Kommentar

Giovanni Bellini The Dead Christ Supported by Two Angels 1465-70

NRK 2 viser for tiden dokumentarserien Bitre rivaler, en dokumentar om konflikten mellom shia-styrte Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia, og i en tid hvor det vedtas handlingsplaner mot islamofobi og muslimhat, er det viktig å ta vare på de muligheten som byr seg.

Skal religionskritikk ha noe for seg, er det avgjørende at det gudsbildet man kritiserer, stemmer med det religionen faktisk har. Som kristen er det tidvis slitsomt å forholde seg til anklagene om ondskapens problem og medfølgende logiske inkonsekvens. Det hele blir stråmannsargumentasjon, man kritiserer en gud kristne ikke tror på.

I møte med islam er det enda viktigere å forstå hvilken gud muslimer tror på, for det første er først da det er mulig å få til en samtale med muslimene selv, og for det andre vil en slik kritikk være intellektuell redelig og «oppbyggelig», vi vil forstå hvorfor muslimer tenker slik de tenker. Dette er en gammel innsikt. Den antikke filosofen Minucius Felix skrev blant annet at «man kan ikke erkjenne menneskets vesen før man omhyggelig har undersøkt guddommens vesen».  Spørsmålet er hva som kjennetegner Allahs vesen.

Konflikten mellom shiaer og sunnier kan gi oss et innblikk i Allahs natur. Denne konflikten vitner om en tro som har sitt utspring i en gud som krever vår underkastelse, og det er Allahs vilje vi skal underkaste oss. I islam er Allah alene, treenigheten avvises ettersom den oppfattes som polyteisme. Men da blir heller ikke skapelsen et resultat av en relasjon som sier «la oss skape mennesket i vårt bilde». I islam er ikke skapelsen et resultat av kjærlighet, og kjærligheten blir ingen motsetning til hatet, for i Allah er alt like naturlig, alt er et resultat av hans vilje.

En strengt monoteistisk gud, dvs den Eneste, Høyeste og Absolutte, utelukker enhver selvstendig skapning ved siden av seg selv. En slik gud beslaglegger all tilstedeværelse i tilværelsen: Han er alt, og en slik gud kan hverken motta et fritt ja eller et fritt nei fra skapningen, eller la den få medvirke. Han kan overhodet ikke elske den, for kjærligheten forutsetter at den andre er selvstendig og fri, men friheten er ukjent for den absolutte ene.

Dette er en forståelse av lederskap vi også finner i marxismen og nazismen. Det er bare én vilje, og er det uenighet blant noen, må avviket fjernes. Det er nettopp dette som kjennetegner det totalitære, avskyen for det frie valg og kravet om underkastelse. All mening utgår fra en enhet, noe som gjør det umulig med en rasjonell vurdering av moralske spørsmål, moralen blir nemlig fullstendig relativ. Det blir derfor ingen grenser for hvilken ondskap det er lov til å bruke, og Stalin og Maos millioner av ofre blir bare et resultat av historiens nødvendige vei mot det klasseløse Utopia.

Konflikten mellom shiaer og sunnier kan minne om bolsjevikenes kamp mot mensjevikene, men dens guddommelige karakter gir muslimers interne kamp en ekstra dimensjon. De ulike muslimske grupperingene vet at de ikke alle kan ha rett, det finnes nemlig bare én vilje, men de vet at den som til slutt vinner, er Allahs utvalgte, og det er derfor striden mellom Iran og Saudi-Arabia er så farlig.

Uansett hvilken tilnærming vi tar overfor islam, er det avgjørende at vi forstår hvilken avgrunn det er mellom vår kristne tradisjon og den muslimske. En av dagens tekster i kirkeåret er hentet fra Johannes evangelium, kapittel 8, vers 31 – 36. Der sier Jesus blant annet:

Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.

Sannhet og frihet, i vår kristne tro er de bærebjelker for vår relasjon til Gud og medmennesker, og de la grunnlaget for et helt nytt samfunn. I islam er sannhet og frihet fremmede størrelser. Allahs allmakt kan ikke bindes av hverken sannheten eller friheten, og det er der vi må begynne, skal vi forstå storheten i kristen tro og tragedien til islam. En slik tilnærming kan dessuten bare gjøres i kjærlighet, den forutsetter nemlig at vi selv kjenner og lever i den.

 

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-