Kommentar

Hvert eneste terrorangrep er et stort lærestykke, men vi konstaterer at Europa ikke klarer å reagere. I tilfellet Salman Abedi er «budskapet» ekstra tydelig: Asylrett som omfatter militsledere og islamister betyr at vestlige land, i dette tilfelle Storbritannia, påtar seg en stor risiko. Politikerne gjør dette på befolkningens vegne. Når vil velgerne holde politikerne ansvarlige? Libya rommer alt som skal til for å ramme Europa: Kaos, hundrevis av militser og enorme oljeinntekter som gjør det mulig å lønne krigerne. Smuglertrafikken over Middelhavet er blitt storindustri. Den humanitære industrien i Europa arbeider med smuglerne i det som er blitt et samlebånd. Britene har mistet kontrollen over sine grenser når en mann som Salman Abedi får beholde passet. Han er en av 20.000 jihadister som har vært gransket, men har falt ut av aktiv overvåking, fordi britene ikke klarer av volumet. Fasit kom i Manchester sist mandag. Det er den brutale sannhet. Salmans far Ramadan flyttet tilbake til Libya i 2011 sammen med konen. Her intervjuet av Reuters 24. mai. Foto: Hani Amara/Reuters/ Scanpix

 

 

 

Islam får en stadig sterkere posisjon i Europa, og trass økende segregering, islamisering og terrorfare ønsker alle politikere, partier og institusjoner mer av denne fremmede religiøse ideologien velkommen. Når Trump står i Saudi-Arabia og sier at «bare muslimer kan redde islam fra ekstremisme», følger han et spor man håper skal redde Europa også: Islam kan temmes og demokratiseres. Men er det fundamentale Saudi Arabia den rette til å håndtere den jobben? Hvem har egentlig makt til å temme islam? 

Koranen er så tvetydig, rotete og vilkårlig skrevet at den kan tolkes på like mange måter som det finnes muslimer. Den gir ingen svar på hva som er «ekte islam», og hva som ikke er det. Derfor får man også en enorm variasjon i måter islam praktiseres, samtidig som man får enorme konflikter muslimer imellom. Det eneste man virker enige om, er at koranen er guds ord, Muhammed kan ikke kritiseres, gris er noe svineri, og det er dødsstraff for å forlate Islam. Bare det siste burde skremme vekk enhver vestlig konvertitt, men neida: Tusenvis går rett i fella med åpne øyne hvert år.

Europas elite vil integrere demokratiets motsetning i demokratiet. 

Forutsetningen for at det flerkulturelle samfunnseksperimentet skulle lykkes, var at islam skulle bli en del av vestlig demokrati – litt som kommunismen ble. (Noe som også skapte store interne konflikter og terrorfare i Europa) Den protestantiske kirken har gått foran som et godt eksempel på hvordan religion kan tilpasses vår «nye tid»: Svovelpredikantene er borte, guds ord er relativt, og prester har blitt milde, tvilende terapeuter for enhver særinteresse. Da kan vel det samme skje med islam, imamer og moskeer? Det ble vedtatt, selv om islam aldri har nølt et sekund i hele sin historie.

Det er her det vestlige flerkulturelle prosjektet bryter sammen: Islam er ikke demokratisk, men demokratiets konkurrent. Islam er en mye bedre løsning enn demokrati, og derfor vil så mange muslimer innføre det i Europa: Islam er en beste måten for mennesker å leve på, den har alle svarene, har aldri blitt reformert, og har aldri måttet tilpasse seg noen opplysningstid, så hvorfor tror man islam skal tilpasse seg opplyste land? Hvorfor ikke bare ta over kvartal for kvartal? Det er jo mye enklere enn å reformere seg selv, og prinsippløse Europa ønsker jo islam velkommen.

Imamer har preket nøyaktig samme budskap i hundrevis av år. 

