Kommentar

153660_large.jpg

Avbildninger av Mohammed er slett intet nytt innen islam eller i vestlig kunst. Denne vesentlige informasjon har forblitt uomtalt, selv flere måneder etter at Profet-tegningene ble ballade i Danmark.

Det var attpåtil en utstilling i tilknytning til universitet i Bergen for en tid tilbake: Muslimsk populærikonografi – utstilling, med bilder innkjøpt av bl.a. Ingvild Flaskerud, på gaten i Teheran (over). Særlig innen shia-islam er avbildninger av profeten vanlig.

Reaksjonene på tegningene i Jyllands-Posten må altså skyldes noe mer enn at de er enestående fordi de avbilder profeten. Kan det være noe med klimaet, eller bestemte miljøer i Danmark, som har skapt stormen?

Humor kan ofte være vanskelig å ta. Den sensitivitet man sier er krenket, kan være en sensitivitet som går på noe annet enn akkurat fromhet overfor profeten. Det kan være en sensitivitet knyttet til å være outsider, eller knyttet til et ønske om å hevde seg, over sjalu å vokte islams symboler i Vesten. Disse skal de ihvertfall ikke få klusse med.

Når det skjer kan imamene i Danmark reise til Midtøsten, og fortelle historier de fleste aner lite om: de har med tegninger som aldri har stått i Jyllands-Posten, som viser bl.a. en muslim i bønn som blir besteget av en hund bakfra. Dette er dagligdags kost i Danmark, kan gjestene fortelle. De krever handling. Det har de nå fått, og moderate muslimer forlanger at de foretar en ny rundreise og slokker brannen. Men det vil initiativtakerne ikke. Tvert om.

Den århusianske imam Raed Hlayhel blev i går interviewet i den Saudi-Arabiske avis, The Saudi Gazette. Her er han citeret for at sige:
«Hver dag bliver der trykt billeder og artikler der er endnu farligere og alvorligere end dem, der blev trykt i september.»

Desuden hævder han i følge avisen at have holdt møde med Jyllands-Postens chefredaktør, Carsten Juste.

Her skal Carsten Juste i følge imamen have sagt:
«Tegningerne er bragt for at provokere muslimer i Danmark for at se, om der er nogen fanatiske muslimer i landet.»

De hissige danske imamene anvender de verste karikaturer og slår dem i hartkorn med Jyllands-Postens. Igår var det BBC som formidlet at avisen skal ha trykt bilder av profeten med grisehode!

I et tv-indslag hævdede BBC World mandag, at Morgenavisen Jyllands-Posten har offentliggjort billeder af profeten Muhammed med grisenæse og griseører.
I indslaget fra BBC optræder imam Abu Bashar ansat i Nyborg Statsfængsel, mens han fremviser billedet af profeten som gris til officielle repræsentanter for Den Arabiske Liga, der senere har fordømt tegningerne.

Den britiske journalist, som lægger stemme til indslaget, hævdede desuden, at Jyllands-Posten havde undskyldt offentliggørelsen af tegningerne.
..
Billedet af Muhammed med griseører og grisenæse har aldrig været offentliggjort, men Det Islamiske Trossamfund har tidligere forklaret, at billedet blev sendt til dem anonymt, og at en delegation af herboende muslimer tog det med på deres rejse til Egypten for at vise, hvad muslimer udsættes for i Danmark.

Imam viste falske billeder

Harald Stanghelle skriver i en kommentar i dag at Norge og Danmark har valgt helt ulike tilnærminger til konflikter mellom muslimer og eget samfunn. Det er direkte og indirekte en ros til Norge, selvsagt. Men er det så sikkert at Norge har gjort det riktige?

Aftenposten har selv et stort bilde av Basim Ghozlam, forstander i Rabita-moskeen, tilhørende Det islamske Forbundet. Aftenposten bruker Ghozlam som sakkyndig muslim og kaller ham framstående.

Men hvilke svar får man av en radikal muslim som Ghozlam? Er han troverdig? Nylig deltok han i en debatt på sitt eget nettsted islam.no, der han hardnakket påstå at «noen» forsøker å hindre diskusjon om sider ved Holocaust. Det var som et ekko av president Ahmadinejad som sier det samme som revisjonister. Etter å ha blottlagt slike tendenser synes jeg Ghozlam burde vært diskreditert. Men det vil aldri skje i Norge.

Den sensitivitet som er krenket kan det således stilles mange spørsmål ved. Man får følelsen av at den kjøres frem av miljøer som bruker den som et politisk våpen. Dessverre har store deler av det norske miljøet tatt denne sensitiviteten inn over seg og tar den på alvor. Noen har sogar internalisert den selv, og bruker enhver anledning til å fortelle at vi tramper på muslimenes følelser og ydmyker dem; slik Hilde Henriksen Waage, Kåre Willoch og Berit Thorbjørnsrud gjorde igår. Det er ikke bra.