Sakset/Fra hofta

Skal tro om ikke de virkelige motivene bak Dagsavisens meningskorps` uoppslitelige kampanje i norske innvandreres navn mot feiringen av 17. mai begynner å bli i overkant synlige nå? I den grad at det er forbausende at de fremdeles gidder å late som om det er noe annet enn deres egen politiske ideologi det handler om?

Sistemann ut er en herr Reidar Spigseth, som undres over om det er noen grunn til å rope hurra for dagen som mange nordmenn vil ha bare for seg selv – og forsøker derved å gi inntrykk av at hans motvilje har sammenheng med den ekskluderende Facebook-gruppen «Nei til utenlandske flagg i 17. mai-toget i Oslo». Altså en rørende omsorg for- og solidaritet med – innvandrerbefolkningen.

Det noe vage begrepet innvandrere kan forresten i dette tilfellet oversettes med de mer konkrete Athar Ali, Hege Ulstein og Anders Heger, som praktisk talt er de eneste i det ganske land som hittil har gitt uttrykk for et påtrengende behov for å vifte med utenlandske flagg. Nuvel, solidaritet er solidaritet – selv om vi kommer i skade for å si innvandrere når vi egentlig mener kollegaer og ideologiske kampfeller.

Men skal vi legge Spigseths egen meningsytring til grunn, så forholder det seg åpenbart slik at Spigseth av høyst personlige årsaker lurer på om det er noen grunn til å feire 17. mai i det hele tatt. For, akk, det er så forferdelig lumpent når andres feiring – både privat og offentlig – foregår i former Spigseth selv ikke liker.

I realiteten burde Reidar Spigseths spørsmål vært formulert slik:

Er det noen grunn til at andre skal feire når Spigseth på grunn av sine egne holdninger ikke kan eller vil delta?

Slike Facebook-grupper gir enda større grunn til å mislike 17. mai-feiringen. På denne dagen er det skapt en forventning om at man skal like å stå opp grytidlig, tidligere enn på en arbeidsdag, for å hylle landet i et pliktløp helt fra før frokost.

Det må ha vært ekstremister som innførte 17. mai-frokosten, og denne usagte plikten til å feire fedrelandet fra sola står opp – med militant hornmusikk til.

Forventningen på 17. mai er at man skal begynne å drikke alkohol tidligere enn man ville finne på selv i fellesferien. 17. mai-feiringa gir grunn til å spørre hva vi egentlig lærer barna våre, med norske flagg, parader og hurrarop og sekkeløp i flokk for konge og fedreland.

Pussig nok er den anti-nasjonalistiske Spigseths tankegang til forveksling lik det norskeste av alt i hele verden: en vaskeekte moralist. Og da blir et påstått engasjement for inkludering av innvandrere straks mer forståelig. Det er jo ellers ikke lett å få øye på den inkluderende holdningen til en som akter å ekskludere så godt som hele Norge (inklusive innvandrere) i morgen. Med mindre han har tenkt til å invitere alle hjem til seg da, naturligvis. Eller til Strømstad.

Men ekte moralister har det kjennetegnet at de aldri ville finne på å si som sant er: Denne måten å feire på er gal, for jeg – moralisten – føler ubehag ved den. I stedet fremmer moralisten sin personlige holdning under dekke av allmuens velbefinnende: Denne måten å feire på er gal, for andre kan føle ubehag ved den.

For tenk for eksempel om noen skulle kose seg med noe som moralisten av forskjellige årsaker ikke kan eller vil delta i? Rett under overflaten lurer alltid en kulten følelse av å gå glipp av noe – at andre kanskje har noe som moralisten selv ikke har.

Frykten er ikke ubegrunnet, for det har de andre som regel. Selv holder Spigseth seg helst innendørs på 17. mai, og det er ikke like enkelt å takle som andre muligens innbiller seg. Ikke så rart det – det må jo føles ekstra trist å ha valgt å sitte inne når man samtidig vet at andre er ute og har det hyggelig:

Selv har jeg mest sansen for «Vi som helst sitter hjemme 17. mai» og «For oss som ikke fikser 17. mai», med henholdsvis 9 og 6 medlemmer.

Jeg håper alltid at det regner 17. mai, for da blir dagen innendørs mye enklere å takle. Kanskje må jeg starte «Vi møtes på Maxi Mat i Strømstad 17. mai». Noen av oss bruker helst nasjonaldagen i Sverige, da er utvalget bedre og køene kortere. Likevel håper jeg vi sees i Strømstad i morgen.

Men for all del, det lyder selvfølgelig mye bedre når man pynter på sannheten og skyver hensynet til alle andre foran seg. Man kan nemlig fort fremstå som umoderne egoistisk når man ønsker å ødelegge hyggen for alle andre fordi man ikke har det hyggelig selv – og sånne mennesker liker sikkert ikke Reidar Spigseth heller, tenker jeg.

Så med tanke på Spigseths uegennyttige innspill i årets 17.mai-debatt, får vi håpe at værmeldingene holder stikk og at det blir regn i morgen. For da blir det mye lettere for Reidar Spigseth personlig å takle at han selv har valgt å la være å feire fordi han ikke liker alle andres måte å feire på.

Forsåvidt er det vel ikke stort å si på det valget, når det kommer til stykket – hvis jeg fremsto som avkledd når jeg egentlig var påkledd hadde jeg nok valgt å holde meg innendørs jeg også.

Dagsavisen: Fy for 17. mai