Talibans mulla Abdul Ghani Baradar. Slik blir ansiktsuttrykket til en som har lest mye i Koranen og ikke viker en tomme fra den. Hvor mange vestlige ledere utstråler en slik fasthet? Foto: Wikimedia Commons.

Den muslimske trosbekjennelsen er en erklæring om at det bare finnes én guddom, nemlig Allah, og at Allah har valgt Muhammed til å forklare hva denne guddommen ønsker. Dette er egentlig en påstand om at det bare finnes én korrekt politikk, og at den «store politikeren» Muhammed (ifølge Store Norske Leksikon) har fått guddommelig tillatelse til å utforme den.

Begrepet politisk korrekthet ble oppfunnet av Muhammed. Han nøyde seg ikke med å utforme politikken; han innførte også uhyre strenge lover som skulle sørge for at det for alltid ble slutt på forbrytelser. Tanken var at samfunnet kunne bli fredelig og stabilt dersom menneskene ble terrorisert til underkastelse, slik at ingen våget å utfordre dem som hadde makten. Han truet alle motstandere på livet og skremte dem med at de etter døden ville brenne i en evig ild, mens han lovet sine egne tilhengere evig opphold i et erotisk paradis. Han inndelte menneskeheten i troende og vantro og skapte dermed en absolutt diskriminering, som er selve islams vesen og gjør Muhammeds ideologi ekstremt farlig i vår moderne verden.

Dette er også det vesentlige i Talibans ideologi: at mennesker har forskjellig verdi. De som avviser Muhammeds korrekte politikk, káfirene, er ikke fullverdige mennesker. I tillegg til denne distinksjonen mellom troende og vantro kommer skillet mellom menn og kvinner. Menn har menneskerettigheter, mens kvinner bare har kvinnerettigheter, og mennene er forpliktet til å disiplinere «sine» kvinner. Menn «eier» kvinner og kan disponere dem som eiendom. Vi ser derfor at Taliban skaffer sine krigere koner. Det er de forpliktet til ifølge Koranen; det er ikke noe Taliban har funnet på; de har lært det i sine koranskoler.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Man skulle tro at Vesten ville innse at dette er den rake motsetningen til det som blir dosert av våre egne politikere. Men nei: Politikerne synes tvert imot at koranskoler er en god idé, for der lærer barn å hate oss. Og vi fortjener jo å bli hatet, for i motsetning til muslimene har vi gjort mye galt gjennom historien. Derfor finansierer vi koranskolene med skattepengene våre, og kirken sørger ivrig for lokaler til islamiseringsprosessen. Bedehus og kirker blir omgjort til moskeer og koranskoler, korsene blir fjernet, og halvmånen (den sumeriske måneguden Nannas urgamle symbol) kommer opp i stedet. Kirken er fast bestemt på å erstatte Jesus med den politisk korrekte Muhammed, og NRK følger opp ved å feire islamiseringen i gledesorgier.

Mens jeg skriver dette, kommer Klassekampen med følgende melding:

«Via sammenslutningen Muslimer Stemmer mobiliseres det nå for å få muslimer til å stemme på det partiet som i størst grad beskytter muslimers religionsfrihet. I dagens avis kan du lese om initiativet som ti moskeer og konservative muslimske organisasjoner står bak – og undersøkelsen deres som viser at KrF er det beste partiet for troende muslimer.»

Også KrF svikter Jesus og satser på Muhammed, hvis vi skal tro muslimene.

Det begynner nå å bli en stund siden grekerne oppfant og utviklet den frie tenkningen, et tidligere ukjent fenomen i byene rundt det østlige Middelhavet. Den ble opphavet til vitenskap, demokrati, fri forskning og en sivilisasjon som i nyere tid spredte seg over store deler av verden, etter en middelalder med tilbakegang som først og fremst skyldtes islamiseringen av den mest siviliserte delen av verden, Romerriket. Islam hindret utviklingen gjennom mange århundrer, og det var først renessansen som skapte et nytt og fritt intellektuelt liv igjen.

Nå ser vi at en lignende utvikling gjentar seg. Middelalderen kommer tilbake, og fri tenkning blir forbudt. Stadig flere land blir islamisert eller forsøkt islamisert: Iran, Tyrkia, Egypt, Syria, Irak, Libya, Tunisia, Algerie, og nå Afghanistan med støtte fra Pakistan. Iranerne ble lurt trill rundt av Khomeini. Tyrkerne trodde først at Erdoğan representerte demokrati og økonomisk fremgang. De ble lurt, de også.

I dag er de på vei bakover og nedover. Egypterne sa nei til Muslimbrødrene da de oppdaget at de hadde løyet. Den opplyste og urbaniserte delen av folket aksepterte i steden et militærdiktatur som det minste av to onder. Syrerne krevde tilsynelatende demokrati, men det var igjen Muhammed-tilhengerne som fikk overtaket og en tid klarte å innføre et politisk korrekt islamsk styre med terror.