Ord, budskap, regler, tekst, utrykk, kunst, kunnskap og dogmer er prikk likt 600-tallet. Man tar seg ikke friheter med Koranen. Dette er guds siste ord, og de er uforanderlige. Det er omtrent det eneste koranen er klokkeklar på. Og nå skal liksom vantro, syndige Satan-Vesten tvinge gjennom en reformasjon – med wahaabistiske Saudi-Arabias hjelp? Virkelig? Man får tunnellsyn av dumskapen og kunnskapsløsheten – og man aner at saudiske skriftlærde ler seg ihjel på kammerset mens de venter på seier i Europa, kontinentet uten voksne folk.

Eliten forstår ikke islam, akkurat som så mange muslimer. 

En sivilisasjon kan bare overleve hvis den vil kjempe for sine verdier. Men i Europa har de «progressive» fanatikerne uthulet alle Europas verdier, og erstattet dem med stupid toleranse på autopilot. Demokratiet har invitert demokratiets motpol inn med åpne smil, lommebok og grenser, og totalitære ideologier sier aldri nei til slik svakhet. De har alle kjøpt ukritisk lightversjonen av islam som læres i grunnskoler verden rundt: «Islam er fred, Muhammed var god, og Allah er stor»  Hvis de gadd å lese litt fakta, ville de steilet i skrekk, men Vestens ledere vil ikke, og muslimer tør ikke.

Islams genetikk og grusomme historie spenner bein på prosjektet til de progressive fjolsene: Islam spiser områder og byer i Europa, slik den har spist mennesker, kulturer og land i 1400 år. Og når den har overtatt, kan islams samfunnssystem og sharialover praktiseres på tvers av demokratiet, som i England. Politiet rømmer. Selvtekten råder. Allah er stor.

«Ekte islam» er et meningsløst begrep. 

Enhver muslim, fra den mest sekulære, øldrikkende tviler, til koranpuggende fanatikerne som vil dø i jihad, hevder alle at de alle representerer «ekte islam» og andre har misforstått og mistolket koranen. Og de har alltid geistlige og skriftlærde som kan gå god for deres syn. Derfor er det helt umulig å definere hva som er «ekte islam». Det kommer alltid an på den som tror. Ummaens troende er like forskjellige og meningsmangfoldige som alle andre mennesker, men de har ett pussig fellesstrekk: De forholder seg alle til den samme hellige boka.

Det finnes ikke flere versjoner av Koranen slik man får inntrykk av. Trass massive uenighetene følger shiaer og sunnier nøyaktig den samme skrift. Det gjør Ap-nestlederen og lederen av IS også. (!) Og alle beskylder hverandre gjensidig for å ha misforstått skriften. For oss opplyste fremstår det hele som sykt. Når en «hellig bok» er dualistisk, uklar og tvetydig, sier det seg selv at noe er alvorlig galt med hele verket. Da bør man ikke vise boka respekt, men heller behandle den med ytterste skepsis, avvisning og latter.

Hvem bestemmer? Hvem har kontrollen?

For at det overoptimistiske prosjektet med i «integrere» islam til Europa skulle lykkes, måtte Islam være under en slags kontroll. Da måtte noen eller noe ha makt til å bestemme hva som faktisk er «ekte islam» og hva som ikke er det – og dertil bli anerkjent av alle muslimer til å inneha denne makten. Islams totale spagat, og 1400 årige historie for konflikt og krig muslimer imellom, gjør det også overtydelig at ingen har noen slik makt.

Ingen kan tvinge islam eller dens troende inn i demokratiske former, så selv ekstremistene og terroristene anerkjenner det. Ingen kan kvalitetssikre euroislams utvikling, og dermed garantere Europas sikkerhet. Ingen kan stoppe innføringen av sharialover, og stoppe islam fra å ta over makten over individ, hjem, bygård, arbeidsplass, kvartal, by, fylke eller hele land. Ingen kan garantere at islam ikke stikker av med samfunnet. Og ingen kan hindre at den religiøse kontrollen strammer seg til. Så for å oppsummere:

Islam et anarki, fordi islam mangler et hierarki.

