Kommentar

Samtidig med markeringen av femårsdagen for 911 sender NRK Brennpunkt et intervju med imam Zulqarnain Sakandar Madni der han sier at Al Qaida er løgn og forbannet dikt. Det var amerikanerne selv som gjorde det.

Man skulle tro det ville få andre representanter til å forsøke å dempe uttalelsene, men nei: Det motsatte skjer.

Nå får han støtte fra flere imamer i Oslo som ikke tror at muslimer kan stå bak terrorhandlingene, skriver Aften.
– Det finnes ingen håndfaste bevis. Jeg tror ikke at muslimer kan stå bak angrepene fordi de ikke har ressurser eller egenskaper til å utføre så profesjonelle angrep. I tillegg er det imot islams lære å drepe sivile på denne måten, sier imam i Islamic Cultural Center, Hafiz Mehboob-ur-Rehman til avisen.

Han vil ikke beskylde USA før det finnes bevis, men samtidig mener han at videobevisene mot Osama bin Laden kan være falske, og støtter imam Sakandar i at det slett ikke er sikkert at Al-Qaida-nettverket er finnes. (nrk)

Men også Muslimsk studentsamfunn er med på ferden.

Awais Mushtaq, talsperson for paraplyorganisasjonen Muslimsk studentsamfunn, støtter imamene som tviler på om muslimer sto bak angrepene på tvillingtårnene i New York, skriver Aftenposten.

– Denne teorien er ikke ny. Men tvilen om hvem som sto bak, er der fortsatt. Det foreligger ingen håndfaste bevis, jeg vil si at det er indisier. Det vi vet om Al-Qaida er det vi har hørt gjennom mediene, sier Mushtaq.

Disse uttalelsene må hittil være rekord i evnen til å skade seg selv. De er ødeleggende for nordmenns tillit både på grunn av innhold, og på grunn av tidspunkt. De vitner om at muslimske talsmenn lever i en osteklokke, helt uten kontakt med samfunnet rundt seg.

Men når vi sier «muslimer» tror vi det i hovedsak gjelder sunni-muslimer, hvorav de fleste er pakistanske.

En shia ville aldri funnet på å si at Irak var en million ganger bedre under Saddam, slik Sakander Madni sa til NRK:

Det er den lettvinte omgangen med alvorlige spørsmål som gjør inntrykk. Dette virker å være totalt ansvarsløse mennesker.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen sa på Dagsrevyen at uttalelsene er meget skadelige for nordmenns syn på muslimer. Han fikk utrolig nok spørsmålet om det kunne føre til mer fremmedfrykt og rasisme blant nordmenn. Spørsmålet er avslørende for NRK-journalisten: at nordmenn reagerer på vanvittige påstander, er utslag av rasisme!

Det vitner om en mangel på bakkekontakt.

Så fulgte ny talsmann for Islamsk Råd, den tidligere studentrepresentanten Mohammed Osman Rana, som virker mer opptatt av sitt utseende enn fornuften i det han sier. Rana valgte å se kritikken som et angrep på ytringsfriheten. Jon Gelius spurte ham gjentatte ganger om han fordømte uttalelsene til imamene, men Rana nektet å svare. Det minnet litt om da Zahid Mukhtar nektet å ta avstand fra drapet på Theo van Gogh under Dagsnytt Atten.

Gelius ble irritert, men det interessante er: vil det avføde noen erkjennelse? Vi er redd man i neste omgang er tilbake til utgangspunktet, der man agerer enfoldig og velvillig. Men for hver gang stiger ubehaget, og fasaden blir vanskeligere å opprettholde.

Hva skulle man si? Det Hanssen og Gelius forsøkte på: Dette har ikke noe i et demokratisk samfunn å gjøre. Det er totalt uakseptabelt. Slike oppfatninger er livsfarlige: de bekrefter islamistenes propaganda om at det er muslimer mot Vesten. Men USA og Vesten fremstilles som skurkene. Det er fri bane for «selvforsvar». Dette resonnementet begynner vanlige folk å forstå. Også statsråd Hanssen, men han står nokså alene, hvis man ser bort fra FrP.