Han er brun, men ikke dum. Beskrivelsen er ikke min. Det var slik Yousuf Gilani beskrev seg selv i et intervju med Drammens Tidende (DT) to år etter den forrige skandalen han var involvert i. I 2007 avslørte lokalavisen at personer i rusmiljøet hadde fått tilbud om en femtilapp og en kebab for å stemme Arbeiderpartiet. En av dem tok pengene, kastet den forhåndsutfylte stemmeseddelen med et kryss foran navnet Yousuf Gilani –  og stemte FrP. Dette var første gang folk over hele landet for alvor ble oppmerksom på Gilani, samt maktspillet og posisjoneringen som følger i hans kjølvann. Nå har han erklært seg inhabil  i en alvorlig korrupsjonssak som ryster Drammen kommune. Da, som nå, trekkes hans egen familie inn i saken. Da, som nå, er han selvsagt helt uskyldig, da som nå øker mistanken om at han sier en ting, men gjør noe annet.

Yousuf Gilani (V)

Han ynder å profilere seg som en brobygger mellom ulike trossamfunn og kulturer og fikk senest i 2014 ALDE-prisen  for sitt arbeid. Brobyggerstrategien har vist seg å bære frukter, i byen som tidligere var kjent som Norges styggeste veikryss, og for motorveibrua som går tvers over byen. Jeg er villig til å tro ham når han engasjert snakker om sitt store brobyggerprosjekt, men jeg klarer ikke å fri meg fra mistanken om at hans aller viktigste prosjekt er å bygge Yousuf Gilani og at han er villig til å gjøre det som er nødvendig for både å tilegne seg makt, og beholde den. Hans politiske karriere startet med at han ville skifte ut gardinene i klasserommet, og han har aldri lagt skjul på at han drømmer om en plass på stortinget.

Stortingsplass ble det ikke i 2013. Neste mulighet er i 2017, men for å bli innvalgt fra Buskerud må han blir Venstres førstekandidat og partiet må gjøre et knallvalg. For en med ambisjoner om en topp-plassering må de ha vært en stor personlig og politisk seier da han etter lokalvalget i fjor overraskende ble Drammens første flerkulturelle varaordfører. En posisjon uten reell politisk makt, men en utmekret talerstol for en som vil posisjonere seg selv. At det var FrP som åpnet varaordførerdøren for ham er ved første øyekast en gåte, for det er ikke mer enn seks år siden FrP kåret ham til landets versting på sin egen snikislamiseringsliste! Hvordan er en slik snuoperasjon mulig?

ANNONSE

Oppvekst

Yousuf Gilani er født i Norge i 1972. Den første norsk-pakistanske gutten født i Norge. I følge ham selv. Når vi vet at de første pakistanske arbeidsinnvandrerne kom til Norge i 1967 er det en påstand som åpenbart må tas med en stor klype salt, men han liker å skryte av det. På kandidatpresentasjonen  hos Buskerud Venstre står dette tvilsomme faktum aller øverst. Han var den yngste av seks barn som ble med flyttelasset fra Lier til drabantbyen Fjell i Drammen i 1977. I følge et portrettintervju i DT fra 2005 hadde brødrene hans rykte for å være tøffe gutter. «Lille-Gilani» skal ha utviklet seg til å bli en liten festløve, som heller ikke sa nei til noe godt å drikke i helgene. Han spilte fotball sammen med sin bestekompis Kadafi Zaman (nå i TV2) som også var aktiv i AP. Yousuf er en kjekk kar, og var populær blant jentene. Det ble tid til noen kjærester, også noen norske, men selv om foreldrene i følge Gilani var liberale, visste han at de forventet at han skulle finne en pakistansk pike å gifte seg med.

