Kommentar

Sheikh Hamdullah Hadith (ottomansk periode, før 1600)

Når man ser hvor ivrig ledende norske politikere (og biskoper!) arbeider for å erstatte kristendommen med islam, skulle man umiddelbart tro at svaret på dette spørsmålet må være nei. Men det riktige svaret er ja. Koranen tillater voldtekt, i hvert fall hvis man definerer voldtekt på vanlig norsk måte.

Ser man det fra islamsk synspunkt, fortoner det seg annerledes, for en kvinne blir ikke voldtatt, hun lar seg voldta, og hun begår dermed en straffbar handling. Er hun slavinne, må hun selvsagt føye seg etter eierens ønsker, og for en troende muslim er samleie med en slavinne ikke voldtekt.

En muslimsk kvinne har en foresatt, eller rettere sagt en eier – som regel faren eller den ektemannen faren har påtvunget henne. Kvinnen er ifølge Muhammed skapt for å glede mannen, og det er mannen som bestemmer over seksuallivet. En kone som er frisk og ikke menstruerer, kan ikke nekte mannen sex; han har rett til å tiltvinge seg samleie når som helst.

Det som moderne mennesker ville kalle voldtekt i ekteskapet, er ikke voldtekt ifølge Koranen, muslimenes grunnlov. 

På minst to steder forteller Koranen at en muslim må holde seksualdriften i tømme hvis han vil unngå å brenne i Ilden.

Men det betyr bare at han ikke må ettertrakte andre menns kvinner. Han skal holde seg til kona (eller konene, hvis han har råd til flere) og «det han har råderett over» – et uttrykk som vanligvis blir oversatt med «slavinner», det vil si kvinner som er tatt fra de vantro eller kjøpt på markedet.

I virkeligheten betegner det trolig alle kvinner som ingen andre menn utøver sin råderett over. Med andre ord: Hvis eieren ikke passer på det han eier, kan andre bemektige seg det forlatte godset. Kvinner som ikke blir passet på, er å betrakte som eierløst gods, noe grooming-sakene i England har demonstrert. En vantro kvinne har ellers ikke rett til muslimers beskyttelse.

Slik står det i Koranen i begynnelsen av 23. kapittel (fritt oversatt etter meningen): «Det vil gå de troende godt hvis de er ydmyke i sine bønner, vender seg bort fra tomt snakk, betaler det rituelle bidraget og holder sitt kjønnsliv i tømme, unntatt når det gjelder koner og det de har råderett over, for de troende kan ikke klandres for å tiltvinge seg sex med disse.» Det er altså snakk om troende menns privilegier. De kan fritt ta seg til rette overfor koner og det (!) de eier.

Koranen fastsetter heller ingen aldersgrense for sexslavinner, og som de fleste opplyste mennesker i dag – ikke minst våre journalister og politikere – bør vite, er sex med barn tillatt i islam og barneekteskap vanlige.

For moderne mennesker er slikt voldtekt og pedofili, men det later ikke til å bekymre de mange kvinnene som gjerne vil ha mer islam og flere koranskoler i Norge. De snakker gjerne om «sårbare grupper», men det er faktisk nettopp disse påstått sårbare gruppene som undertrykker og mishandler vantro kvinner.

Kvinner skal disiplineres og gjøres føyelige

Eieren plikter å passe på sine kvinner og disiplinere dem, slik at de ikke utvikler en egen vilje. De skal oppdras til å være blyge og føyelige. Hvis han mistenker at de pønsker på noe han ikke liker, skal han snakke dem til rette eller true dem, og om nødvendig slå dem til de føyer seg. Her er det nok med mistanke; de behøver ikke å ha gjort noe galt.

Legg merke til at det er snakk om et påbud, ikke bare en tillatelse. En kvinne skal tvinges til underkastelse.

Kvinnene har på sin side ingen seksuelle privilegier; de skal piskes med hundre piskeslag hvis de blir forelsket og har sex før et ekteskap blir arrangert. Mens unge menn kan gå til sexslavinner og utnytte laverestående kvinner før de blir gift, har muslimske kvinner ingen slike muligheter, og selve tanken om at de skulle kunne styre sitt seksualliv selv, er haram for Muhammed-tilhengere.

