Gjesteskribent

Storparten av det norske folk, inklusive politiske myndigheter og media, og også mange muslimer, har svært liten kunnskap om islam; det vil si – om det opprinnelige islam, Muhammads lære.

Allahs sendebud skal ikke ta fanger før landet oversvømmes av blod. Denne setningen fra Koranen var ett av påbudene Abū al-Qāsim Muḥammad ibn ʿAbd allāh ibn ʿAbd al-Muṭṭalib ibn Hāshim (Muhammad) ga sine etterfølgere og som han selv levde etter den siste perioden av sitt liv. Da han måtte flykte fra makthaverne i Mekka, som mente han var en fare for folket og for landets sikkerhet, valgte han Medina. Der laget han en del nye bestemmelser for seg selv og de som fulgte ham, og ifølge islamsk tradisjon skal de nyere tekstene annullere de eldre, om det er uoverensstemmelser.

Da Muhammad ble spurt om hva som skulle gjøres med Bani Quraiza-jødene som bodde i Medina, svarte han: Jeg dømmer mennene til døden; deres eiendommer skal deles mellom seierherrene; deres kvinner og barn skal gjøres til slaver. Dermed ble ca. 800 jøder drept, og grunnen var at de ikke ville underkaste seg Muhammad. Dette er ingen enestående massakre i verdens blodige historie, men nevnte jødeutryddelse var en begynnelse på den voldelige ideologien islam – hvis navn i teorien betyr underkastelse, i praksis – underkastelse eller død.

Før 8. juni år 632 e. Kr., Muhammads dødsdag, hadde han og hans krigere erobret store deler av Arabia. Hærførerne til Abd-Allah ibn Abi Quhaafah (Abu Bakr), Muhammads svorne kompanjong, videreførte den «hellige» krigføringen (jihad) og okkuperte de bysantiske og persiske rikene: Syria i 635, Mesopotamia og det gamle Israel (som romerne hadde omdøpt til Syria-Palestina) i 640, Egypt i 642, Persia i 643, Tripolis i 647 og Kypros i 649. Aisha, Muhammads yndlingshustru, var også hærfører i erobringskriger, bl.a. mot Basra. Disse lederskikkelsene er muslimenes forbilder også i dag.

De forskjellige islamske stammene og dynastiene kom også i strid med hverandre. Fra 679 ble det et skille mellom de persiske og arabiske muslimene. Striden gjaldt ikke innholdet i Muhammads lære, men om Sunna var den beste tolkningen. De to stridende partene er i dag kjent som sunnitter og sjiitter, og det er sunnittene som er de dominerende. Begge part(i)er er representert med menigheter i Norge, og så langt har de ikke vært stridende.

Islamsk jihad dominerte verdensbildet i lange perioder fra Muhammad og frem til 1600-tallet. Nord-Afrika ble også okkupert, folket tvangsislamisert eller drept. De som videreførte Muhammads ideer om å utrydde «de vantro», videreførte også brutaliteten: Halshugging, fjerning av kroppsdeler, pisking og andre grusomheter var – og er – vanlig. De som mener at Boko Haram, Hamas, IS-grupper, Hizb’allah, Jemaah Islamiyah, al-Shabaab, Taliban, al-Qaida – og et utall andre jihad-grupper, ikke har forbindelse til islam, må være fullstendig blottet for historisk viten og lite oppdatert på hva som skjer i dag. Også navnene på gruppene bekrefter tilhørigheten. Islams blodige historie er beskrevet i historiebøker og leksika og er lett tilgjengelig stoff (dvs. – Den norske kirke har – av én eller flere grunner, valgt å skjønnmale islam, likeså ansvarlige for nye fagbøker i skoler. Nyhetskanalene er også islams servile tjenere).

Islamsk jihad begrenser seg ikke til de forskjellige terrorgruppene. Både sentrale og lokale ledere i mange av de islamske landene, er enten bestillere av – eller stilltiende enige i – vold mot og drap på «de vantro» – og store skarer av befolkningen bifaller det som skjer. Vi har sett jublende menneskemengder i bl.a. indonesiske byer og i Gaza, i glede over drap på jøder, kristne eller frafalne muslimer.

Så hvem formidler rett tro innen islam; de fredelige norske muslimene eller jihad-krigerne? Ja, det finnes fredelige muslimer. Men det finnes ikke noe fredelig islam. Islam = underkastelse eller død. De som ikke følger læren og tradisjonen, er per definisjon ikke muslimer, men frafalne. Muslimer i Norge som har forstått at Muhammad ikke var noe forbilde til etterfølgelse, er kommet langt på vei til beslutningen å frasi seg troen på den islamske allah og den blodtørstige mannen som utga seg for å være Gud JHVHs profet. Muhammad «stjal» kristne og jødiske skrifter, ga bibelske personer ny identitet og historiske og eskatologiske hendelser nytt innhold. Slik ble islam til, en religion tilpasset Muhammads vilje.

Også historien om den 12. imam og al-mahdi, muslimenes ventede messias (en meget viktig del av islam), er hentet fra, og grove forfalskninger av, de bibelske profetiene og Kristus Jesus sin forkynnelse om Hans annet komme – for å hente den Kristus-troende menigheten. Den islamske læren sier at al-mahdi skal erobre hele verden, drepe alle jøder og legge Israel under islam. Og denne al-mahdi skal, ifølge læren, også hete Muhammad.

Både IS-gruppene og andre grupper som opererer i dag, regner seg for å være den 12. imams tjenere, uvalgt for å drepe «de vantro», noe også de svarte flaggene symboliserer. Da Muhammad med 10 000 muslimske soldater var tilbake og erobret Mekka, bar også disse svarte flagg. Derfor hylles jihad-krigerne av rettroende muslimer over hele verden, og stadig flere yngre menn blir revet med og melder seg til tjeneste. Verden skal islamiseres.

Viktigheten av Muhammads lære og den varslede blodige kampen når al-mahdi skal beseire «de vantro», forstår vi betydningen av når vi vet hvor mange muslimske foreldre som gir barna sine navnet Muhammad, også her i Norge. Muhammad æres som var han en gud. Også dette bryter med den eneste sanne Gud, JHVH, Skaperen, sitt Første bud.

Det er forståelig at muslimer som er analfabeter, som ikke kan arabisk og/eller mangler historisk kunnskap, tror alt som blir fortalt dem om den «mønsterverdige» Muhammad og den «fredelige» religionen islam, men det er ubegripelig at de som kan – og vet – ikke forlater en ideologi som bygger på skriftforfalskninger og krigsideer. Så lenge man ikke gjør det, så lenge man velger å kalle seg muslim og tilhøre islam, så lenge blir man assosiert med islam, og like selvsagt assosiert med de som utøver religionens lære, nedfelt i Koranen, Sunna, Hadith og Sharia – dvs. skriftene som regnes for å formidle det sanne islam.

Min konklusjon blir: Fredelige muslimer i Norge behøver ikke (flere) norskspråklige imamer, slik noen har foreslått. Hva fredelige muslimer behøver, ja, alle muslimer, er å bli frigjort fra islam. (Det skjer da også, i mange land). Moralsk sett kan man si at fredselskende «muslimer» står nærmere Kristi lære enn liberale «kristne». Men – muslimene behøver Hans frelse som ikke tok andre menneskers liv, men ga sitt eget til soning for synder – Yeshua HaMasiach – Jesus Kristus; Han er Veien, Sannheten og Livet og den sanne Messias. Ja, Han er Frelseren vi alle behøver, nå – og i den prøvelsens tid som ligger foran. Norge bør våkne!

Mest lest

Meyer på jordet