Kommentar

Giotto (ca. 1267–1337), «Pentecoste» (ca. 1305), freske i Scrovegni-kapellet, Padova. Foto: Web Gallery of Art / Wikimedia Commons.

I dag feirer den kristne kirke pinse, den protestantiske kirke regner høytiden som kirkens fødselsdag, dagen da Jesu disipler fikk Den hellige ånd og over 3000 ble kristne i Jerusalem. For mange er pinsen den kristne høytiden de forstår minst av, men for de som vil forstå forskjellen mellom kristendom og islam, er pinsen avgjørende, spesielt i en tid hvor kristendommen synes å miste mange av sine forsvarere, mens islam får stadig flere.

Vi pleier å si at en avgjørende forskjell mellom islams Allah og kristendommens Gud er at kristendommens Gud er relasjonell, mens Allah er en ikke-relasjonell gud. Denne relasjonen kalles i kristendommen for Treenigheten, og er en relasjon mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. C.S. Lewis forklarer Den hellige ånd som et resultat av kjærligheten mellom Faderen og Sønnen. Ikke slik å forstå at ånden ble til senere i tid, men som bekreftelse på en evig relasjon mellom de to. Når vi da sier at kristendommens Gud er kjærlighet, er Den hellige ånd bekreftelsen på nettopp det.

Denne kjærligheten mellom Faderen og Sønnen gjør at Treenigheten får en helt annen karakter enn islams Allah. Ettersom Allah ikke er relasjonell, er han heller ikke kjærlighet, og ettersom han ikke er kjærlighet er han heller ikke hellig. Han blir derimot, i motsetning til Treenigheten, absolutt allmektig og eneveldig. Det er kun kjærligheten som gir rom for fri vilje hos skapningen, og det er derfor Allah ikke kan tillate noe selvstendig ved siden av seg. Kristendommens Gud skapte derimot for å oppnå en frivillig kjærlighetsrelasjon med mennesket.

Denne motsetningen mellom islam og kristendom er så fundamental at det er vanskelig å forstå at noen kan omtale islam som en religiøs slektning av kristen tro. Islam fremstår snarere som den diametrale motsetning av kristendommen. Mens Allah i sin allmakt blir amoralsk, er Treenigheten bundet av sannheten om sin hellige natur, og dermed moralsk. Det er derfor naturlig at Allhahs profet og Treenighetens Jesus Kristus opptrer så ulikt som de gjør.

Med pinsen ble den kristne kirken levende. Med Den hellige ånd fikk alle kristne del i fellesskapet med Gud og stadfester med det at troen ikke handler om underkastelse, men en voksende nærhet til skaperen, en skaper som ofret seg selv for at det skulle kunne bli en realitet.

Denne viljen til å ofre seg selv for andre har i all tid etterpå preget den kristne kirke. Det kristne martyriet var i urkirken det høyeste ideal for mange. Å få gi sitt eget liv for Gud, slik han ofret seg selv for oss, ble bekreftelsen på en kjærlighet man ikke kunne beskrive. Europa ble snart fylt av kristne misjonærer som på kort tid forandret et helt kontinent. Antikkens brutalitet ble erstattet av kjærlighetens evangelium.

VG hadde for kort tid siden en reportasje som fortalte hvordan vikinger i førkristen tid kastet gamle og «ubrukelige» mennesker utenfor høye stup for å drepe dem. Det er vanskelig for oss å forstå hvor brutalt dette samfunnet var, men en studie av IS kan gi en pekepinn.

For muslimer handler martyriet om å drepe sine motstandere og dø i kamp for islam. Islam preges av den samme amoralske virkelighetsoppfatningen som kjennetegnet både antikkens Roma og vikingtiden. Ingen av dem skulle stå til ansvar overfor en Gud som elsket, men som også satte krav til oss. Dette kommer klart til uttrykk i for eksempel Kongespeilet. Her møter vi en kristen middelalder mer reflektert enn dagens politikere noensinne vil komme i nærheten av. For muslimer er Allah derimot en dommer de ikke kjenner eller kan forutsi avgjørelsene til. Allah kan ikke binde seg til løfter lik Treenighetens Gud, en Gud som sa at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Samtidig som Europa ble kristnet, måtte det raskt kjempe mot trusselen fra islam, men det kristne Europa visste hva som stod på spill. De visste at tapte de troen, tapte de alt. Uten kirken var de ingenting.

Dagens politikere synes å tro at det er ved å tape troen at vi kan vinne alt, hele verden. De tror de blir sterke i egen kraft. Ingen av dem synes å forstå at det er troen, kirken, som skapte Europa slik vi kjenner det. Uten troen vil Europa miste sin sjel, sin identitet. Flere bør frykte hva en slik framtid vil innebære.

God pinse!

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!