Kommentar

Master Francke Adoration of the Child. (1426)

For en tid siden hadde avisen Klassekampen en lengre artikkel om årsaken til at covid fikk større utbredelse blant innvandrere enn hos etniske nordmenn. Den kvinnelige representanten for det muslimske miljøet var tydelig: Det var deres skjebnetro som var avgjørende. Muslimers tro på at Allah står bak alt, gjør det vanskelig både å teste seg og å rapportere hvem de har hatt omgang med dersom de blir syke og kommer i kontakt med helsevesenet.

På fredag kunne NRK fortelle leserne at Lena Marie Andreassen har gått ut av organisasjonen SIAN. Hun sier til NRK at hun fortsatt er kritisk til islam, selv om hun har meldt seg ut:

 Det er ikke islam som religion i seg selv som er ødeleggende. Det er de som praktiserer den feil som er ødeleggende. De må forholde seg til våre vestlige verdier. Dessverre er det flere som ikke gjør det. Og da mener jeg sosial kontroll, terror og koranskoler.

Det er fjerde søndag i advent og det er underlig hvor lite opptatt vi er av de mest grunnleggende delene av vår kultur og hvordan disse har blitt til.

Fatalisme eller frihet. Det er utgangspunktet for hvordan vi oppfatter oss selv, hverandre og de handlingene som finner sted.

Da kristendommen kom til Norge, var det til et samfunn preget av skjebnetro, livstråden (kjent også i gresk mytologi). Da våre forfedre ble presentert for, og valgte å ta imot, kristen tro, handlet det like mye om gleden over å få en ny og bedre forståelse av verden, som av personlige opplevelser. Den kristne troen presenterte et verdensbilde som både frigjorde og ga dem ansvar. Frigjøring fra gudenes makt og ansvar for egne handlinger. Et møte med en Gud som elsket dem og viste dem hva mennesket var verdt: Gamle forestillinger om ære, blodhevn og slaveri ble erstattet av nåde, kjærlighet og medmenneskelighet. Og i denne friheten, i erkjennelsen av en skaper som selv kom til jord for å frelse mennesket, fikk fornuften en helt ny dimensjon. Det er ikke lenger gudene som står bak det vi opplever, men årsaker det er mulig å forske på, forstå og kanskje også endre.

Med dette som bakteppe står vi i dag overfor en religion som forkynner et diametralt forskjellig budskap. Men det er knapt noen som våger å drøfte hvordan en slik tro kan skape en menneskelig kultur. Klassekampen fikk seg ikke til å spørre hva denne skjebnetroen medfører for et samfunn dersom majoriteten lever under en slik virkelighetsforståelse. Klassekampen, og de fleste andre, er ikke opptatt av muslimenes gud, Allah, om det kan være noe i hans vesen som har konsekvenser vi ikke synes å forstå.

Vi ser at Allahs natur er en helt annen enn den vi finner hos kristendommens Gud, og årsaken ligger i kjærligheten. Kristendommens Gud er en relasjon mellom Fader, Sønn og Den hellige ånd. Og det er i denne relasjonen kjærligheten eksisterer. Hvis man tenker etter, vil man forstå at kjærligheten er relasjonelt betinget, og krever frihet både hos den som elsker og blir elsket, og det er i denne hellige relasjonen mennesket ble skapt til å være en del av. Men det krever altså at mennesket er fritt, uten friheten kan nemlig ingen elske. For mange er det kristendommens paradoks, for andre kristendommens største visdom: at Gud i sin hellige allmakt er nødt til å akseptere at noen velger å forlate ham. Skal skapningen ha frihet til å velge ham, må det også ha frihet til å forlate ham.

Allahs allmakt er av en helt annen karakter enn den vi finner i kristendommen, og det er hva vi erfarer i møte med covid og muslimers reaksjon på sykdommen. Mens kjærligheten er den egenskapen som betones sterkest hos kristendommens Gud, er makt den egenskapen som betones sterkest hos Allah. Hans makt er, som Klassekampens kilde selv sier, så sterk at den tenderer til å bli årsak til alt, også hvem som blir syke. Det hele dreier som en relasjonsløs gud som ikke elsker, og som derfor ikke kan gi skapningen frihet. Han har skapt verden slik den er, med synden inkludert, og våre gjerninger er bare gode eller onde dersom han sier det. Denne dommen er ikke et resultat av hans natur, slik kristne kan utlede hva som er rett og galt ut fra troen på Den hellige treenighet, men av hans vilje, og Allahs allmakt må gi ham mulighet til å gjøre alt, også det vi kaller ondskap.

Det er knapt noe som er så ødeleggende for en kultur som en slik gjennomført a-moralsk fatalisme.

I kristen tro møter vi en Gud som viser oss en annen virkelighet, som inviterer oss til et evig liv med ham. Det er denne troen som la grunnlaget for den vestlige kulturs velstand og frihet.

Vår tro på den frie vilje og moralske standarder er ikke et resultat av tilfeldigheter, men av en Gud som elsker oss. Det er det advents- og juletid gir oss anledning til å reflektere over.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!