basim.ghozlan

Hvis man skal forstå debatten mellom Fahad Qureshi fra Islam Net og de han kritiserer – Shoaib Sultan, Usman Rana, Linda Noor og Chisti, må man ha et perspektiv fra utsiden. Hvis ikke blir man halsende etter og innviklet i diskusjoner man fort mister oversikten over.

Document utga for tre år siden Christopher Caldwells bok Betraktninger over revolusjonen i Europa. Innvandring, islam og Vesten. Caldwells påviser at uansett hvor mye europeerne stritter imot så vil islams ankomst forandre Europa. Det har den allerede gjort.

Caldwell snakker ikke om aksept. Det er våre politikere, eksperter og medier som krever at vi aksepterer islam. Folk flest gjør ikke det. Men de tvinges til å forandre deres liv likevel, sier Caldwell.

ANNONSE

Ta bare synet på segregering: Den skjer på boligmarkedet. Når det blir for mange av “dem” i et område, flytter nordmenn. De som har ressurser til det. Når det blir for mange på skolen, sender norske foreldre – og andre utenlandske – sine barn andre steder.

Gymnastikk og særlig svømming utmerker seg ved at muslimske jenter, – hvis de skal integreres, må få være iført heldekkende klær, eller helst trene segregert.

Bak disse kravene ligger et syn på kvinner og kropp som adskiller seg radikalt fra vestlig tradisjon og modernitet.

Våre medier og eksperter tør ikke en gang nærme seg det underliggende synet på kvinner og kropp. Man har latt seg integrere i fredens og inkluderingens navn. Slik overtar islam gradvis definisjonen av normalitet.

Det politiske språk forfaller og blir meningsløst når integrering betyr segregering. Men det er det i økende grad gjør.

Skal man forstå problemets dybde og omfang må man gå til intellektuelle med bakgrunn i den islamske/orientalske verden som også er borgere av Vesten. Syriske Adonis er en av dem. Den lille boken Vold og islam er en perle. En mørk perle.

Islams ødeleggelse ligger innebygget fra grunnleggelsen av:

Den tradisjonelle islamske tenkningen har alltid vært fiendtlig og hatefullt innstilt til filosofien. Her kommer vi tilbake til volden som historie, som tekning, som praksis og som verdensbilde. Den filosofiske tekningen har ingen plass, for Åpenbaringen, som jeg har sagt og gjentatt mange ganger, slår fast at muslimenes profet er profetenes segl, at han har ytret de siste sannheter, at mennesket ikke har noe mer å si eller tilføye. Og hvis man viderefører resonnementet, kan man gå så langt som til å si at Gud selv ikke har noe mer å si og tilføye til det han allerede har uttalt, for Han har sagt Sitt siste ord til Sin siste profet. Fra kulturens synsvinkel:

1 Det er bare én Gud. Det er islams Gud.

2. Han er den som skaper og gir form. Han er altså den eneste Skaperen.

3. Det er én bok. Det er Koranen.

4. Det er bare ett univers, det er muslimenes. Det er ikke rom for andre trosretninger eller andre trosretninger i det muslimske samfunnet.

5. Verden må islamiseres for det finnes bare én religion, og det er islam. Og dessuten, når du sier “det er bare én gud”, dreier det seg ikke om en hvilken som helst gud. Det er en eneste gud, slik det er et eneste kulturelt univers. Enkeltmennesket som lever der må være muslim, ellers fordømmes han som overløper. Og avvisningen av den andre, den ikke-troende, medfører at det ikke finnes noen likeverdighet.

Volden ligger innebygget i det lukkede systemet. Når religionen påberoper seg å være den eneste, som skal underlegge seg hele verden, går den til krig mot verden og andre måter å oppfatte verden på. Derav volden i islam. Derav forfølgelsen av annerledestenkende, også innen religionen.

Marxismen har noe lignende. Kommunismen hadde en dogmatisk rigiditet innebygget som gjorde at man gikk til krig mot hverandre fordi man var overbevist om at det var en selv som hadde den riktige fortolkning av budskapet. De andre var kjettere. Stalin drepte flere sosialister og anarkister i den spanske borgerkrig enn Franco, sies det.

Stalins utrenskninger var ikke utslag av en personlig patologi. Den var en konsekvens av bolsjevikenes historieoppfattelse og samfunnssyn. Terroren begynte under Lenin.

Tilsvarende er islams vold ikke utslag av at noen har misforstått islam. Den springer ut av kildene.

Når Jens Stoltenberg i intervju med Dagens Næringslivs Tore Gjerstad nektet å omtale IS som ideologisk fenomen, men kun ville snakke om enkeltindivider, demonstrerer han en sosialists dype motvilje mot å se ideologiens voldspotensial.

Islam burde ikke vært noen match for Vestens intellektuelle, men det ser vi at den er. Svært få tør å si det som er åpenbart for en med historisk og filosofisk skolering: Islam selvdestruerer. Hvis Vesten ikke foretar seg noe vil den rive vestlige samfunn med seg.

