Gjesteskribent

Arbeiderpartipolitikeren Hadia Tajik har i Vårt Land den 1. desember en artikkel om sitt forhold til jul som muslim. Artikkelen er avklarende, for den viser tydelig hva islam er, og at påstandene, senest fra Muhammad Osman Rama, om islams manglende evne til å definere en sivilisasjon, faller sammen som et korthus.

Hadia Tajik kommer med noen svært sentrale opplysninger om sin tro, opplysninger som er felles for alle muslimer, og som ikke bare er avgjørende for enkeltindividets forståelse av seg selv, men også for samfunns evne til å fungere slik vi i Vesten tar for gitt.

Hadia Tajik skriver at:

«Det muslimer ikke tror på, er at Jesus var Guds sønn eller at han ble korsfestet. Innenfor islam finnes det heller ingen arvesynd å bli korsfestet for. Islamsk monoteisme tillater dessuten ikke en treenighet.»

For mange høres dette ut som en ren teologisk utledning uten praktiske konsekvenser for den troende. Men disse dogmene gjør islam til den diametrale motsetningen til kristen tro, og forklarer islamske sivilisasjoners historie.

Hadia Tajik peker på at islam ikke har en arvesynd å bli korsfestet for og mange mener at arvesynden er problematisk i kristen tro, man misliker tanken på at mennesket i seg selv ikke er godt nok. Men da glemmer vi de etiske konsekvensene av en tro uten arvesynd. I kristendommen har mennesket falt, det har ikke lenger mulighet for samfunn med Gud. En hellig Gud tåler ikke synd, og menneskets fall gjør det umulig for Ham å ha den relasjonen han ønsker til mennesket. Guds hensikt med skaperverket umuliggjøres med fallet, et fall som resulterte i arvesynden. Julen og påsken er derfor en del av Guds redningsoperasjon, der målet er å gjenopprette mennesket slik at mennesket, ved å ta imot Jesus Kristus som sin frelser, igjen kan komme inn i en relasjon med Ham.

Men nå er det slik at den ondskapen vi ser rundt oss, også erfares av Allah og muslimer. Og i islam er det slik at mennesket kommer til paradis, med ondskapen inkludert. At Allah skal tilgi onde handlinger endrer ikke på dette. Mennesket er fortsatt ufullkomment, selv etter en tilgivelse. En avvisning av arvesynden og behovet for en korsfestet Jesus Kristus, betyr at man avviser forståelsen av Allah som hellig. Allah blir en skaper som ikke forholder seg til begrepet synd. Ettersom Allah er fullstendig monoteistisk og allmektig, vil alle handlinger utgå fra ham, også det kristne kaller synd. At islam ikke har et syndsbegrep, vi har brudd på regler, viser at Allah blir det vi kaller a-moralsk. Det betyr at Allah må vedkjenne seg alle handlinger som finner sted.

Det er imidlertid ikke bare i moralske spørsmål Hadja Tajiks islam avviker fra kristendommen. En Gud som skaper mennesket for å inngå en kjærlig relasjon til det, er nødt til å fremstå som rasjonell. Uten at skaperverket er rasjonelt, vil mennesket aldri kunne ta ansvar for egne handlinger. Men islams Allah er allmektig og avgjør selv til enhver tid hva som skal skje. Hans allmakt er i opposisjon til troen på et rasjonelt skaperverk, og gjør mennesket til et hjelpeløst vesen i en verden de ikke forstår. I islam er derfor selvstendig vitenskapelig tenkning hverken mulig eller ønskelig.

Hadia Tajik har i noen korte setninger vist leserne hva islam er, de er fellesnevneren for alle muslimer, og de har definert muslimske sivilisasjoner siden 622 e. Kr. Og det er derfor en grov fordreining av sannheten når hun hevder at:

«Innenfor islam er Jesus en viktig profet. Så det er rimelig trygt å ønske de fleste muslimer god jul».

Det essensielle

Julen handler ikke om Jesus som en profet, julen handler om Gud som sendte sin sønn for å redde mennesket, et menneske han elsker så høyt at han var villig til å ofre sin egen sønn, et offer sønnen var villig til å gjennomføre. Og med det kan vi forstå forskjellene mellom de muslimske og kristne sivilisasjonene. Kristne samfunn fikk et avklart forhold til ondskap. Begrepet moral fikk et objektivt utgangspunkt og menneskeverdet sitt absolutte fundament i en hellig Gud.

Julen og påsken er derfor høytider muslimer har vanskelig for å forstå essensen i. Utgangspunktene er forskjellige. Enda vanskeligere blir det når de som står for dialog ikke vil eller kan si hva forskjellen består i, hva kristendommen går ut på.
En verden uten jul og påske blir et amoralsk kaos.

Vi bør bli flinkere til å forklare muslimer, Hadia Tajik inkludert, at julen er vår sivilisasjons utgangspunkt, den vestlige kulturs fødselsdag. Troen på en gud uten korsfestelse og arvesynd gir oss derimot en ikke-relasjonell allmektig guddom og er veien til undergang og kaos.

Så la en hilsen om god jul bli etterfulgt av en invitasjon til en diskusjon om julens egentlige innhold.