Siden det ikke finnes noe fastsatt hierarki innen islam, har ingen autoritet til å kontrollere islam. Ikke muslimer. Ikke menigheter. Ikke imamer. Ikke muftier. Ikke kalifer. Ikke brorskapet. Ikke Tyrkias sekulære velgere. Ikke presteskapet i Iran eller Saudi Arabia. Ikke Mekka. Selv ikke Koranen kan brukes til å kontrollere islam. Islam er en religiøst tolknings-anarki, og en ideologisk «perfect storm» som river alt og alle med seg. Det er rett og slett ingenting å holde seg fast i. Alt og ingenting er «ekte islam». «Ekte islam» er kaos. 

Usman Rana med «Norsk Islam».

Jeg var på folkemøtet i Fritt Ord da Usman Rana lanserte sin bok «Norsk Islam», som er skrevet i Brorskapets ånd for å berolige politikere og åndseliten om at Islam kan tilpasses Europa og Norge, og derfor ikke representerer noen fare for demokratiet eller likestillingen. Det hele er bare et spørsmål om å tolke islam litt annerledes, og tilpasse religionen slik den blir en del av vestlig demokrati, i stedet for å være et konkurrerende samfunnssystem til demokratiet. Jassågitt?

Flere burde undret seg over at en fundamentalist som Usman Rana skrev den boken, og ikke en av de mange moderate muslimene som visstnok er i flertall overalt. Hvorfor skrev ikke Hadia Tajik boken «Norsk Islam»? Er hun ikke skriftlærd nok? Hun har jo klart og tydelig gitt uttrykk for at hun har sin egen, personlige «plukk-selv-islam» som hun kjekt hevder er «ekte islam», mens alle ekstremistene tar feil. Samtidig mener hun alle ekstremister burde få en Koran hver. Som om de aldri har lest den?

Ranas bok har samme symptomatiske feil som ligende verk: 

Han sier ingenting om hvordan dette skal gjøres, eller hvem som skal bestemme hva som er rett og galt i dette nye Euro-Islam. Det finnes ikke et ord om hvordan et verdensomspennende islamsk hierarki skal opprettes. Han sier ikke hvem som skal ha mandatet til å reformere islam på denne måten, og sementere nye læresetninger som ikke gir rom for tolkning, og som alle Europas millioner muslimer vil akseptere. Han sier det ikke, fordi det er utopi.

Det finnes ingen metodikk som gjør at man endelig finner «ekte islam», og jihad-terroren opphører. Den eneste som har hatt makt til å gjøre det, var den første og største islamisten av alle, og han døde i år 632. I all sin uperfekte umenneskelighet glemte Muhammed dertil å utpeke en etterfølger. Det totale maktvakuumet som fulgte har vært muslimers og Midtøstens ulykke i 1400 år. Nå holder det på å bli Europas ulykke igjen.

Islam er ikke en kontrollerbar person, men en ukontrollerbar ideologi.

Gjennom 1400 år med historie står vi igjen med et krystallklart bilde: Ingen kan kontrollere det Muhammed skapte, og hindre moskeens medlemmer i å begå jihad med bomber, kniv og lastebil for å komme til paradis. Ingen! Den totale mangelen på kjærlighet og tilgivelse hos Allah, gjør at det det alltid vil finnes en imam som kan forgifte sine tilhørere. Samtidig er islam en perfekt måte å klatre i samfunnet på: Skal man skaffe seg makt, innflytelse og anerkjennelse blant muslimer, er det bare å bli litt mer troende enn alle de andre.

Det finnes massevis av moderate muslimer, men hva så? 