Det gjorde han også etter alle kunstens regler i 2001, men ikke uten å ha jobbet for det. Tre år brukte han i følge Kadafi Zaman på å overtale foreldrene sine til å få lov til gifte seg av kjærlighet. Hvor liberale foreldrene hans egentlig er kan derfor sikkert diskuteres. 1200 gjester fra fjern og nær skal ha deltatt på den fem dager lange bryllupsfesten da ha giftet seg med Oslojenta Selma, og med henne har han i dag to barn. Gilani har i følge Wikipedia 1.avd jus og er utdannet allmennlærer. På 90-tallet gjorde «Lille-Gilani» ser bemerket i Drammen, som en av initiativtakerne og frontfigurene i NFG, Non Fighting Generation, og han skal ha tatt initiativet til å starte den første  Cricketklubben i Drammen i 1996. Høsten 1999 ble han 26 år gammel innvalgt i Drammen bystyre  for AP. Bare noen måneder senere dukket navnet hans opp i en større avis for første gang. Året var 2000 og Gilani jobbet som lærer ved Galterud skole i Drammen og uttalte seg i VG (papir) kraftfullt mot ordningen ved Fjell skole hvor de hadde opprettet egne innvandrerklasser, eller «språkhomogene klasser» som det het. Bakgrunnen for ordningen var at skolen slet med elever som ikke kunnet et ord norsk når de startet på skolen, til tross for at mange av dem var både annen- og tredjegenerasjons innvandrere. Gilani mente dette var feil medisin, at foreldrene hadde sviktet og at ordningen bidro til segregering. En bra start på et liv i offentlighetens lys, og Drammen gikk bort fra ordningen fra høsten 2003

Vold mot svogeren

Fortsettelsen var ikke like bra for den ambisiøse politikeren, og for første gang trekkes hans egen familie inn i bildet. Til tross for å ha holdt en rekke foredrag om anti-vold og selv hadde jobbet aktivt med voldsforebyggende tiltak i Drammen i flere år gikk han selv langt over streken under en familiekrangel rett etter valget i 1999 da han sparket og slo sin svoger så voldsomt at vedkommende brakk nesa og ble sykemeldt i tre uker. Til sitt forsvar må nevnes at svogeren skal ha mishandlet sin kone, altså Gilanis søster, fra rett etter at det arrangerte ekteskapet ble innledet i 1996, frem til dagen det smalt. Hun fikk med andre ord ikke velge ektefelle selv av foreldrene. Trolig fikk konemishandleren som fortjent, men det gjør ikke Gilani til en helt. Han hadde selv hatt kjennskap til mishandlingen i tre år uten å gripe inn fordi han fryktet at svogeren «ville miste ansikt i miljøet» om forholdet ble kjent. Gilani ble dømt til fem måneder fengsel, hvorav to gjøres ubetinget. Dette kunne ha vært slutten på hans politiske karriere, og det var også de som mente han ikke burde få fortsette som lærer, men det gjorde han. I hvert fall i ett år til.

Plan B

Denne hendelsen, og to runder i retten, må ha vært tungt å svelge for Gilani og han må ha forstått at det lokale Arbeiderpartilaget så alvorlig på saken og kanskje ville droppe ham fra bystyrelisten året etter. Drammens Tidende publiserte den 25.januar 2002 en sak http://www.dt.no/nyheter/gilani-hardt-presset/s/2-2.1748-1.2920595 som levnet ham liten ære. Han var nødt til å legge voldssaken bak seg. Han trengte positiv medieoppmerksomhet. Han trengte en plan b. Han trengte en ny talerstol, og han fant den. Allerede to dager etter den stygge saken i lokalavisen ser han sitt snitt til å komme på offensiven etter at hele Norden en uke tidligere hadde blitt rystet av drapet på den unge svenske sosialdemokratiske politikeren Fadime Sahindal. Gilani klinker til mot æresdrap og tonen er satt. Allerede dagen etter skriver skriver Stavangeravisen Aftenbladet en sak om unge innvandrere som gjør felles front mot æresdrap, tvangsekteskap og omskjæring. Yousuf Gilani får hederlig  omtale. Men hvorfor Aftenbladet? Fordi det var der hans bestevenn Kadafi Zaman nå jobbet, og det var han som skrev saken.

