Nytt

For å summere opp reaksjonen fra den muslimske delen av publikum i Vika kino torsdag 25. november (dvs. de som tok mikrofonen):

I møte med kritikk av «ekstreme» (både virkelig ekstreme, og det som er «ekstremt» i forhold til vestlige samfunn), eller det vi enkelt kan kalle åpenbart negative/problematiske sider med islam, velger muslimer å – istedenfor å stå sammen med kritikerne – å ta kritikken som et generelt angrep på islam, og begynne med apologetisme, bortforklaringer og anklager om «islamofobi», eller «jammen se på kristendommen/vesten» tåkelegging.

Etter filmen ble det eksplisitt og gjentatte ganger poengtert fra kommentatorene i panelet at dette dreide seg om en kritikk av Det Muslimske Brorskap (DMB), og at det IKKE var en kritikk av religionen islam.

Noe annet som ble poengtert (enten det var i filmen eller i kommentarene – jeg husker ikke) var at hijab både var et fenomen som muslimbrødrene presset gjennom («merkelappen» som den ble referert til som), men at det også var muslimer som bar hijab av egen vilje eller helt andre årsaker.

Likevel bar det løs:

«VESTLIGE BRILLER»

Førstemann ut «hadde en annen vinkel» og syntes filmen var «en stereotype som har herjet i vesten siden 11/9 2001», og ble forferdet over at han måtte begrense seg til ett spørsmål. Han lurte på om frykten kun gjaldt at islamistene skulle ta over vesten med sine ideologier, noe han «betraktet som tull», og mente vi måtte «se verden med noe annet enn vestlige briller».

Altså, i møte med en kritikk av DMB så begynner man å bortforklare og okke seg om «stereotyper». Al-Kubaisi svarte at dette også gjaldt 8 millioner kristne i Egypt samt mange muslimer, og at det i den muslimske verdenen var to fronter: de som var mot islamisme, og de som var for. Det var mao ikke noe som «kun ble sett gjennom vestlige briller».

BASIM GHOZLAN

Neste muslim ut var Basim Ghozlan, som kritiserte panelet for å ikke inneholde noen «islameksperter» eller «islamforskere» og at det bare var «én farge som kom med beskyldninger»; at ingen kunne komme med motkritikk. Så gikk kritikken videre på at «halve filmen var om hijab; hijab handler om alle muslimer, også min kone – som ikke har noe med muslimbrødrene eller andre muslimske organisasjoner [å gjøre]». Neste halvpart var visstnok kritikkverdig fordi den bare handlet «om folk som snakket OM muslimbrødrene» og at det bare var små biter der muslimbrødrene snakket om seg selv. Han stilte spørsmålet om dette derfor var noe å bli klok av. Videre at «disse sitatene var faktisk misbrukt» og at han «så også dårlig oversettelse» og sa videre «som jeg skal stå for, at ‘muslimske brødrene skal ta KONTROLL over Europa’, hvor han IKKE sa det – så det var dårlig oversettelse».

Tvedt kommenterte at dette var en film om DMB; et politisk prosjekt, og ikke om islam generelt, og at man derfor ikke trengte «islameksperter» til å kommentere den.

Videre ble tvilen om oversettelsen selv satt i tvil, og folk i publikum (som tydeligvis kunne arabisk) sa seg uenig i at det var dårlig oversatt.

Ghozlan repliserte: «Det stod at ‘muslimer skal ta KONTROLL over vesten’ – det sa han ikke – han sa ‘det tar lang tid at folk i vesten skal FORSTÅ'»

Jammen DA så! Da er jo hele dokumentaren åpenbart bare å forkaste! Ikke at det er tvil om at de planlegger å ta over vesten, det er bare ikke innenfor det tidsperspektivet som forespeiles. Folk reagerte med mild latter. Ikke av typen ‘vi ler med deg’, men ‘vi ler av deg’.