Moderate muslimer er fortsatt i flertall i Tyrkia, men hva hjelper det? De har åpenbart ikke noe mandat, makt eller mulighet til å avvise sharialov og totalitær islam som innføres overalt. De har ingen steder å henvende seg med mandat til å ta kontroll over dødsspiralen. I stedet tar islam kontroll over dem og Tyrkia, og dette burde være en klar advarsel til vestlige politikere. Et skremmeskudd som utløser øyeblikkelig aksjon. Men nei. Fjolsene fortsetter rett frem, som om ingenting har skjedd.

Både den «arabiske våren» og revolusjonen i Iran startet med moderate krefter, men de var sjanseløse mot muslimske fanatikerne, som overtok den politiske føringen enten man ville eller ikke, og dette er ikke noe nytt for totalitære ideologier: Kommunismen gjør nøyaktig det samme hvor den blir invitert inn: Man ønsker «litt og kontrollert», men ender med «alt og ukontrollert». Palestinerne har valgt Hamas og betaler prisen. Folket i Venezuela valgte Hugo Chavez og betaler prisen. Totalitære ideologier kan ikke kontrolleres. Islam er ikke et redskap for mennesket: Mennesket er et redskap for islam.

Ingen bremser, ingen grenser. 

Det ligger ingen begrensingsfunksjoner i grunnlaget Koranen, hadither og sharialov. Muhammeds mål var å omslutte hele verden i islam, og Allah går god for alle midler i jihad. Om islam er fred eller krig kommer simpelthen an på hvilke sider man leser i Koranen, og hvilken imam man hører på. Det finnes ingen negativ-feedback sikkerhetssystemer som slår inn og stopper fanatismen, og det finnes ikke én eneste setning som tillater en reform av islam. Da må man  hevde seg å være profet selv, og dermed implisere at Muhammed var en løgner. Det er selvmord.

Når TV2-nyhetene intervjuer en dame i Manchester som sier «jeg føler at noen har kuppet religionen min, for jeg representerer alt det gode ved islam» så har hun naturligvis rett i at hun representerer det. Det hun ikke forholder seg til er resten av islam, og resten av sidene i Koranen. Det er ingen som har kuppet noe som helst: Bombemannen Salman Abedi er like mye muslim som henne – han representerer bare alt det verste ved islam. Vanskeligere er det ikke. Likevel klarer ikke Europas statsledere å forstå det. Hadde de hjelpelærere hele hurven? Hvor er gåten? Hva er det med disse folka? Hvorfor leder de noe større en enn en syklubb?

Men i tillegg til fornektelse og kunnskapsløshet, det ligger en enda mer alvorlig faktor og lurer bak dagens utvikling i Europa: Hvordan Europa behandler to forskjellige ideologiske fiender, og hvor den fienden befinner seg:

Ny ideologi, men helt nye reaksjonsmønstre. 

Under den kalde krigen var fiendebildet tydelig: Sovjet ville invadere vestlige land i Lenins navn, og målet var å bytte ut demokratiet med kommunisme. Mellom disse to samfunnssystemene var det bunnsolide grenser, voktet av tunge våpen, for dette var ikke Disneyland: Faren var akutt, reell og ble forstått. Riktignok hadde Sovjetunionen sine klakører, medløpere, ekstremister, politikere og spioner midt iblant oss, for demokratiet tillot kommunistiske partier og organisasjoner med samme agenda som fienden. (Det er liksom hele poenget med demokratiet) Imidlertid var sikkerheten i høysetet, og man hadde oversikt og kontroll: Røde ekstremister og fanatikerne ble fulgt med argusøyne, og naturligvis fikk ikke Sovjetunionen bygge store «kultursentre»for tusenvis av tilhengere i hver eneste by. Det ville vært selvutslettende. Livsfarlig. Galskap.

