Kommentar

Antonio Rodríguez (1636–1691), «St. Augustin», olje på lerret, 187 × 136,5 cm, Museo Nacional de Arte, Mexico City. Kirkefaderen Augustin øvet stor innflytelse ikke bare på kristendommen, men på vestlig tenkning i sin alminnelighet. Er tenkningen blitt noe bedre med avkristningen? Foto: Google / Wikimedia (utsnitt).

 

Venstres Abid Raja ønsker handlingsplan mot islamofobi og peker på angrepet på en moské. Bør vi ikke snart diskutere og prøve å forstå hva det er med islam som gjør at den krever beskyttelse mot kritikk?

I vår kristne tradisjon er vi vant til å møte en Gud som ikke trenger beskyttelse. Snarere tvert imot. Det sentrale i fortellingen om Guds møte med mennesket er hvordan Guds sønn, Jesus Kristus, oppsøker den ultimate krenkelsen for å frelse oss. Det er gjennom Guds vilje til selv å bli krenket at mennesket kan bli helt igjen. Derfor har da også kristne alltid lært at man skal tåle de krenkelsene man blir utsatt for. Når Gud selv tålte krenkelsen, må vi også.

Selv om kirkehistorien har eksempler på at kirken har søkt makt, er det ikke mulig å komme utenom det faktum at det er umulig å beskytte den korsfestede Kristus fra krenkelsen. Enhver kan nemlig se selvmotsigelsen i et slikt ønske. Og på en fantastisk måte satte dette mennesket i frihet. Kristenheten fikk en ramme for sin sivilisasjon som ikke ligner på noe annet vi har sett. Gud var ikke en nådeløs skaper eller en uforutsigbar guddom, del av det skapte. Gud var universets skaper, en som kom mennesket i møte, som sa han elsket oss og som ville tilgi våre synder dersom vi bekjente dem for ham og ba om tilgivelse. I dette livet skal vi alle være frie til å velge hva vi ønsker. Gud er ikke en som trenger seg på.

Det er et gudsbilde enhver muslim finner blasfemisk.

For mot dette står islam fram med et like radikalt budskap, men diametralt forskjellig. Islam krever underkastelse, forakter friheten og dyrker døden. Kravet om underkastelse gjelder også de som ikke er muslimer. Konsekvensen av å avvise profeten, fornærme ham, blir i ytterste konsekvens henrettelsen. Det står ingen fritt til å avvise Allah. Selv ikke-troende er bundet av hans forbud, noe vi for eksempel så i karikaturstriden, muslimer oppfatter nemlig vantros forsvar mot islams lære som et angrep på Allah, og slike angrep skal det reageres mot.

Det er i dette perspektivet vi må forstå kravet om handlingsplaner mot islamofobi og begrepet islamofobi generelt. Hensikten med disse planene er ikke å beskytte den enkelte muslim. Med tanke på sin grenseløse fatalisme og synet på menneskelivets ubetydelighet, blir det meningsløst. Muslimer beskytter bare sin tro, sin gud og sin profet Muhammed. Målet er å ramme dem som våger å utfordre deres tro, som Hege Storhaug, denne kjempen av en kvinne som har mer mot enn de fleste av oss til sammen.

For muslimer er det selvsagt en utfordring at det er bare én forståelse av Allahs vilje som kan være rett, noe vi ser i dagens konflikt mellom Saudi-Arabia og Iran. De ønsker denne typen handlingsplaner, de rammer nemlig alle oss vantro.

Europas møte med islam har dermed ført til en skjebnesvanger utvikling. Man tar avstand fra vår kristne kulturarv, anklager Gud for å være den som forhindrer opplysning og den frie tanke, men omfavner på samme tid islam, og gir etter for dens krav om beskyttelse, uten at man stiller det eneste relevante spørsmålet: Hvem er det muslimer tror på, når deres gud må beskyttes fra kritikk? Og hva kommer det av at muslimer vi oppfatter som moderate, som Abid Raja, går i bresjen for handlingsplaner mot islamofobi? Hva har skjedd når selv disse finner tiden moden til å kreve at vi underkaster oss deres gud?

Vi har valget mellom en Gud som elsker oss med en kjærlighet det ikke er mulig å forstå, en Gud som elsker livet, er vitenskapens garantist og som gir oss friheten til å velge, eller en gud som krever vår fullstendige underkastelse, som ser på oss som slaver og har døden som idealet.

Som nobelprisvinner i litteratur V.S. Naipul sier: «Islam handler om å lære å leve som fattig».

Kan noen forklare oss hvorfor vi skal velge underkastelsen?

 

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!