Innvandrertalsmann

I 2002 fanger DT første gang opp rykter om at noen er i ferd med å starte et eget innvandrerparti i Drammen og Yousuf Gilanis navn blir nevnt, men ingenting skjer. 30.juli 2002 får han på nytt omtale, denne gang med et krav om at muslimer som soner i norske fengsler må få halal-kjøtt. På nytt er det Aftenbladet som bringer saken, og på nytt heter journalisten Kadafi Zaman. Denne PR-kampanjen bærer frukter for samme år blir Gilani leder av Drammen innvandrerråd og han bruker sin nye status flittig. Mange av utspillene skal han ha ære for, som å holde debatten om innvandrerkvinnenes rettigheter  i folks bevissthet.

Nominasjonskomiteen i Drammen Arbeiderparti er åpenbart usikre på hva de skal gjøre med den frittalende og voldsdømte politikeren, men han får til slutt plass på bystyrelisten til valget i 2003. Riktignok kun på en beskjeden 26. plass, men da valgresultatet ble kjent sto Gilani der som en av valgets  vinnere og kunne fortsette arbeidet med prosjekt Gilani. En herlig revansje etter dårlig behandling i nominasjonsprosessen, mente han da, som nå.

Sammen med Zaman

Gilani begynte var for alvor tilbake. Han uttalte seg som AP-politiker eller som leder av Drammen innvandrerråd, og han hadde fått ny jobb i Oslo kommune. Ingen skal si annet enn at han jobbet hardt. Bare noen måneder etter valget fikk han oppmerksomhet da det ble kjent at han som leder av innvandrerrådet hadde invitert nynazister  på middag! Denne gangen var det VG som hadde saken, og ikke Aftenbladet, men journalisten var det samme. Kadafi Zaman. That’s what friends are for. Gilani fortsetter dobbeltkjøret og i 2004 skvetter mange da de hører om en kar i Drammen som mener Norge må få sin egen imamskole. Vår brobygger i Drammen har slått til igjen.

I forbindelse med stortingsvalget i 2005 blir det for alvor hett rundt ørene hans igjen, og på nytt tester han tålmodigheten og takhøyden innad i Arbeiderpartiet. En måned før valget blir det kjent at han er tilbudt jobben som rektor ved en friskole i Drammen som konvertitten Trond Ali Linstad ønsker å starte. Året før måtte han stenge Urtehagen skole  i Oslo, men Linstad mente Drammen trengte en skole hvor kristendomsundervisning ble byttet ut med innføring i islam, og arabisk sto på timeplanen. Gilani hadde, som leder av innvandrerrådet, deltatt på oppstartsmøte og skal i følge DT (papir) ha vært smigret, men etter press fra Ap hadde han avslått tilbudet.

Løs kanon

Noen uker senere fikk mange i Drammen kaffen i vrangstrupen da de leste at Gilani bisto FrP med å komme i kontakt med byens innvandrermiljø. Angivelig uten å ha klarert det med styret i  i rådet, og i hvert fall uten å ha fortalt om det til noen i Ap. Han hevdet han hadde på seg «Innvandrerråd-hatten» men det var flere i det lokale Ap-laget som reagerte kraftig  da de leste om saken. I sine offisielle uttalelser tonet Ap ned konflikten, men det var bare fordi det kun var dager igjen til valget og at partiet ikke trengte en skandale. Sannheten er at det var så vidt han ikke ble ekskludert, men Gilani overlevde enda en gang. Samtidig forsto han meget godt at tilliten innad i partiet var tynnslitt, og at han trolig aldri ville få ett toppverv i Ap. 2006 var ikke mange dager gammelt før ryktet om et nytt parti – Unionspartiet  begynte å versere. DT hadde kilder som mente Gilani var partiets toppkandidat, sammen med sin kamerat Nasir Gondal fra SV. Gilani fossror og forsikrer at han er lykkelig i  i Arbeiderpartiet, men at det er som leder av Drammen innvandrerråd har han hjulpet «noen». Den lokale FrP-representanten Lavrans Kierulf advarer i sterke ordelag om et eget parti for innvandrere og fryktet at ekstreme fundamentalistiske menigheter i Drammen kunne stå i kulissene. Unionspartiet ser aldri dagens lys. Noen dager etter bråket med Unionspartiet er det på’n igjen. Buskerud Frp hadde invitert lederen av Drammen innvandrerråd til å si noe om «Frp sett fra en innvandrers ståsted». Arbeiderpartiet gikk i svart. Igjen, og Gilani trakk seg.