Nå er det helt motsatt: Man fornekter aktivt og intenst at islam er en ideologi, og at den kan true fred, frihet og demokratiet – selv om islamske land er i kaos, islam styrer hele land politisk, og Muhammed var krystallklar på målet: Et verdensomspennende kalifat. Grensene er visket ut og opphevet. Faren latterliggjort og pulverisert. Våpen og maktbruk utenkelig. Islams farligste sider har medløpere, ekstremister og fanatikere midt iblant oss, men all føre-var, sikkerhetstenking og forsiktighet er likevel  fraværende. Det eneste Europa sitter igjen med er rosetog og håp om at moderate muslimer skal stoppe det ekstreme. Når? Med hva? Hvordan? I mellomtiden får islamske diktatur fritt bygge store «kultursentre» for tusenvis av tilhengere i hver eneste by, og nå kalles det ikke selvutslettende: Nå kalles det berikende. Hvor dum er det lov å bli?

Kontrasten mellom 1977 og 2017 kunne ikke vært større. Eller farligere.

Det er ikke sunn religionskritikk som skaper utenforskap. Det er islam som skaper religiøst hysteri og innenforskap. Europa etter Murens fall har vært styrt av naive politikere, blendet av egen ideologi, ruset på godhet, multikulti og globalisme, og totalt uten innsikt i islams innerste vesen. De overså fullstendig pensum og fasiten som historiske fakta gir oss. Forbrødringsideologi og multikulturelle drømmer fra Disneyland kastet alt av sikkerhet og forsiktighet for egen befolkning, kvinner, kultur og budsjett overbord. Dette skulle bli så fint!

Vel, det ble ikke fint. Det er farlig og koster liv, helse og trygghet. Og dumskap er ingen unnskyldning lenger: Det finnes en haug av bøker om hva islam egentlig er, og hva denne ideologien fra oldtiden gjør med samfunn og mennesker. Les dem! Start med Hege Storhaugs «Islam. Den 11. Landeplage», og fortsett til Halvor Tjønns «Muhammed Slik Samtiden Så Ham». Bli opplyst! Å aktivt vende ryggen til kunnskap for å beskytte krefter fra utlandet er ikke noen god borgergjerning. Det er grenser hvor lenge man kan slippe unna med denslags.

Samfunnseksperimentet «flerkultur» fortsetter som før.

I Talibans madraser og IS‘ treningssentre leser de ikke Shakespeare, Kamasutra, eller Bibelen. De lærer ikke å elske kvinner som sine like, og lærer ikke å vende det andre kinnet til. Det går bare i Muhammeds eget diktverk fra 600-tallet, og den boka brukes aktivt til å utdanne stadig nye iskalde voldsmenn og mordere.

At det ikke finnes noen funksjoner i Koranen eller islam som setter en auto-stopper for denne  radikalisering, viser at Koranen er like uperfekt som krigsherren som skrev den. Boken er farlig. Men unnskyldningene og kunnskapsløsheten i Vesten er minst like farlige: Utviklingen i Europa er ute av kontroll, og alt man gjør er å sette ut betongblokker og soldater, og si «vi må venne oss til det» mens titusenvis nye troende strømmer på. Jeg vet hva det neste blir: Det neste blir at medløperne sier, «er ikke det enkleste at vi bare underkaster oss, så blir det fred og ro, og alle er fornøyd?». Litt som vi gjør med halalmat? Whimp liksom?

Aldri! Frie mennesker kneler ikke!

Det nytter ikke vente på reformasjon fra muslimers side. De har ingen makt over Islam. Ideologien islam må settes under kontroll av sekulære krefter, slik Atatürk forsto og gjorde, men da trenger vi europeiske politikere som faktisk forstår islam, og bryr seg mer om egen befolkning og ofre, enn krenkede følelser og utlendinger. Frankrike valgte Macron, så det kan ta litt tid – som Europa dessverre ikke har.

 

 

 

Linker:

«Ingen forstår det IS sier»

Ingen forstår det IS sier

«Vi trenger ikke flere selvfølgeligheter nå.»

https://www.document.no/2016/07/16/nice-trenger-flere-selvfolgeligheter-na/

«Det er en sekt – ikke en garderobe»

Det er en sekt – ikke en garderobe