May Allah bless you and your family by plentitude of blessings. Amin Jumma Mubarak.

Med disse ordene på sin Facebook-  og Twitterkonto tar Yousuf Gilani helg. Hver fredag legges teksten ut, sammen med et bilde av en minaret eller en moské. Gode ønsker fra hans innerste, fra hjertet, forsikrer han. «Et lite drypp, små styrkedråper, et positivt signal, med ønske om en velsignet helg.» Det trenger vi alle, og det trenger han.

Drammens nye varaordfører er i hardt vær fordi flere av hans familiemedlemmer er siktet i en alvorlig korrupsjonssak. Da saken sprakk 18.januar og det ble kjent at flere av Gilanis familiemedlemmer  var involvert var han rask med å erklære seg inhabil og hoppet på første fly til Pakistan. Så rask at alle som mistenkte ham for å ha hatt befatning med saken fikk vann på mølla. Derfor publiserte han et innlegg på Facebooksiden sin hvor han forklarte at Pakistan-turen  var for å delta på en seremoni i forbindelse med fireårsdagen for sin mors bortgang.

Dette er ikke første gang Yousuf Gilanis navn knyttes til økonomiske misligheter og korrupsjon. Første gang var i 2007 da det ble kjent at regnskapet til Drammen innvandrerråd  for 2005 og 2006 ikke kunne godkjennes. Etter å ha mottatt til sammen 234.000 kroner i statstilskudd for de to årene skrudde  Buskerud fylkeskommune og Imdi igjen pengekrana. Gilani hadde sittet som leder i flere år, men trakk seg på dagen etter internt bråk og et farselignende årsmøte  i september 2006. Penger som skulle vært brukt til flerkulturelt mangfold og integrering hadde blant annet gått til å dekke telefonregninger, parkeringsbøter og en advokatregning på 15.000 kroner. I 2005 hadde Gilani blitt saksøkt for ærekrenkelse  av Ismail Aricigil i Det Tyrkiske Trossamfunn (DTT). Partene inngikk senere forlik som er unntatt offentlighet, men det var denne advokatregningen Gilani mente innvandrerrådet måtte betale. Det var han ganske alene om å mene.

ANNONSE

Som en digresjon kan nevnes at heller ikke Aricigil og hans venner i DTT hadde kontroll på regnskapet  til tross for at de hadde mottatt nærmere 450.000 kroner i støtte fra stat og kommune i 2005. Dette kaoset vedvarte og i 2010  fikk i hvert fall Oslo kommune nok etter å ha betalt over 816.000 kroner til Tyrkisk kvinneforening og 652.000 til Tyrkisk hjelpe- og støtteforening hvor Ismail Aricigil var involvert.

Var det forresten korrupsjon Gilani hadde gjort seg skyldig i da han brukte statsstøtte til integreringsarbeid på å dekke advokatregningen?

«Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.» står det på Wikipedia. Svaret blir derfor; ja.

Historien om Gilani og økonomisk rot i Drammen innvandrerråd er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Under Norges Idrettsforbunds ting i Skien i 2007 ble cricket tatt opp som nytt forbund. I desember samme år valgte Norges Cricketforbund nytt styre. President ble Mehtab Afsar  som nå er generalsekretær i Islamsk Råd Norge, mens Yousuf Gilani ble visepresident. Siden har han steget i gradene og var inntil nylig profilert i rollen som generalsekretær i forbundet og også omtalt som manager for det norske cricketlandslaget  da de i 2012 reiste til Samoa for å spille kamper mot Ghana, Vanuatu og Samoa i innledende runde i World Cricketleagues 8. divisjon! Vanuatu og Samoa har om lag 400.000 innbyggere – til sammen. Det var sikkert en fin tur for alle involverte, selv om det sportslige utbyttet kanskje ikke ble alle verden. .

I 2009 ble det overskrifter da det ble kjent at  det manglet nesten en halv million fra cricketforbundets konto og økonomisk støtte fra Norges Idrettsforbund ble stanset!

Medlemmer i mange av de 33 klubbene i Norge er oppgitt og frustrerte. Pengene, som cricketforbundet har fått fra NIF og Det internasjonale Cricketforbundet, skulle vært brukt på aktivitet, sier nestleder Yousef Gilani.