Luftslott og FrP-kontakter

Apropos FrP. Sentral i FrP i Drammen på denne tiden var Gilanis kamerat og daværende fylkesformann i Buskerud FrP, senere stortingsrepresentant Jørund Rytman, og det var han som hadde spurt Gilani om hjelp til dette valgkamparrangementet året før og om å holde foredrag på årsmøtet. Senere i 2006 fikk Gilani betalt. Da ble han styreleder i firmaet Livsstilsservice A/S hvor Rytman var hovedeier. I tillegg satt Lavrans Kierulf i styret. Det er ikke så ofte man ser Gilani skryte av seg selv i pressen, men her gjorde han et unntak. Til DT (papir) sa han; «Dette tar jeg som en tillitserklæring og et tegn på at de ser på meg som en samlende person som har tillit i forskjellige partier og miljøer» og tilføyde at firmaet «lå an til å hale inn en gigantkontrakt takket være hans nettverk i Norge og Sørøst Asia». Hva som skjedde med gigantkontrakten og om selskapet i det hele tatt eksisterer vet jeg ikke, men nettsiden er i hvert fall nede. Det jeg er helt sikker på, er at mange i Drammen lo rått da de så Gilani omtale seg selv som en samlende person.

På høsten 2006 bryter det ut bråk i Drammen innvandrerråd  da årsmøtet blir forsøkt kuppet. Et av medlemmene som tok turen til årsmøtet er SVs Nasir Gondal, – han fra Unionspartiet, Gilanis «venn». Han er medlem av trossamfunnet Jammaat-E-Ahl-e-Sunnat som skal ha 500 medlemmer men aldri er blitt invitert med i innvandrerrådet. DT forsøker finne ut hva som egentlig skjedde, men klarer det ikke. Det er i det hele tatt høyst uklart hvilke trossamfunn Drammen innvandrerråd representerer. Et bedre navn hadde kanskje vært Drammen «Jallaråd». Gilani settes under press og bestemmer seg plutselig  for at nok er nok og trekker seg. Avgangen som leder har ingenting med det turbulente årsmøtet å gjøre, sier han. Kanskje visste han allerede noe ingen andre visste om rådets regnskap?

Cricket

I november smeller det igjen. Gilani sammenligner menigheten Levende Ord  med al-Qaida, og kritiserer helt åpenlyst sin egen gruppeleder i Drammen bystyre Tore E. Hansen. Slike utspill imponerer ikke partiets nominasjonskomité. Det er åpenbart at konfliktnivået innad i partiet er høyt, men Gilani er ikke helt venneløs i AP og blir pånytt nominert til bystyreliste i forkant av lokalvalget i 2007. På nytt langt nede på lista, på en 27. plass. Da er det bare en ting å gjøre. Jobbe hardt og mobilisere velgerne, og det gjør Gilani på sin helt egen og ofte oppsiktsvekkende måte.

I Drammen er alle stolte av byens fotballag Strømsgodset. De spiller hjemmekampene på Marienlyst stadion. Det gjorde de i 2007, det gjør de i dag, men det hadde de ikke gjort om Gilani hadde fått viljen sin! En kald februardag i 2007 tar han med seg cricket-utstyr og en journalist bort på stadion og foreslår å gjøre Marienlyst  til et nasjonalanlegg for cricket! Mente han det seriøst? Ikke vet jeg, men han ble lagt merke til i cricketkretser for plutselig var han nestleder i Norges Cricketforbund før han i en periode overtok som generalsekretær, og vips var han ekspertkommentator på Eurosport også! Han skryter fremdeles av det på sin twitterkonto.

