Kommentar

I Vårt Lands spalter blir det ofte vist til at både Koranen og Bibelen inneholder brutale og voldelige utsagn. Kristne har de samme problemer med Det Gamle Testamente (GT) som moderne muslimer har med Koranen, heter det gjerne. Er det hold i det?

På fruktene skal treet kjennes, sa Jesus (Matteus 12:33). Et godt tre bærer god frukt. Uten at religion kan forklare alt, må man spørre: Er det uten sammenheng med treets kvaliteter når Koranen påberopes som inspirasjon for grusomhet og intoleranse slik det praktisereres ikke bare av mengder av islamistiske grupper som IS, Boko Haram, Al Shabaab, Al Qaeda, Hamas osv, men også i stor grad av muslimske stater? Er det historisk tilfeldig at det er en verden av forskjell mellom hvordan muslimer behandles i “kristne land” og kristne behandles i muslimske land? At muslimske land har stagnert i forhold til Vesten?

Bibelen har sannelig blitt brukt til å rettferdiggjøre brutalitet gjennom historien, men har vist seg ikke være uforenlig med sivilisatorisk utvikling.

Mens de kristne er innforstått med at Bibelen både er skrevet og redigert av mennesker over et langt tidsrom, oppfattes Koranen i islam som Guds egne ord, åpenbaret i løpet av ganske kort tid, ikke menneskers forsøk på å skildre det guddommelige. Koranens budskap er derfor for de troende prinsipielt uforanderlig og allmengyldig og derav uhyre vanskelig å modernisere, uten å ses som frafallen, blasfemisk eller vantro.

Bibelen består av Det gamle (GT) og Det nye testamente (NT), som står i klar motstrid med hverandre. Introduksjonen av Kristus som Guds sønn, og hans kjærlighetsbudskap, bryter med den gammeltestamentlige Gud. Den hellige ånds inntreden bidrar ytterligere til å åpne for humaniserende tolkninger gjennom å representere et tredje punkt i trekanten. Istedenfor å være en relasjonsløs og suveren enehersker blir den kristne Gud en kompleks treenighet.

GT har mye mer preg av historisk-litterær fremstilling enn Koranen. Gud opptrer med varierende grad av tilstedeværelse, men mye av boken har karakter av fargerike skildringer av jødisk historie.

GT inneholder i en helt annen grad allmenne retningslinjer og etisk veiledning for menneskenes liv, slik som De ti bud eller Andre Mosebok kap. 23. Åpenbart er mange av straffene som foreskrives hinsides vårt moralsyn, men det handler likevel i stor grad om regler med referanse til menneskene og deres beste. I Koranen går det i variasjoner over budet om å lyde Allah og utsagn om hvilke helvetes pinsler og andre straffer skal overgå de vantro. Slike utsagn er det utallige av.

The sacrifice of Abraham, by studio of Rembrandt

foto: Rembrandt: Abraham ofrer Isak (1635). Både Bibelen og Koranen kjenner historien om Abraham og Isak, men er det samme betydning og samme Gud?

 

Islam betyr underkastelse, og kravet om underkastelse under Allah gjennomsyrer Koranen på en måte som ikke har parallell i GT.

Både Bibelen og Koranen foreskriver misjonering. I begge er også paradiset og helvetet sentrale begreper. Men plikten til å kjempe for islams utbredelse på denne jord (jihad), og løftene om paradisisk belønning for de som dør i denne kampen (som følgelig også kan foregå ved vold) har ikke sin like i GT.

Munnhellet om likheten mellom Koranen og Bibelen burde, av alle, en avis som Vårt Land bidra til å avsanne.

Les også

-
-
-
-
-
-