–Kan det være underslag?

–Det vil jeg ikke spekulere på.

Rett skal være rett, pengene dukket opp, om ikke absolutt alt så i hvert fall 358.000. Generalsekretær i NIF Inge Andersen bekreftet i januar 2010 at cricketforbundet var tatt inn igjen i varmen, og at saken var avsluttet. Da skulle man også tro at forbundet hadde lært, men noen har tyngre for det enn andre. Tre år senere var cricketforbundet på nytt i problemer. Da stilte et flertall i styret mistillitsforslag mot daværende president Safir Hayat fordi de mente han egenhendig hadde inngått kontrakter med et selskap i forbindelse med utbygging av en cricketbane på Stubberudmyra i Oslo. Banen ble dyrere enn budsjettert, og styret hadde ikke godkjent de nye økonomiske rammene. Det var påstand mot påstand og dårlig stemning. Jeg sier ikke at Gilani hadde med dette å gjøre, men han var generalsekretær på den tiden.

Det som er hevet over tvil er at det var økonomisk rot mens han ledet Drammen innvandrerråd, og det var økonomisk rot i hvert fall 2 ganger mens han var aktiv i cricketforbundet. Nå trekkes hans egen familie inn i korrupsjonssaken i Drammen. Yousufs storebror Ahsen er nå siktet i saken. Han er oppført i Brønnøysundregisteret som innehaver av Alis Taxi, Nord Tekstil og er daglig leder/adm.dir og styreleder i Austad eiendom hvor Qum Gilani er styremedlem. Hun står som innehaver av Strømsø  Familiebarnehage. Alis Taxi, Strømsø Familiebarnehage, Nord Tekstil og Austad eiendom benytter regnskapsbyrået Teltec. Det gjør også en Rubab Gilani som er oppført som eier av Krokstad familiebarnehage i Brønnøysundregisteret. Jeg tror Teltecs innehaver Ole Harald Ekerhovd kan regne med å få en telefon fra politiet.

Når Yousuf Gilani havner i trøbbel er han alltid uskyldig og det er folk rundt ham som roter og gjør ulovlige ting. Til sitt forsvar sier han i denne saken at han ikke kan stilles til ansvar for det enkeltmedlemmer av hans familie har gjort. Det er helt riktig, men mistanken om at han må ha visst noe er sterk. Hvilket forhold han har til den varetektsfengslede 44 åringen som har jobbet i Drammen kommune vet vi lite om, annet enn at Gilani sier han kjenner til ham fra det norsk-pakistanske miljøet, men at han ikke er en omgangsvenn. Hvilken befatning hans familiemedlemmer har med saken er for tidlig å si noe om, selv om Ahsen ser ut til å ha en dårlig sak. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om man er siktet i en sak er ikke det ensbetydende med at man har gjort noe kriminelt..

Det som skal ha skjedd er at 44-åringen Naeem Akbar som driver Vigvam arkitektur og entreprise har hatt kontaktene og hentet inn «kundene» mens den 57 år gamle Mette Cranner fra Hvalstad i Asker fikset byggetillatelser og satte navnet sitt på saksdokumentene, også på byggesaker som aldri skulle vært godkjent. Mette Cranner er glad i å reise og har lagt ut bilder fra turer hun tok til Praha, Ljubljana og Gran Canaria i løpet av en måneds tid før jul i 2014. Hun er heller ingen tilhenger av den sittende regjeringen kan vi ane av hennes Facebookprofil og hun er tidligere straffedømt for omfattende NAV-bedrageri. Hun har jobbet som saksbehandler i Drammen kommune siden 2011. Naeem Akbar ble bedt om å slutte etter bare noen måneder på jobb hos Plan- og bygningsetaten i Oslo i 2002 pga «uryddig rolleutøvelse» og han har jobbet i Drammen kommune siden 2010. Allerede i 2013 var det de som mente arbeidet til Mette Cranner burde vært gransket nøyere.