«Større enn partiet»

Noen ganger er det ikke mulig å begripe hva Gilani vil oppnå, annet enn å lage bråk og komme i media. Hvorfor vil en person som «lever farlig» i et parti snaue to måneder før et valg gå ut og kritisere sitt eget parti for å ha sviktet i integreringspolitikken? Ikke overraskende fikk han støtte fra FrP, men lite oppmuntring fra strategene på Youngstorget. Var det for å vise «grunnfjellet» blant innvandrerne i Drammen at han var uredd? At han var sin egen herre? At han var «større enn partiet?» Hvordan skulle han klare å få nok personstemmer og kryss til å bli gjenvalgt for et parti som egentlig bare ville bli kvitt ham? Han visste han hadde mange venner, men fiendene var også mange, selv blant byens innvandrere. Innvandrerrådet hadde han gitt opp, og det var mange dyktige kandidater med innvandrerbakgrunn på partienes lister. Var han i ferd med å bli desperat?

Var det han som hadde bedt om hjelp til å hanke inn personstemmer, om så mot betaling, eller var det slekt og familie som uten å bli spurt stilte opp for ham for å redde hans og familiens ære? Saken bør være kjent, særlig gitt det faktum at Gilani og hans familie på nytt knyttes til en skandale i Drammen, men jeg nevner allikevel sider ved saken de fleste har glemt. Gilani mente seg utsatt for en svertekampanje under valgkampen og at det påståtte valgfusket var iscenesatt av politiske motstandere. Blant annet anmeldte han tre slektninger av den 18 år gamle bystyrepolitiker Aisha Ahmed for ærekrenkelse, blant dem hennes onkel, Gilanis «venn» Nasir Gondal. I følge VG var det oppstått uvennskap mellom Gilani og de tre anmeldte i forbindelse med en påstått forbrytelse som var under etterforskning i Drammen. Ahmed-familien mente forbrytelsen var oppdiktet, men Gilani skal ha forsøkt å beskytte det angivelige offeret. Gondal svarte med å varsle millionsøksmål mot Gilani. Politiet henla saken på grunn av bevisets stilling, valget ble godkjent, og trolig er det bare en håndfull personer i Drammen som vet hva som egentlig skjedde, og det ble nesten stille. I hvert fall noen uker.

Ap fikk nok

Rett etter valget ble det kjent av regnskapet til Drammen innvandrerråd for 2005 og 2006 ikke hadde blitt godkjent  av Buskerud kommunerevisjon. Rådet hadde fått 234.000 av Buskerud fylkeskommune, men penger var brukt på telefon, parkeringsbøter og en advokat. Alt åpenbart i strid med reglene. Gilani mente han ikke kunne stå ansvarlig alene, men at det var det tidligere styret som samlet måtte ta belastningen. Regnskapsrotet prellet også av på Gilani, men det var et annet regnskap som til slutt fikk Arbeiderpartiet til å sette ned foten. I januar 2008 tok Gilani initiativet til at Drammen skulle gjennomføre  et innvandrerregnskap i tråd med det FrP tidligere hadde fått gjennomgå for i riksmediene! Journalist – Kadafi Zaman. Da var det slutt på Ap-karrieren. Daværende leder i Drammen AP Torgeir Michaelsen kalte ham inn på teppet  og sa at nå er det nok. Ikke hadde han betalt medlemskontingent eller partiskatt heller. Gilani kontret med at han uansett hadde tenkt  å trekke seg «fordi han hadde fått nok av beskyldninger om bråk og intern uro i partiet» og fulgte opp med å trekke rasistkortet da han hevdet han «indirekte så dette som en beskyldning om at han og andre minoritetspolitikere er en belastning for partiet».

Venstre tok imot

Jeg skal ikke forsvare Drammen AP, men for meg er det en gåte at Gilani fikk fortsette sitt useriøse solo-spill så lenge som han gjorde. Han ble også oppfordret til å trekke seg fra bystyret, men valgte å bli sittende som uavhengig representant. Det var i den perioden han ble kåret til Norges versting på Frps  snikislamiseringsliste! Hvem vil ha en slik mann i sin partigruppe? Venstre! Det gikk nemlig bare en ukes tid fra han ble utpekt til samfunnsfiende nummer 1 av Siv Jensen før han fant ut at han var Venstremann! Partiet gruppeleder Asgeir Osnes kan umulig ha åpnet en avis eller hørt på radio siden år 2000, for det gir ikke mening når han sier om Gilani at han er en redelig politiker.