Litt senere kommenterte al-Kubaisi det slik jeg også ser det: «Hvis dette er feil og hvis det du har sett ikke er riktig, hvorfor forsvarer du muslimbrødre?» og lurte på hvorfor reaksjonen var å si at dette var propaganda. Han kommenterte også at «eksperter har snakket i mange år» på etterlysningen etter «islamekspertene», og hentydet til at man nå måtte kunne få høre den andre siden.

Han etterlyste også hvor kritikken av Yusuf al-Qaradawi var (for hans uttalelser om å erobre Europa – et MEMRI-klipp som ble vist i filmen) blant de «moderate» som ellers påstod å ikke være muslimbrødre. Man kunne ikke si: «Vi er uenig i dette, men vi er enig om mange ting. Mange nynazister sier det samme: vi er uenig i Hitlers prosjekt om å utrydde jøder, men resten av tingene er riktige».

Dette er ikke noe nytt fra Ghozlan sin side, forøvrig. Når Hamas sitt «barne-TV»-program oppfordret til å drepe dansker, var han ute og skulle bortforklare og uskadeliggjøre det, ISTEDENFOR å kritisere Hamas for å ha kommet med dette usmakelige påfunnet:

««Drepe» kan være koseord: Basim Ghozlan mener nordmenn har misforstått oppfordringen om å drepe på Hamas’ barne-TV.» (2008)

Igjen formelen: kritikk av problematiske aspekter ved islam, gjerne noe såkalte «ekstreme/perverterte tolkninger av islam» står for, skal ikke kritiseres, men BORTFORKLARES siden det faktisk da kan brukes til å kritisere islam; at det faktisk kunne finnes kritikkverdige aspekter ved islam! For all del: dette må jo unngås! Da er det bedre å motsette seg kritikken, ta parti med de ekstreme, og hutre om stigmatisering og islamofobi. Skjønn det den som vil/kan.

USMAN RANA

Usman Rana kjørte så på:
«Jeg er overrasket over at du virker så besatt av Det Muslimske Brorskapet; at du tolker alt inn i en kontekst av Det Muslimske Brorskapet», og senere: «Skjønner du at din film er meget konspiratorisk og paranoid», noe som ble møtt med massiv buing(!) og opprør fra publikum – og jeg gikk glipp av hva han sa der før levenet ga seg og han fortsatte med «jeg synes at filmen din er faktisk islamofobisk» før han avsluttet med «og et makkverk uten like». Visse i publikum besvarte ham med å rope «tullebukk!», noe som sikkert kan sies å være udannet, men vel fortjent.

Det var helt klart noen anklager om noe konspirativt rundt al-Kubaisis søkelys på DMB. Altså: Istedenfor å ta til seg kritikken av DMB – eller å stå sammen med kritikerne, så blir det å ANGRIPE kritikeren og hevde det er et generelt angrep på islam – «islamofobisk», og kjøre de vanlige konspirasjonsteorianklagene.

Litt tidligere i kommentaren sin viste Rana ellers til at Maryam Rajavi (den iranske opposisjonelle) brukte hijab og pløyde videre om at hun jo var shiamuslim: «du overser at det finnes både sufimuslimer, shiamuslimer» og spurte det jeg antar var sarkastisk om: «Er shia en del av DMB? Er sufier også en del av DMB?».

Altså:
1) Han hadde ikke fulgt med siden man eksplisitt hadde sagt at hijab var flere ting: noen ganger noe selvvalgt og uten den fjerneste kobling til DMB, og at det andre ganger var selveste «merkelappen» for Det Muslimske Brorskap.
2) Det er også interessant at sufier nevnes, siden vi jo så godt som aldri hører fra den kanten av islam; kanskje nettopp fordi de er opptatt av SPIRITUALITET, og ikke POLITISKE agendaer som kommer i konflikt med vesten og vestlige verdier? Kjent taktikk; vri fokus bort fra det virkelige problemet og konstruer stråmenn eller gjør liknende avledingsmanøvre.

