Det franske flagget vaier på Frankrikes konsulat i Istanbul med en moské under bygging i bakgrunnen den 28. oktober 2020. Foto: Emrah Gurel / AP / NTB.

Under Folketingets verdidebatt den 28. mars stilte Zenia Stampe fra De Radikale et snikende fariseerspørsmål til statsministeren: Mente hun at det var mulig å være dansk i hjertet og troende muslim?

Zenia Stampe representerer den offisielle danske holdningen til islam, som blir sett på som en religion på linje med kristendommen, og at islams omfattende undertrykkelse og grusomheter skyldes et fanatisk, fundamentalistisk mindretall som med Lars Løkkes uttrykk har «hijacket (bortført) fredens og kjærlighetens religion».

Stampe hadde håpet at Mette Frederiksen nok en gang ville bekrefte at man som troende muslim selvsagt kan bekjenne seg til det danske demokratiet og rettsstaten, som er åpen for alle demokratisk innstilte mennesker uavhengig av hvor de kommer fra.

Statsministerens svar lød imidlertid slik:

«Hvis man tar Koranens ord for pålydende, er det i hvert fall ikke forenlig med det danske samfunnet. Det er jo en lovbok.»

Det var et høflig svar, som likevel klart viser at Mette Frederiksen er den eneste i sin regjering som forstår at islam og demokrati er uforenlige: Hvis man som muslim aksepterer demokrati som styreform, er man ikke muslim, men en frafallen, fordi islam dikterer at islamsk lov, sharia, er Allahs hellige, uforanderlige og ukrenkelige vilje, som står over verdslige lover.

Som muslim kjøper man hele pakken. Det finnes ikke noe slikt som salongmuslimer, kystmuslimer eller kulturmuslimer i islam. Man kan ikke botanisere i islam. Som president Erdogan sier:

«Det er ikke noe som heter moderat islam. Det er bare islam!»

Mette Frederiksens svar rommer dystre perspektiver for Zenia Stampes, medienes og Christiansborgs oppfatning av islam, som jo ikke er en religion, men en ideologi som inneholder en politisk doktrine, et komplett samfunnssystem og et levnetsdiktat som styrer muslimens liv fra vugge til grav. Og også en tro. Hele ideologien anses som hellig og uforanderlig fordi islam er Allahs egne ord diktert til Muhammed (Koranen) eller uttrykk for Allahs vilje befalt i de hellige skriftene Hadith (tradisjoner) og Sira (Muhammeds biografi).

Det er disse kjensgjerningene vi i Vesten ikke kan leve med. Derfor har vi funnet opp en versjon av islam som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, men som gjør islam spiselig for blaute demokrater.

Siden USAs president George W. Bush dagen etter det islamske angrepet på World Trade Center sto frem på globalt tv og erklærte at terroren mot de to tårnene ikke hadde noe med islam å gjøre, har lederne i den demokratiske verden og mediene sluttet seg til et syn som hyller islam som fredens og kjærlighetens religion, men som dessverre skjemmes av et mindretall av fanatikere og ekstremister som gjennom terror og mange grusomheter tegner et forvrengt bilde av fredselskende muslimer og deres tro.

Det er ikke overraskende at snille demokrater som ønsker fred på jord og koselig sameksistens mellom folkeslagene, har latt seg friste til å foreta en formildende ommøblering av islam som hvitvasker ideologien slik den virkelig er.

Islam er i daglig praksis en teokratisk, totalitær ideologi som har det til felles med fascismen at bevegelsen undertrykker, forfølger og dreper sine egne borgere. Ikke for hva de har gjort, men for hva de er. Islam har likeledes til felles med nazismen og kommunismen at partiet alltid har rett. Men hver gang vi opplever et nytt islamsk terrorangrep, et nytt massedrap på uskyldige mennesker, får vi høre fra medier og politikere at grusomhetene ble utført av fundamentalister og ekstremister som representerer uspesifiserte «mørkets krefter» som ikke har noe med islam å gjøre.

Men har vi noen gang hørt om fundamentalistiske kommunister eller ekstremistiske nazister? Nei, det har vi ikke, for vi vet at når du er kommunist, er du kommunist, og når du er nazist, er du nazist. Det finnes ikke noe slikt som moderat fascisme. Like lite som moderat islam.

Likevel klamrer vi oss desperat til begrepet «islamisme», som ikke finnes i islam i det hele tatt, men er en vestlig oppfinnelse for å håndtere den økende islamiseringen av demokratiske samfunn. Det finnes en god forklaring på denne virkelighetsflukten i islams tre hellige skrifter (Koranen, Hadith og Sira), som styrer det islamske samfunnet og den muslimske personen.

Islam handler ikke om muslimer, men om hva muslimer skal gjøre med «kafir», en nedsettende arabisk betegnelse på det vantro undermennesket. Bare i Koranen er det nesten 500 vers som taler om Allahs hat mot kafirene og oppfordrer muslimer til å bruke vold mot dem. Hvert åttende vers i Koranen sier at Allah hater ikke-muslimer og ønsker dem døde, konvertert til islam eller henvist til en tilværelse som undermennesker. Professor Martin Rhonheimer ved Santa Croce-universitetet i Roma sier:

«Den islamske ideologien har ingen argumentative ressurser til å fordømme den islamske statens (IS) oppførsel som uislamsk. Det finnes ikke noe generelt forbud mot å drepe i islam. Det finnes imidlertid en generell tillatelse til å drepe.»

Det ser ut til at det er gått opp for Mette Frederiksen at islam er uforenlig med en demokratisk rettsstat. Det betyr også at hun nå har innsett at vi i Danmark må leve med over 300.000 medborgere fra islamske kulturkretser som ifølge alle meningsmålinger ønsker grunnloven erstattet av sharialover. Denne gruppen innvandrere og deres etterkommere koster danske skattebetalere over 90 milliarder danske kroner i overføringer hvert år.

Statsministeren har riktignok ingen løsning på dette, men nå har hun tatt det første skrittet med sin smertelige erkjennelse av at islam er demokratiets farligste fiende.

Vi får håpe at Mette Frederiksens nyvunne klarsyn siver ned gjennom Folketinget og ut til mediene, som må bringes til å forstå at det ikke finnes noe som heter «islamisme» eller «fundamentalistisk islam». Det finnes bare islam. «Det er jo islamofobi!», vil de si på DR og Politiken. Ja, det er det. Og Gud skje takk og lov for dét.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.