Gjesteskribent

MdGs ordførerkandidat Shoaib Sultan har fått nok av nettroll som stiller de samme irriterende spørmålene om og om igjen om hans holdning til Islam. Så han har skrevet kronikken «I Dovregubbens Hall» i Vårt Lands «Verdidebatt» hvor han lister opp alle svar, og slår fast en gang for alle at han er fredelig muslim og tar avstand fra nesten alt som er vondt og vanskelig med Islam. Praktisk, ikke sant?

Sultan ser ut til å mene stort sett det samme (og like mye hyggelig) som Fabian Stang – slik en ordførerkandidat skal og må i Oslo. For Sultan vil være ordfører for alle, bortsett fra  Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og FrP da. Det er jo godt å ha noen å hate.

Sultan er forståelig frustrert: Vi FrP-politikere  har sloss mot løgner, bakvaskelser og røde troll i 40 år, så velkommen til politikken. Sultan sier han kan leve med drapstrusler fra høyreekstremister og IS-tilhengere, men han kan ikke lenger leve med troll. Og det er fullt forståelig at han ønsker å avslutte ubehagelige spørsmål en gang for alle – det ønsker vel alle politikere. Men la meg forklare Sultan hvorfor kritiske spørsmål hele tiden vender tilbake fra det han kaller «troll» – med en lignelse fra 70-tallet:

På 70-tallet var mange «troll» skeptiske til kommunister. Marxismen hadde sin storhetstid i Norge samtidig som den skapte diktatur, vold, undertrykkelse, krig, torturkamre og skrekkregimer over hele verden. Siden så mye faenskap skjedde under de røde fanene, og sterke grupperinger i Norge ville ha «væpna rev‘lusjon», ble folk skeptiske også til «fredelige» kommunister. Ikke fordi alle kommunister ville gripe til våpen, men fordi de var med å legitimerte en ideologi som beviselig var en risiko for fred, frihet og demokrati. De hvitvasket det kullsvarte, gjennom å ensidig hevde at Pol Pots skrekkregime og Sovjets undertrykkelse «ikke var ekte kommunisme». Men hvem bestemmer det?

Nå er overtroen islam i ferd med å få en ny storhetstid i Europa. Veldig mange vet hvordan det gikk sist gang, så mange er skeptiske på både historisk og ideologisk grunnlag. Akkurat som med kommunismen. For akkurat som kommunismen har islam vist seg voldelig, antidemokratisk og kvinnefiendtlig hvor den enn har får lov å lede an samfunnsutviklingen. Det finnes ikke et eneste velfungerende, fritt og demokratisk islamsk land i vestlig forstand, og islam har ikke skapt fred (også i vestlig forstand) noe sted på jorden i sin 1400 år lange imperialistiske historie. Det gir all grunn til bekymring og kritiske spørsmål. Men Sultan forlanger at bekymringen skal opphøre. Han er lei. Ham om det. For hans personlige islam er ikke det eneste islam vi kjenner. Er det vel?

Overfor en sånn historisk bakgrunn kan man være så «moderat» man bare vil, for man er fortsatt en del av en ideologi/religion som aldri har gjort demokratiet noen tjenester. Og man er dette helt frivillig. Man ikke være muslim. Det går an å slutte. Det er bare å si stopp, og finne noe annet og bedre å omfavne. Sekulær liberalisme er min anbefaling.

Det vil ikke Sultan. I stedet serverer han akkurat samme lamme unnskyldning som fredelige kommunister gjorde:  Noen slemminger har «kuppet» ideologien/religionen deres. Islam er fred, frihet og demokratisk, så voldsmennene representerer ikke «ekte islam» (slik voldsmenn ikke representerte ekte kommunisme). Derfor er det også helt trygt å fortsette å eksperimentere med islam i Vesten. Islam er ingen fare for Norge. Det er trygt å gjøre islam til en del av demokratiet! For islam er ikke problemet, det er alle «trollene» som er betenkt som er problemet. Kritiske spørsmål er problemet. Jasså gitt?

Men er det Shoaib Sultan sier om islam virkelig sant? Er han alene om å mene dette, eller mener flertallet av muslimer det samme som ham? Vi ser jo hvordan islam anti-integrerer seg til demokratiet i England. Sultan, Tadjik og andre fredelige, demokratiske euro-muslimer hevder konstant at de representerer ekte islam som er fredelig og hyggelig, og jeg vet at de tror på det selv. Problemet er, at nøyaktig det samme sier alle de voldelige muslimene. Og de bruker nøyaktig samme kilder for å legitimere at de har rett. Og da blir det en skummel dissonans.

Hvem vet mest om islam? Shoaib Sultan eller presteskapet i Iran og Saudi Arabia? Kan virkelig Hadja Tadjik mer om islam en den universitetsutdannede IS-lederen? Kan Børge Brende mer om islam enn det Muslimske Brorskapet?  Virkelig??! Det låter lite troverdig, bevisbyrden er blytung, og bevisene er syltynne. Alle muslimske grupperinger hever å ha definisjonsretten til islam. Alle bruker de samme kildene for å legitimere det. Og nettopp derfor er det krig overalt hvor islam dominerer.  Her er det noe galt.

Sannheten er at ingen av dem har definisjonsretten til islam. Definisjonsretten til islam (eller kommunisme) ligger i ikke hos Sultan, Tadjik, Brende, Obama. troende, euro-muslimer, vantro vestlige aktivister, IS, skriftlærde eller imamer, slik de alle hevder. Definisjonretten til islam og kommunismen ligger i historien. I historiske fakta, og observerbare resultater av islam i samtiden. Det er ikke intensjonen som definerer ideologier og religioner, men resultatet! Og resultatene er forskrekkelige.

At muslimer (og kommunister) ikke tar resultatet, historien og samtiden inn over seg, men fortsetter insistere på å være kommunister eller muslimer er helt greit i et demokrati. Men det skaper naturligvis mange ubehagelige og legitime spørsmål. Det er nemlig ubegripelig: Hvorfor er det så viktig for mennesker som er ekte demokratiske og vestlige, å tilhøre og renvaske noe som er udemokratisk, overtroisk og fremmed, og har slik kullsvart historie? Hvorfor er det så viktig å piske noe slikt videre inn i det norske samfunnet? Hvordan orker ekte «fredelige» mennesker å tilhøre noe som har tatt livet av mange? Det er det som er uforståelig. Det henger ikke på greip. Det er en kognitiv dissonans. Og det er derfor «trollingen» fortsetter – eller «kritiske spørsmål» som det også staves.

For man ikke være kommunist eller muslim. Det er frivillig. Det er ingen som tvinger noen til å være det. (eller…?) Det er bare å bli noe annet, med en mindre belastet historie. Hvis Sultan tar så avstand fra alt i islam, at han har laget sin egen euro-versjon  – kan han ikke bare si han ikke lenger er muslim? Falle fra? Finne noe bedre å tro på? Men nei. Nesten ingen muslimer i Vesten gjør det. I stedet bruker euro-muslimene en veldig tynn og forslitt unnskyldning vi har hørt før: Alt som er galt med islam er en «misforståelse». En tolkningsfeil. Onde krefter «utnytter» islam.

Problemet er altså at disse «misforståelsene, tolkningsfeilene og utnyttingen» er ubegripelig utbredt. Faktisk er de mainstream i hele land, for millioner av skriftlærde, og hundrevis av millioner troende. Så her er det noe som ikke stemmer. Noe veldig, veldig risikabelt og farlig. Derfor kan Sultan banne på at de kritiske spørsmålene fortsetter. Så får han heller kalle dem «troll» til han sprekker.

Mest lest