Hittil har Vesten stått skrekkslagne, paralysert og snakker som i transe: Dette skal nok gå bra.

Fahad Qureshi har et overtak på sine kritikere: Han står, som han ganske riktig sier, for tradisjonell sunni-islam. Han bygger på de fire lovskolene. De tre andre forsøker å forene norske verdier med islam. Det er umulig uten å bryte med islams fundamentale prinsipper. Qureshi kan derfor med letthet påvise at de bryter. De andre tør ikke ta skrittet fullt ut og innrømme dette. De blir stående i en mellomposisjon.

De norske samfunnsvokterne er på Noor, Sultan, Usman Rana og Chistis side. Tilsynelatende har de overmakten. Men en ting er hva muslimer sier utad, noe annet er hva de sier innad. De forstår hva som forventes for å bli godtatt i det norske samfunnet, men det kan godt være de har helt andre holdninger som går dypere og ikke forandres.

Når de ser Erdogan seire og nedkjempe sine fiender og anklage Vesten, føler de sympati og kanskje stolthet.

basim.ghozlan

                                         Foto: Basim Ghozlan kan smile hele veien til banken.

Forstander i Rabita-moskeen, Basim Ghozlan, symboliserer denne dobbeltheten: Han påsto i helgen at det ikke fantes uoverstigelige motsetninger mellom å være en god muslim og en god norsk borger. Men hva med ytringsfriheten, spurte Espen Goffeng, i Dagsnytt 18. – Jeg er helt for ytringsfrihet, sa Ghozlan, og la til: – Bortsett fra ytringer som krenker religionen.

Han trakk parallellen til injurier. Slik det er straffbart å injuriere noen, bør det være straffbart å fornærme religionen.

Lovskoler tenker i paralleller. Det er det Ghozlan gjør. For ham er dette en helt logisk slutning: Å krenke en persons religiøse følelser er kanskje enda mer alvorlig enn å krenke personen. For religionen er det mest dyrebare.

– Vi vet alle hva som er krenkelse, sa Ghozlan. – Vi kjenner det igjen når vi ser det.

Ja, en troende gjør det, men for en ikke-troende blir det meningsløst.

Qureshi griper fatt i akkurat denne sammenhengen: Å skille mellom religion og politikk slik Vesten gjør, gir ikke mening innen islam. Den som påstår noe annet, er ikke muslim.

Det er det samme Ghozlan sier når han freidig påstår at det er like alvorlig å injuriere en religion som en person, og at vi alle vet hva som er en fornærmelse når vi ser den.

Ghozlan benytter sin posisjon i samfunnet, som medier og politikere har gitt ham, til å ta innersvingen på det norske systemet. Og de tør ikke arrestere ham. Espen Goffeng forsøkte, med å si at ytringsfrihet blir meningsløs hvis den kun skal gjelde det vi er enige om.

Ghozlan kommer til dekket bord. Det er forvalterne av norsk offentlighet og politikk som har utmeislet oppfattelsen av at det ikke er noen uoverstigelig motsetning mellom islam og vestlig demokrati. Det er kun snakk om justeringer. Begge veier. Linda Noor, Shoaib Sultan, Usman Rana og Chisti foretar disse og får ros.

Deres rolle er å tilsløre motsetningene.

Spranget over til å bli demokrat er mye større. En som har tatt det er Ahmed Akkari, den danske islamist-wonderboyen som konverterte til demokratiet. Da han var gjest hos Fritt Ord for to år siden satt Linda Noor og Usman Rana i panelet. De kalte ham ”en utbrent ekstremist”.

Nå er et Noor og Rana som blir ”kjørt”. De har selv sørget for å berede grunnen for at Qureshi kan angripe dem.

De blir løpt over ende av den samme ideologien som de har forsvart. Ahmed Akkari kunne ikke bli boende i Danmark, han måtte flytte til Grønland.

Qureshi sitter med definisjonsmakten og han kan bruke “de progressives” egne meninger til å presse dem.

I konflikten mellom islam og Vesten er det bare sannheten som duger. Den er av de norske smakdsommerne  a la Jagland stemplet som hatsk. Samuel Huntington ble et skjellsord.

Fordi man selv nekter å erkjenne den største konflikten i vår tid, blir man selv overkjørt.

Man vil ikke få overblikket og forstå hvor man selv befinner seg.

Det vet Ghozlan og Qureshi.

Det norske establishment har beveget seg så langt inn i tåkeheimen at heller ikke de lenger forstår forskjellen på demokrati og islam.

Det er ille.

Vi har en lang, vanskelig tid foran oss.

 

Caldwell_framsida

 

 

 

 

 

Caldwells bok kan kjøpes direkte fra forlaget

Adonis Vold og islam fåes i bokhandelen

 

 

 

 

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629