Påsken viser oss Treenighetens plan med skaperverket. For Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. Gud inngår en pakt med mennesket, han forplikter seg selv, han gjør det i kjærlighetens frihet, en umulig tanke i den muslimske verden, for Allahs allmakt kan ikke begrenses, heller ikke av kjærligheten.

Det er få ting som minner så lite om kristendommens Gud som islams Allah. Er det derfor så få våger å si noe om nettopp det?