Sakset/Fra hofta

Nestleder Senol Karagøz i Innvandrerrådet i Drammen føler at kvinner blir fordervet av norsk krisesenter-kultur.

80 prosent av kvinnene og barna som bor på Betzy krisesenter i Drammen har innvandrerbakgrunn, og det tyder i følge Karagøz på misbruk fra kvinner som ikke tåler kjeft og krangling:

– Kvinner må tåle krangling og å få kjeft uten å måtte søke ly i et krisesenter. Jeg hører om tilfeller der kvinner utnytter sentret bare for å få lov til å gå ut på byen eller komme seg bort fra mannen, hevder Karagøz overfor Drammens Tidende.

Og enda verre: krisesentre ødelegger alt håp for menn som uforskyldt har kommet i skade for å deponere konene og barna sine der, gjør de. Typisk krisesentre! Rettigheter og frihet underminerer rett og slett Innvandrerrådet i Drammens og øvrige innvandrermenns familieverdier – som jo alltid skal veie tyngst. For det skulle vel bare mangle, det er tross alt menn og deres privilegier vi snakker om her?

Han mener krisesentre ødelegger alt håp for de mennene som har konene sine der, og at familieverdiene alltid skal veie tyngre enn både rettigheter og frihet.

– Jeg har hørt om menn som forsøker å søke forsoning, men som får beskjed om at de ikke får lov å snakke med ektefellen, sier han.

Alt sammen er naturligvis grunnverdiene i det norske samfunnets feil. Man bør kanskje la være å besvare denne problemstillingen med å proklamere at vi vet om samfunn der man fritt kan unngå så kjipe grunnverdier, men er det lov å spørre om hvor mye Innvandrerrådet i Drammen mottar i økonomisk støtte fra den norske stats integrasjonsbudsjett?

Vi får håpe at det i alle fall er nok til å demme opp for de farlige skadene den smittefarlige norske kulturen påfører innvandrermiljøet generelt, og innvandrermennenes private kvinner spesielt:

– Kvinner som kommer hit til landet, blir ofte smittet av den norske kulturen, med fokus på likestilling, alkohol, utfordrende klesstil og rettigheter. Det er farlige greier og kommer i konflikt med de tradisjonelle verdiene, sier Karagøz som også er et sentralt medlem i Det tyrkiske trossamfunn.

Karagøz får støtte av en annen god kandidat til Integrasjonsprisen 2008: forstander Abedin Osman i Det Islamske Kultursenter. Med det navnet kan vi være temmelig sikre på at de økonomiske overførslene til støtte for kultursenterets integreringsarbeid er og har vært regelmessige. Og en må jo si at innsatsen så langt virker upåklagelig – for eksempel later den til å ha resultert i en betydelig integrering i landets krisesentre:

Karagøz får støtte av forstander Abedin Osman i Det Islamske Kultursenter i synet på at kvinner selv kan ha skyld i at de havner på krisesenter:

– Vi som kommer fra andre land, har andre måter å leve på, og et annet syn på kvinner. Kvinnene har også et ansvar for det som skjer, sier Osman.

Så sant som det er sagt: De kvinnene som har et annet syn på saker og ting enn det uheldige Vi`et som kommer fra andre land og har andre måter å leve på – med sitt andre syn på kvinner – får jammen ta ansvar for det som skjer.

Det ser det da forøvrig også ut til at disse kvinnene gjør – selv om det tydeligvis må skje fra Betzy krisesenter i Drammen.

Hvor store overførsler fra regjeringens integrasjonsbudsjett får forresten de?

ABC Nyheter: – Norsk kultur er farlige greier