Kvinner skal alltid holde sitt kjønnsliv i tømme, og de må ikke vise noen form for begjær etter menn. De skal dekke seg til slik at de ikke hisser opp mennene, og de må ikke se menn i øynene. Gjør de det, er de ikke lenger beskyttet. De inviterer til voldtekt.

Erotikk er mannens privilegium, og kjønnslivets gleder er en helt sentral del i Muhammeds tankeverden, et hovedelement som også karakteriserer livet i «Hagen» etter dommedag, når de troende blir skilt fra de vantro og ført inn i et erotisk paradis med «hurier», kvinneskikkelser som er «rene»: De menstruerer ikke og får ikke barn, og deres eneste oppgave er å glede mannen til evig tid. 

Et paradis med sanselige nytelser

Paradiset er for menn. Kvinnelige norske konvertitter har lite å se frem til; Muhammed sørget ikke for mannlige hurier.

Det er uklart hva kvinner har i paradiset å gjøre i det hele tatt, og en hovedbetingelse for at de muligens kan slippe inn, er at de har vært selvoppofrende og lydige og har gjort alt deres eiere har forlangt av dem.

Så vidt jeg forstår, er det ikke meningen at ektefeller skal forenes i det neste liv. Det finnes heller ikke barn i det paradiset som blir beskrevet mange steder i Koranen; man hører ikke barneskrik og barnelatter der. Det eneste man hører, er ordet salâm, som her kan oversettes med «lykksalighet» eller «harmoni». Det er et rent materielt paradis uten åndelige overtoner, med mye god mat og drikke og sanselige nytelser, og menneskene som havner der, synes ikke å ha noe fellesskap med det vesenet Muhammed bare kaller «guden». Allah er høyt hevet over sine slaver, men sørger for at i hvert fall mennene kan leve i materiell velstand når det virkelige livet begynner.

Man kan vel undre på om ikke et slikt paradis blir litt kjedelig i lengden? 

«Hagen» har utsikt mot helvete, så de troende kan sitte der og fryde seg over synet av kristne, jøder og andre kafirer som har avvist Muhammeds lære og derfor må brenne i den evige ilden. «De fromme skal visselig være i lykksalighet. På sitt leie lar de blikket streife, og i deres ansikter ser du lykksalighetens glans. De får utsøkt vin å drikke …» (83,23–25).

Underlig nok er helvete atskilt fra paradisets hage med noe som kalles en hijab, som her må bety en slags mur eller skillevegg. Bak hijaben kan man altså nyte sin skadefryd, sittende med et glass vin i hånden og omgitt av vakre hurier.

Skadefryd ser ut til å være en vesentlig del av den paradisiske lykken: «På denne dagen ler de troende av de vantro, der de ligger på sofaer og skuer rundt seg. Har ikke de vantro fått lønn som fortjent?» (83,34–36). I kristendommen er skadefryd negativt betont, men i islam ser den ut til å være en nytelse som oppmuntres, og tilfredsstillelsen over at de vantro får sin straff, er blandet med sadisme. Man skal ikke vise de ulykkelige kafirene barmhjertighet: «Ildens folk roper til paradisets folk: ‘Hell over oss litt vann, eller annet av gudens gaver til dere!’ Men de vil svare: ‘Guden har nektet kafirene dette…’» (7,48). Slik oppdrar Truslenes Bok de troende til å dyrke negative følelser.

Kan Muhammeds ideologi reformeres?

Men har Koranen noe med islam å gjøre? Finnes det ikke en «moderat» islam som ikke bygger på Koranen og Muhammeds lære? Hva bygger den påstått moderate versjonen i så fall på?

Svært mange av de «muslimene» som slipper til i mediene eller som selv utgir bøker, gir inntrykk av at de fleste muslimer i dag, i hvert fall i Europa, tar avstand fra Koranen (uten at det blir sagt med rene ord).