Al-Kubaisi kommenterte uansett her at før den iranske revolusjonen så brukte kvinner der chador, men at Ayatollah Khomeini under påskudd av Al-Wahda Al-Islamiyya, altså pan-islamsk samarbeid/dialog – inkludert med Det Muslimske Brorskap – valgte å innføre bruk av hijab, og også oversatte Sayyid Qutb sine bøker til persisk. Altså: de adopterte symboler for islamisme.

Lily Bandehy, som er iraner, kommenterte at f.eks. Shirin Ebadi ikke brukte hijab i vesten, men måtte ta den på seg i Iran – det var rett og slett snakk om TVANG.

Hun gikk videre til angrep på islamister i vesten (dere vet, de såkalte «moderate stemmene») og at de «snakker veldig vestlig, veldig pent» og adresserte helt konkret Usman Rana, og tilføyde at de aldri turte å stå frem når det var snakk om å ta avstand fra islamsk syn på homofili, etc.

LARS GULE

Ikke muslim, men Lars Gule må jo alltid slippe til, og hadde forsåvidt en grei kommentar om at det måtte gå an å kritisere deler av filmen uten å være sympatisør med Det Muslimske Brorskapet. Fair enough.

Han etterlyste mer konkrete bevis for påstanden om at opptøyene i Frankrike kunne kobles til det DMB, og al-Kubaisi henviste til påstander om at en muslimsk paraplyorganisasjon visstnok var med på å hausse opp situasjonen. Konspirasjonsanklager? Tja, danske imamer som reiser rundt i Midt-Østen med både ekte og falske Mo’-karikaturer, anyone..? Likevel kanskje ikke direkte, solid underbygget i filmen, så det må tas som en grei kritikk.

Al-Kubaisi bemerket uansett at dette ikke var hans egne påstander, men derimot noe franske forskere hadde kommet med, og at Lars Gule kanskje ikke burde komme og mene at han visste bedre enn de som faktisk forsket på det der nede: «Du må ikke komme å si; jeg kjenner Frankrike, jeg kjenner Frankrike bedre enn ham. Du vet alt, du vet alt du, Lars Gule».

«PEDOFILI BLANT KRISTNE PRESTER»

Avslutningsvis slapp en kvinne (med det jeg antar (via aksenten) var av innvandrerbakgrunn, men som jeg ikke vet om var muslim) til, som virkelig hadde klekket ut det hun mente var et godt motargument til problemene rundt å sende barn i koranskoler og islamske skoler: ville man sendt barn til disse pedofile kristne prestene?

Den kjente manøvren enda en gang: vri problemet bort fra det det er snakk om, og bortforklar problemer i område A med at «jammen det er problemer i B også». Elegant! DEN hadde ingen brukt før!

Noe som også er verdt å nevne: på spørsmål (fra en ikke-muslim) om hvorfor man ikke hadde omtalt «Det Muslimske Brorskaps ektefødte barn»; altså Sayyid Qutb og den trusselen som POLITISK ISLAM på mer generell basis utgjør mot vesten, svarte al-Kubaisi at det var mange saker som var uberørt (homoseksualitet, Israel, bin Laden og terrorisme) nettopp fordi de ønsket å fokusere på de som kaller seg «moderate islamister» (Tariq Ramadan m.fl., antar jeg) og hvordan de samarbeider med europeiske politikere. Å snakke om Qutb ville bli møtt med «nei, det er en gammel sak» og bortforklaringer.

Jeg tror det var lurt, fordi ellers hadde kryptoislamistene (de vanlige mediekåte, «moderate» muslimske talsmennene) fått enda mer å hausse opp påstander om «islamofobi» om.

Det var mye annet interessant som ble sagt, men dette bare for å trekke frem det jeg ser på som den erketypiske, sikkert noe generaliserte, muslimske reaksjonen. Total mangel på evne til å motta kritikk eller å være selvreflekterende og selvkritiserende, og all kritikk blir sett på som et angrep eller en forfølgelse.

Les også

-
-
-
-
-

Les også