IS er ikke borte; de arbeider for fullt i Afrika, og stadig større deler av Afrika blir islamisert med terror, uten at Vesten kan hindre det. Kristendom blir erstattet med islam, og Den norske kirke ser ut til å mene at det er helt greit, til tross for at Koranen (5,76-77 hos Berg, men egentlig 5,72-73) sier:

«Vantro er de som sier at Allah er Messias, Marias sønn. For Messias sa at Israels barn skulle tilbe Allah, hans og deres Herre. Sannelig, for dem som setter noen ved Allahs side, har han stengt paradiset, og de skal være i ilden. […] Vantro er de som sier at Allah er den tredje av tre. Det er ingen annen gud enn den ene guden Allah! Hvis de (kristne) ikke slutter å si det de sier, vil de bli rammet av en smertefull straff.»

Dette skulle være klart nok uttrykt: De kristne er hedninger og skal brenne i helvetesilden, og muslimske barn lærer dette i koranskolene, de tidligere bedehusene og kirkene våre. De lærer at det jøder og kristne forteller, er løgn, og at evangelistene var løgnere. Med kirkens velsignelse.

Et annet sted i Koranen (5,116-118) har Muhammed arrangert et møte mellom Allah og Jesus i paradiset, og Allah sier:

«Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene at de skal ta deg og din mor som guder i tillegg til meg?» Jesus svarer: «All ære tilkommer deg! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville du jo ha visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i deg. Bare du kjenner det som er skjult. Jeg fortalte menneskene bare det du befalte meg å si, at de skal tilbe Allah, som er min Herre og deres Herre. Jeg vitnet for dem så lenge jeg var hos dem, men etter at du kalte meg til deg, har du selv holdt oppsyn med dem. Du ser alt som skjer. Om du straffer dem, så er de jo dine slaver, og om du tilgir dem, så er det fordi du er vis og mektig!»

Dette er altså pensum i koranskolene.

At koranundervisning med oppdragelse til hat mot jøder og kristne faktisk skjer, unnlater hovedstrømsmediene å fortelle oss, for de vil ikke «skape splid», og muslimer er politisk korrekt definert som en forfulgt minoritet, enda det finnes over 1,5 milliarder av dem. Å dekke over sannheten – ja, til og med å forby det å tenke tanker som oppstår ved observasjon av virkeligheten – er vel det samme som å stikke hodet i sanden? Eller er det slik å forstå at det å stikke hodet i sanden og bare tillate visse tanker er en bevisst politikk? I så fall er man helt på linje med islams forbud mot å tenke tanker som ikke er uttrykt i Koranen. Muslimer skal tenke i fastlagte baner, og det er dette Taliban nå innfører i Afghanistan.

Mens jeg skriver dette, kommer det en ny melding fra Afrika:

«Over 120 mennesker er drept i et jihadistangrep mot en militærkolonne i Burkina Faso, ifølge landets regjering. Blant dem som ble drept i onsdagens angrep nær grensa til Mali, er 65 sivile […]. Det fattige landet i Sahel-regionen har siden 2015 vært utsatt for en stadig økende mengde angrep fra jihadister med bånd til IS og al-Qaida.»

Dette er koranskolenes praktiske resultat.

Nå kunne man kanskje trøste seg med at det finnes moderate koranskoler, som riktignok lærer disiplene at guden deres er i ferd med å overta verden fordi alle land tilhører ham, men at han har stor tålmodighet og ikke nødvendigvis oppfordrer til væpnet kamp. Er det en trøst? Ingen troende muslim ville finne på å hindre Allahs innsats ved å støtte fri tenkning og demokrati. Da går han jo glipp av det erotiske paradiset og kommer i stedet til ilden.

Derfor hører man ingen protester fra moskéledere når Afghanistan blir overtatt av Taliban. Mange kjente imamer jubler. Overtagelsen er gudens vilje. Alt som foregår i verden, også terroren, er uttrykk for Allahs vilje, og den er uutgrunnelig og uforutsigelig. Guden er prinsipielt amoralsk, og bryr seg ikke om menneskelig moral, men han kan være barmhjertig, slik også menneskelige herrer kan være hvis slavene føyer seg. Menneskene er Allahs slaver, og han gjør hva han vil med dem, fordi slaver er eiendom.

I denne tankegangen finner man forklaringen på underlige fenomener som at migranter risikerer livet for å komme til Europa. Det er Allah som bestemmer, og uansett hva man gjør, kan man ikke forpurre gudens hensikter. Underkaster man seg fullstendig, kan det hende at Allah hjelper, for Koranen gjentar og gjentar setningen: Allah makter alt.

Dette er også forklaringen på at afghanerne så raskt underkastet seg Taliban. Det er forståelig ut fra Koranen, men «ekspertene» hadde tydeligvis ikke regnet med at det store flertallet av afghanere er troende muslimer. Så snart det ble klart for dem hva som var Allahs vilje, sluttet de å kjempe mot ham. Allah er «umåtelig stor» (Allahu akbar), og han har vist at han makter å knuse Den store Satan.

Nå er ekspertene i full gang med å forklare at Taliban ikke mener alvor, og at de vil motarbeide sin gud i stedet for å underkaste seg. De vil oppheve skillet mellom haram og halal, mener man. De vil tillate det forbudte og forby det tillatte. Galskap og ønsketenkning blomstrer i NRK, og verden vil gjerne bedras. Vi er oppdratt til å kose oss, ikke til å tenke seriøst. Derfor fortsetter barnehagen i Stortinget.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