gjør:

I sitt angrep på utenriksministeren, «Støres forvirrede grisehyl» (3. juni) støtter forfatter Herman Willis seg på en veletablert usannhet.Denne handler om de danske imamene som reiste til Midtøsten og viste frem bilder de løgnaktig påsto var forhånende fremstilling av profeten Muhammed.

Den danske avisen Politiken ba i etterkant av krisen to eksperter om å gjennomgå mappen som de danske imamene brakte med seg til Midtøsten. Mappen viste ofte manglende forståelse av det danske samfunnet, men inneholdt ikke direkte feil,

forklarer herr Sultan på pedagogisk vis, og gjør Willis oppmerksom på at man burde holde seg for god for en manipulerende debatteknikk. Det er derfor nærliggende å konkludere med at generalsekretæren oppriktig mener at det er manipulerende å lese en hel artikkel og attpåtil forholde seg til eksisterende, veldokumenterte fakta.

Det er forøvrig fort gjort å ta feil når man har med forfattere å gjøre; forfattere er tross alt kjent for å skrive – ikke for å lese.

Til Islamsk Råds generalsekretærs forsvar skal det også sies at Politikens artikkel er usedvanlig monoton og langtekkelig lesning, så at Sultan ved et uhell kan ha kommet i skade for å overse den aktuelle mappens innhold punkt 14 (cirka 1,5 meter ned på siden) er i høyeste grad forståelig:

14. Nogle billeder og breve sendt til nogle muslimer med endnu værre indhold

Aha, «nogle billeder»? Som på norsk betyr «noen bilder» – ergo i tillegg til Jyllands-postens, som ellers er nevnt i eget punkt 6. Hva «nogle billeder» betyr på IslamskRådsk vet jeg ikke, men en av de veletablerte, dokumenterte definisjonene på «nogle billeder» er blant annet en fransk grisehylkonkurrent i en fransk grisehylkonkurranse i Frankrike. Altså ikke Muhammed. Og ikke i Danmark.

Så direkte feil kan man nok ikke kalle det; de danske imamene var sikkert i veldig god tro. Før man viste fram de grusomme bildene i den muslimske verden, forklarte man – opptil flere ganger – muslimenes fortvilte situasjon i et land i Norden, nærmere bestemt i Skandinavia:

Vi, herboende muslimer i det Danske Kongerige, beskriver i det følgende til hvem det måtte vedkomme, og til enhver muslim, vores forhold i det her land i Norden, som er et af de skandinaviske lande.

På den annen side er det fullt mulig at det er jeg som roter da jeg ikke er særlig god i geografi. Frankrike kan for alt jeg vet være en by i Skandinavia et sted.

Disse tendenser toppedes af fortvivlede tegninger og billeder, der fremstiller profeten, »Guds fred være med ham«, i et meget ulækkert, grimt og frastødende billede.

Jeg er så avgjort enig i at grisehylkonkurrentbildet ikke umiddelbart appellerer til ens estetiske sans, men det er stadig ikke danskprodusert, ikke av en danske og absolutt ikke av en danske som forestiller Muhammed. Det er fremdeles en franskmann som forestiller en gris; en ordentlig en – ikke naboen hvis spisevaner kan minne om en.

Det er ytterst fristende å spekulere litt på hva de danske imamene og de arabiske lederne egentlig tenker om Muhammed hvis de virkelig tok grisehylfyr-bildet for god fisk, men det forutsetter selvfølgelig at de opererte i ditto tro. Jeg tror likevel jeg avstår; å avstå fra fristelser skal visst være godt for karakteren, sies det. Å ligge unna fristelser kunne kanskje vært en fordel for enkelte muslimske imamer heretter også?

Men det er sikkert ikke Islamisk Trossamfund – i Danmark, ikke Norge – med en klar agenda som er løgnaktige i denne saken; det er vel heller forfatter Herman Willis som leser før han skriver. Det er manipulerende det!

Her står vi åpenbart overfor et tilfelle av en forfatter som leser når han burde skrive og en generalsekretær som skriver når han burde lese.

Og så kan vi jo lure på om redaksjonen i Aftenposten av og til tar seg bryet med å lese før de trykker det enkelte skriver før de leser? Det kunne nok være fordelaktig for noen og enhver; det er antagelig ikke så gøy å bli hengt ut i en stor avis – selv om det skjer frivillig og på eget initiativ.

Aftenposten: Forvirret forfatter?

Politiken: Islamisk Trossamfund mappe (dansk oversættelse)

TV 2 Nyhederne: Tidslinie: Muhammed-sagen

«Falske beskyldninger afsløret

7. februar 2006: Danske medier afslører, at imam og talsmand for flere danske muslismer Ahmed Akkari har brugt et billede i en falsk sammenhæng. Akkari har vist et billede med en grisetryne til udenlandske journalister og forklaret, at det var profeten Muhammed, der blev hånet i Danmark. Men billedet stammer i virkeligheden fra en festlighed i Frankrig og har på ingen måde at gøre med hverken profeten eller Islam.»