Etter partibyttet har teflon-politikeren Gilani brukt tid på å bygge seg opp igjen, men de store kontroversene har uteblitt. Han blir jo eldre han også, og det er grenser for hvor mange broer en brobygger kan brenne før han blir liggende hjelpeløs i Drammenselva uten at noen kommer når han roper om hjelp. Etter flomkatastrofen i Pakistan i 2010 var han pånytt frempå og aktiv da det skulle arrangeres innsamlingsaksjon. Han overtok som leder av Drammen Venstre, og har roet seg ned. Et verv som leder av valgkomitén hos Buskerud innvandrerråd gir ham kontroll over hvem som blir innvandrernes talspersoner, uten at han selv behøver fronte rådet. Han er brun, men ikke dum og seilte inn i Drammen bystyre igjen for sin fjerde periode etter valget i 2011. Høsten 2014 var han en av initiativtakerne til en demonstrasjon  mot ekstremisme og alt har tilsynelatende vært fred og fordragelighet. Den foreløpige kronen på Gilanis politiske skaperverk var da FrP trådte til side og åpnet for at Gilani kunne bli varaordfører i Drammen etter valget i fjor høst. FrP ønsket reell makt, Gilani vil ha en posisjon og bygge seg videre mot Stortinget. Han feiret sammen med 200 av sine beste venner, blant dem Kadafi Zaman.  Pussig nok viser bildene at ingen kvinner var verdiget en plass rundt bordet da han feiret seg selv. For en som har profilert seg som talsmann for innvandrerkvinners rettigheter var det kanskje litt merkelig, med mindre han ikke er så liberal som han liker å skape inntrykk av? Han hevder jo selv at han skal være en ordfører for alle i Drammen, så her har det kanskje skjedd noe feil med invitasjonene?

Corleone

Jeg vet forresten ikke hvor fornøyd FrP er med julegaven fra Venstre for de trakk seg før jul fra det valgtekniske samarbeidet som gjorde Gilani til varaordfører bare et par måneder tidligere! Årsaken var uenighet om hvor mange flyktninger Drammen bør ta i mot. At Venstre og Gilani vil ha flere muslimer til Drammen enn Frp bør ikke overraske noen.

De færreste av oss var skikkelig i gang etter juleferien før Gilani skapte overskrifter igjen, men denne gangen hadde han ikke bedt om det, men kanskje fikk han som fortjent? Kanskje er det grenser for hvor mye skitt man kan feie under teppet uten at man snubler og faller?

I en klassisk scene i Gudfaren 3 sier Al Pacinos rollefigur Michael Corleone; Just when I thought I was out…they pull me back in

Det må ha vært noe slikt Gilani tenkte da korrupsjonssaken i Drammen begynte å rulle for noen dager siden og han ble trukket inn og erklærte seg inhabil fordi han har familiemedlemmer som skal være involvert. De fleste kjenner historien nå, men det kanskje ikke alle har reflektert over er at han i forrige periode var nestleder i byutviklingskomitéen.

På innsiden

Det er vanskelig ikke å tenke tanken: Kan han ha latt det tilflyte familiemedlemmer kunnskap om hvordan byggesaker behandles i bystyret og hvordan vanlig saksgang er? At det bare er om det kommer inn klager fra utbygger at sakene kommer til politisk behandling, og at ansatte i etaten i stor grad kan avgjøre hvilke søknader som skal godkjennes? Hva de gjorde med kunnskapen er jo ikke Gilanis ansvar…

På den annen side: Er det sannsynlig at han aldri har reflektert over at familiemedlemmer har slått seg opp som eiendomsutviklere?

Denne tanken blir enda mer påtrengende når man vet at det er en dårlig bevart hemmelighet i Drammen at den siktede mannen er en av Yousufs brødre.

Når det gjelder habilitet: Har han selv behandlet overordnede reguleringssaker der han må ha visst at familiemedlemmer hadde eierinteresser, uten å ha erklært seg inhabil?

Svarene på disse spørsmålene avgjør om Gilani forblir en passiv tilskuer eller trekkes inn i saken.

Det er fristende å skrive snipp snapp snute, men ingen vet når Gilani er ute.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629