Det offisielle Norge så ned på danskene under karikaturstriden og betraktet dem som enten dumme eller onde. Nå har vi selv fått en karikaturstrid og det offisielle Norge viser at det hverken har lært eller skjønt noen ting.

Man tar rett og slett ikke virkeligheten på alvor.

Det var igår et meklingsmøte mellom Dagbladet som ikke førte frem. Konstituert redaktør Lars Helle ville ikke beklage. Dagbladets eneste referat er en liten tospalter som attpåtil er en NTB-melding. Når avisen står oppe i det som tegner til en alvorlig konfrontasjon med det muslimske miljøet, har ikke avisen en gang en egen reporter på plass. VG og Aftenposten har ingenting.

Konflikten er heller ikke synlig i NRKs mange kultur og aktualitetsprogrammer.

Hvorfor ikke? Det passer ikke. Det passer ikke at kulturradikale Dagbladet er kommet på kollisjonskurs med muslimene. Det er for ubehagelig, derfor tier man det ihjel.

Når man skal si noe, så heiser man prinsippene. Aftenposten stilte seg fullt og helt bak Dagbladet igår. Det er oppsiktsvekkende. Avisen som har vært flerkulturalismens fyrtårn viser null forståelse for muslimenes følelser.

Formålet med oppslaget var åpenbart ikke å håne islam,……
Dagbladets kobling mellom tekst og illustrasjon var godt innenfor normal praksis i norske redaksjoner.

Godt innenfor normal praksis?

Disse vurderingene bekrefter det vi lenge har ant: at den politisk korrekte ideologien er et luftslott. Det finnes ikke konsistens eller konsekvens i tankerekken. Kun sinnelagsetikk: Vi vil det beste.

Denne sinnelagsetikken har i flere år kamuflert store forskjeller. Muslimene har trodd at de blir forstått, for alle signaler fra det offisielle Norge er imøtekommende, og nasjonen er avnasjonalisert i sin gamle form for å gi plass til de nye: alle kulturer er like mye verdt.

Men dette er en asymmetrisk situasjon: alle skikker og praksiser kan ikke være like mye verdt i et samfunn som bekjenner seg til humanistiske og kristne verdier.

Denne konflikten har man veket utenom, mest grelt i forhold til tvangsgifte og kjønnslemlesting av jenter/kvinner.

Man orker ikke ta konflikten, hverken faglig eller politisk.

Så inntreffer det en uventet begivenhet. En avis med svak ledelse slår opp en hatefull tegning av profeten og Koranen på første side. Så bevisstløs skulle man forsverge at det var mulig å være etter Muhammed-tegningene. Men i Dagbladet er alt mulig.

Man burde visst at en slik tegning er det samme som å henge opp en rød klut. Muslimene føler at krenkelsen er så stor at de nærmest er fritatt for hensyn. Nå er det deres asymmetriske fordeler som slår inn: de blåser i reglene. Imamen nøler ikke med å true, vel vitende om at det finnes dem som er villig til å sette dem ut i livet.

Dette mønsteret kjenner vi godt fra striden i Danmark. Det er ingen grunn til at ikke det samme skulle skje her.

Hva har Dagbladet å stille opp med? Svært lite. De har en dårlig sak. De kunne avverget videre konsekvenser ved å ha vært den første til å beklage. Den sjansen har de latt gå fra seg.

Når gjør de en dårlig sak til en prinsippsak, og det er ikke bra for prinsippene. Selvfølgelig er det skadelig for ytringsfriheten hvis den må gi etter for trusler. Det danner presedens.

Det er også muslimenes ærend. De ønsker en slutt på alle karikaturer som har med islam å gjøre. De ser ikke forskjell på Jyllands-Posten og Dagbladet.

Deri ligger faren. Dagbladet har gjort ytringsfriheten en stor bjørnetejenste.

Er dette å jatte med muslimene? Noen tolker det åpenbart slik. Da har man ikke forstått alvoret.

Indignasjonen over grisetegningen er ikke påtatt. Den er autentisk. Man må gjerne belære og forklare muslimene at det bare er en tegning og at kristne har vært utsatt for tilsvarende i årtier. Men man kan ikke bortforklare at følelsen av krenkelse er reell.

Selvfølgelig er det krefter som ser sin sjanse til å utnytte situasjonen til å presse storsamfunnet til innrømmelser i forhold til islam. Ved å bruke trusler får de en priviligert posisjon. Det er ikke bra.

Men det er det politisk korrekte Dagbladet som har gitt dem våpenet.

Det sjokkerende er ikke drosjesjåførenes oppførsel. Det er Dagbladet og Aftenpostens helomvending: muslimene må spørre seg selv: kan vi stole på disse menneskene? Svaret er negativt og det lover ikke godt for fremtiden.