I så fall har de ikke underkastet seg og bør vel kanskje ikke kalle seg muslimer.

De såkalte bokstavtro kaller slike reformister murtadder, det vil si mennesker som har snudd ryggen til Muhammed. Det kan virke som om det er murtaddene som kjøres frem i NRK, for eksempel. Disse er neppe troende muslimer etter Koranens definisjon, men presenteres likevel som «muslimer». Ja, det er ikke uvanlig at alle som kommer fra islamdominerte land, også eksmuslimer, blir kalt muslimer av journalister som åpenbart ikke aner noe om Muhammeds tankeverden. 

Kan islam overhodet reformeres?

I Koranen advares det sterkt mot å forandre budskapet, for eksempel i 18,26: «Ingen kan gjøre forandringer i Herrens ord», og i 2,169: «De som skjuler noe av Boken som Allah har åpenbart dem … skal få fylle sin buk med ild …». Det er altså ikke tillatt for en muslim å ta avstand fra noe i Koranen, men likevel ser vi stadig at mye blir forsøkt bortforklart, særlig av kvinnelige konvertitter i Europa, der man ennå har en viss ytringsfrihet.

Politisk korrekte medier skaper et fullstendig illusorisk bilde av islam, som fremstilles positivt som en religion på linje med jødedommen, kristendommen og buddhismen, enda vi vet at islam ikke anerkjenner andre religioner og heller ikke respekterer vestlige demokratiske statsmakter, slik andre religioner gjør.

Statsmaktene våre er ifølge islam opprettet i strid med Muhammeds lover og skal derfor betraktes som illegitime. Domstolene må i første omgang erstattes av «shariaråd», senere av shariastyrte enheter og etter hvert av et verdensomspennende kalifat. Islamiseringen pågår kontinuerlig, særlig gjennom politiske fremstøt for å infiltrere mediene og påvirke lovgivningen vår.

Det virkelig absurde er at vestlige stater inviterer islamistene inn i varmen og yter både økonomisk og politisk støtte til nedbrytningen. Er de kunnskapsløse eller rett og slett tankeløse? Det er «Europas underlige død»: Europas frivillige underkastelse under Muhammeds ideologi og vår sanseløse tilbakevending til middelalderen.

Vel, hvis Koranen ikke har noe med islam å gjøre, har heller ikke Muhammed noe med islam å gjøre, for Muhammed praktiserte Koranens lære, og utallige generasjoner av muslimer (også IS-tilhengerne!) har hatt Muhammed som sitt moralske ideal og mener derfor at de er bedre enn andre mennesker.

De har i samsvar med åpningskapitlet utropt sin stolthet over at de ikke er vantro: «Led oss på den rette veien, den veien som følges av dem du viser gavmildhet, ikke den veien som har vakt ditt raseri, den veien som følges av dem som er på villspor.» Den veien som har vakt Allahs raseri, er i første rekke de vantro kristnes vei, men det bekymrer ikke norske biskoper.

Koranen er fra første kapittel et nådeløst angrep på de kristnes vranglære om treenigheten. Hvorfor må Kirken for enhver pris mørklegge det i stedet for å ta opp kampen og verge seg mot den fremrykkende skaren av Muhammed-tilhengere?

Jeg tror ikke islam kan reformeres uten at man ser helt bort fra muslimenes grunnlov eller nøyer seg med å tolke den «symbolsk». Problemet for de reformvennlige muslimene er at mennesker ikke kan «forbedre» islam, fordi det ville være å detronisere både Muhammed og den guden han introduserte. For en sant troende muslim er dette sannsynligvis en uhyrlig tanke. Allah vet best. Mennesket er Allahs slave og kan bare underkaste seg.

 

Litteratur: Koranen, oversatt av Einar Berg, 4,34 (kvinner skal disiplineres); 7,42–49 (skilleveggen); 23,6 (voldtekt); 24,2 (pisking); 70,30 (voldtekt). 

 

Bjarte Kaldhol kan flere døde språk, som assyrisk. Han har også lært seg klassisk arabisk for å kunne lese Koranen på originalspråket.

 

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-