I likhet med de fleste andre feiret jeg nasjonaldagen på tradisjonelt vis. Det ble både en is og en pølsebit på dagen, og sannelig et glass god drikke på kvelden. Selvsagt måtte jeg også følge litt med på tv-sendingene med reportere som dekket stort og smått fra et feststemt og pyntet kongerike. Overalt vaiet det norske flagget. Det var umulig å unngå å kjenne på den gode innvendige følelsen, for ja: Norge er et vakkert land, og vi er privilegerte som kan vokse opp og bo her. Kalles det nasjonalfølelse? Jeg tror det. Det var også fint å se mange av landets nye innbyggere slutte opp om feiringen og vifte med flagg i rødt, hvitt og blått.

Ikke alle er fornøyd. Flere nordmenn har i løpet av de siste ukene fått mye oppmerksomhet for at de ikke lenger gleder seg til 17. mai. En av dem er Arbeiderparti-politikeren Gjermund Orrego Bjørndal fra Arendal. Han kom i år verken til å flagge, gå i tog eller holde 17. mai-talen han var bedt om. Årsaken er at landet, ifølge Bjørndal, «styres av en regjering og en politikk som det ikke er verdt å feire». «De fører en inhuman politikk som rammer de svakeste menneskene i verden. Da tenker jeg ikke minst på Sylvi Listhaugs retorikk og måte å fremstå på. Og dette har ingen ting å gjøre med at jeg ikke er glad i 17. mai. Jeg verdsetter norske tradisjoner og er stolt av Grunnloven.»

Bjørndal liker ikke måten Sylvi Listhaug ordlegger seg på, og boikotter derfor nasjonaldagen og Grunnloven. Han står heldigvis fritt til å drite seg ut i all offentlighet. Han har en åndelig lillesøster i Siri Syverud Thorsen, som studerer sosiologi og religion ved Universitetet i Oslo. Hun fikk mye oppmerksomhet for innlegget  «En skamfull nasjonalromantikers bønn». Hun får både en klump i magen og vond smak i munnen av å tenke på 17. mai i år. «Mitt lille land har plutselig ikke hjerterom lenger, plutselig ingen omtanke. Regjeringen vår fremmer innvandringsforslag som er strengere enn noen andre i Europa. Politikere kommer med rasistiske og fremmedfiendtlige påstander som ikke har noen grobunn i fakta og statistikk. Et trehodet troll bestående av Listhaug, Sandberg og «anonym» har listet seg til makten og ønsker seg som vanlig kun kristenmanns blod.» 

ANNONSE

Kommentaren står for seg selv, men apropos kristenmanns blod: Hvordan går det egentlig med avkristningen av Norge? Jo da, ganske bra. Drammens Tidende kunne 18. mai fortelle at det tidligere i uken hadde vært åpning av Al Ghazali senter, «et åpent senter for islamsk lære og kultur». Senteret er en avlegger av et tilsvarende senter på Haugerud i Oslo, og medlemmene er sufi-muslimer, ifølge Wikipedia en mysterietradisjon innenfor islam. Jeg har ikke noe forhold til sufisme, og det har heller ikke Drammens varaordfører Yousuf Gilani, som var hjertelig til stede på åpningen og hadde med både en gave og en liten hilsen:

– Jeg kjenner ikke disse folkene så godt, men jeg har googlet dem, og mye av det de jobber med er viktig, ikke minst kampen mot ekstremisme. At jeg stiller er fordi jeg ble invitert og fordi det er viktig med dialog.

Min enkle analyse er at Gilani trolig var henrykt over å bli invitert til noe som helst etter runden han har hatt med familiemedlemmer som er siktet i en korrupsjonssak i Drammen kommune, og bruddet med de tre andre borgerlige partiene i byen. Muhammad Usman Janjua, som er talsmann for Al Ghazali-senteret sier til avisen:

– Vårt budskap er kjærlighetens budskap. Vi vil ha et åndelig senter basert på islamsk lære og kultur som er åpent for både muslimer og ikke-muslimer.

Så hyggelig at det er åpent for både muslimer og ikke-muslimer, men hva med kvinner? Journalisten i DT avslutter saken med kommentaren: «Det var bare menn til stede.»

Nevnte jeg forresten at senteret åpnet mandag 15. mai – på 2. pinsedag – siste dag av høytiden som av protestantiske kristne ofte omtales som fødselsdagen til den kristne kirken? Nevnte jeg forresten også at Al Ghazali-senteret åpnet i det som tidligere var kjent som Landfalløya kapell?

Landfalløya kirke, moské Drammen 2016

Ohh – the irony. God dømmekraft, Gilani.

Jeg har lyst til å avslutte med et vers av Nordahl Griegs dikt «17. mai 1940. I dag står flaggstangen naken».

Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord,

og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.

Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,

og de hvis dåd er ruiner, har grunn til å håne oss.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629