Jeg tror Yousuf Gilani sover dårlig for tiden. En ting er at han trekkes inn i en alvorlig korrupsjonssak fordi familiemedlemmer er siktet, noe som er ille nok. Ekstra pikant er det at han satt som nestleder i bystyrekomitéen for byutvikling og kultur i Drammen fra 2011 til 2015 da ulovlighetene foregikk. Ikke fordi han der hadde mulighet til å blande seg inn i behandlingen av konkrete byggesaker, men fordi mistanken om at han kan ha gjort det, svekker tilliten til ham. Byggesaker går sin gang i systemet så lenge ingen av utbyggerne klager på et avslag. Først da kommer enkelte byggesaker til politisk behandling. I Drammen har genistreken var at ingen har klaget på avslag, fordi alle har fått søknadene godkjent ved å bestikke en saksbehandler. Ingen av naboene har heller protestert høyt nok  til at saker har havnet på politikernes bord. Derfor har de utro tjenerne bare fortsatt sin kriminelle virksomhet.

I komitéen har Gilani vært med å behandle mer overordnede reguleringsplaner. Spørsmål som nå stilles er om han har vært med å behandle reguleringsplaner hvor familiemedlemmer har hatt eierinteresser. I så fall skulle han ha erklært seg inhabil.

Nå hevder han at han ikke har hatt kjennskap til hvordan familiemedlemmer har gått frem for å få høyst tvilsomme byggeprosjekter godkjent på rekordtid. Har han aldri snakket med Ahsen eller andre om hvordan det går på jobben? Hvordan det gikk det med planene om å bygge utleieboliger og hybler? Har han aldri reflektert over pengebruken til sine nærmeste? Har han virkelig ikke merket noen ting? Har broren hans bygget opp en formue rett foran nesa på ham uten at han har fått med seg noen ting? Har han gått i søvne, eller er han for dum til å skjønne hva som har skjedd? Han sier selv at han ikke er dum. Da gjenstår bare at familiemedlemmene har vært utrolig flinke til holde absolutt alt skjult for ham og at de har hatt troverdige svar på alt han eventuelt har spurt dem om.

Hvis han har visst, eller ant at noe var muffens, men latt være å gjøre noe, er han ferdig i politikken. På 90-tallet ble hans søster  mishandlet av sin mann i 3 år uten at Yousuf meldte fra for at svogeren ikke skulle «miste ansikt i miljøet». Siden den gang har Gilani fått mye høyere status. Han er kåret til en av Norges 100 største mannlige forbilder  og skryter av å være på fornavn  med statsministeren. Har fallhøyden blitt så stor at han rett og slett har valgt å se en annen vei når han har skjønt hva enkelte familiemedlemmer har holdt på med? Har han satset på at lykken på nytt skulle stå den kjekke bi? Om han hadde gått til politiet med sin mistanke, hva ville han ha oppnådd, annet enn å bli lagt for hat av hele slekta, halve Drammen og blitt hengt ut som en brun Quisling? Er han en ærlig mann som blir ødelagt av grådige og dumme slektninger og venner, eller har han svin på skogen selv? Sannheten har en lei tendens til å komme frem uansett, og vi får bare vente å se hva som skjer i takt med at etterforskningen skrider frem.

Yousuf Gilani er tilbake fra Pakistan, mens Ahsen har blitt igjen noen dager. Kanskje for å få noen ekstra flytimer? Det ble en kort visitt for Yousuf for allerede 25.januar fortalte han på Facebook at han var på vei hjem til Norge. Han hadde utvilsomt et nært forhold til sin mor, og trolig er det riktig at han har vært i Pakistan for å hedre henne. I et portrettintervju  (bak betalingsmur) etter valget i fjor fortalte han at den karakteristiske armringen i sølv han alltid bærer rundt det høyre håndleddet er en gave fra henne. «Armringen skal bringe lykke – til den som tror, og Yousuf har den alltid på. Alltid!» kan vi lese. Hans kone har ikke så mye tro på den slags lykkebringere og har prøvd å ta den av når han har sovet, uten å lykkes.

«Selv i søvne tviholder Yousuf Gilani på lykken» avslutter journalisten. Nå ønsker han trolig mest av alt at dette marerittet skal ta slutt, men kanskje har det bare så vidt begynt.

 

Se også våre andre innlegg om Yousuf Gilani:

Brobyggeren fra Drammen

Drammen har fått sin første utenriksminister

Something rotten in the state of Drammen

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629