Gjesteskribent

Noe av spenningen i våre samfunn kommer av at den innfødte befolkningen tydelig kan se av klesdrakt og væremåte at nykommerne avviser våre verdier og normer. Foto: Steen Raaschou

Integrering er nøkkelordet for at innvandrerne skal komme på innsiden av det norske samfunnet. Mange politikere legger vekten på at innvandrerne må lære seg norsk og komme i arbeid, som Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre. Så enkelt er det ikke. Stortinget har skjønt at det dreier seg om verdier.  I Innvandringsforliket i januar 2016 ble det vedtatt at integreringen skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. 

Innvandrere må selvsagt lære om disse verdiene på Introduksjonsprogrammet. Men det er ikke nok. Når integreringen skal bygge på disse verdiene, må det være et mål at innvandrere adopterer disse verdiene og gjør dem til sine egne, som et fundament i livet sitt.

AP-politiker Masud Gharahkhani er den som har sagt tydeligst at innvandrerne må følge norske verdier, men som regel begrenser han det til disse tre: Frihet, demokrati og likestilling. I et portrett-intervju i Drammens Tidende sist høst sa han: «Vi kan ikke akseptere at noen mener at deres kultur og religion er viktigere enn norske verdier og kultur. Da må din religion og kultur vike, for det er frihet, demokrati og likestilling som gjelder.» (20. okt 2018).

Stortinget viste til universelle menneskerettigheter. Finnes det?  Var det FNs erklæring man tenkte på? Islamske stater godtar tydeligvis ikke FNs erklæring, fordi de har vedtatt sin egen menneskerettighetserklæring i 1991. Her heter det veldig fint at alle mennesker har lik verdighet (art 1) også kvinner og menn (art 6), men for å forstå dette bør man lese siste artikkel: Alle reglene skal forstås ut fra sharia-reglene.  En sammenligning med FNs erklæring følger lenger ned.

Kvinnesynet i islam er velkjent.  Mannens er kvinnens formynder (4:34). I en rettsak teller kvinnens vitneutsagn halvparten av mannens (2:282).  En jente arver halvparten av hva en gutt arver (4:11 og 4:176). En mann kan ha 4 koner (4:3). Skilsmissereglene er enklere for menn. Osv. 

Temaet om alle menneskers verdighet, eller menneskesynet, er mindre kjent. Da kan vi gå til Koranen.

Islam har rangordning: Muslimer står over ikke-muslimer

Islam har en rangordning der muslimer står over ikke-muslimer; «Dere [muslimene] er det beste folk som er sendt ut til menneskene.»  Koranen 3:110,  «Sannelig, en muslimsk slavepike er bedre enn en (fri) flerguds-dyrkende [dvs kristen] kvinne.» 2:221, og  «Tror de som handler ondt [de vantro] at Vi [Allah] vil stille dem på lik linje med dem som tror og lever rettskaffent, i liv og død? Ille er deres vurderinger.» 45:20. 

Ikke-muslimer beskrives som «syke» (2:110), «uten forstand» (2:171), de er svikefulle; man skal ikke tro på dem (3:73), de er uvitende (6:111), de er lik hunder som gisper etter luft og tungen henger ut (7:176), de er verre enn kveg, bare mer villfarne (7:179).  De er verre enn alle dyr (8:55),  de verste krek (8:58),  urene (9:28), til og med verre enn demoner som tror på Allah; 46:29-35, kort sagt: «de verste skapninger» 98:6. De aller fleste versene er fra Medina-perioden.

Islam tillater at ikke-muslimer får leve, men underdanigheten vises ved at de må betale en ‘beskyttelses-skatt’ (9:5 og 9:29).

Koranen gir en rekke bestemmelser om hvordan muslimer skal omgås ikke-muslimer, alle disse versene er fra Medina-perioden:   «Å, dere troende! Ikke dann vennskap med dem som fikk skriften før dere, og de vantro, som driver med latterliggjørelse og lek med levemåten (religionen) deres.»  5:57. Et tilsvarende vers: 

«Å, troende! Ikke dann vennskap med jøder og kristne. De er samlet som venner med hverandre (mot dere).» Så kommer noe som må være ment som en trussel: «Den av dere som inngår vennskap med dem, han vil i sannhet bli en av dem. Allah veileder ikke det ondsinnede folket»  (5:51). Nei, det er jo fare for at en muslim kan bli kristen hvis han omgås kristne.  Så mye hadde Muhammed skjønt. 

«Å, dere troende! Bli ikke venner med de vantro istedenfor de troende.» Å bryte dette budet får konsekvenser for det evige liv, for Allah skal på dommens dag veie et menneskes gode gjerninger opp mot de onde. Verset fortsetter slik: «Ønsker dere (ved å ha vennskap med de ulydige) å gi Allah er klart bevis mot dere?» 4: 144. 

Så kommer det et interessant vers: Muslimer kan gjøre seg til venn med ikke-muslimer hvis de vil beskytte seg, hvis de er presset. «Muslimene bør ikke danne vennskap med de vantro istedenfor med muslimer. Den som gjør så, vil ikke ha noe som helst med Allah å gjøre (Allahs vennskap), med mindre dere vil beskytte dere fra dem (de vantros ondskap).» 3:28. Muslimene kan altså late som de er venner med ikke-muslimer, men bare av en strategisk grunn. Muslimer har lov å lyve hvis det tjener deres sak.

Muhammed fikk selv i oppdrag å bekjempe ‘de vantro’ (ikke-muslimene). 66:9, 9:73. Levemåten hans er et forbilde for muslimene, og følgesvennene fikk samme påbud: «Muhammed er Allahs sendebud, og de som er med ham, er strenge og sterke mot de vantro, mens de er hjertevarme og milde mot hverandre.» 48:29.  «Kjemp mot de vantro, som kjemper for Satans sak.» 4:76. «Sett skrekk [i hjertet] på Allahs fiender.» 8:60.  «Å, dere troende! Kjemp mot slike blant de vantro som er i nærheten av dere.»  9:14 og 9:123. Alle disse surene er fra Medina-perioden.

Hvordan skal muslimer bli integrert hvis de har et sånt menneskesyn? Det går ikke. Og hvis de lærer dette i moskéene, betyr det at moskéene motarbeider integrering.  Jeg har ennå ikke hørt Kristin Ørmen Johnsen, Skei Grande, statsråd Sanner og statsministeren si at innvandrere må godta vår menneskesyn og våre verdier for å bli integrert. 

En som har skjønt dette, er Carl Schiötz Wibye. Han skriver i «Terrorens Rike» (2017): «De fleste tror at en vellykket integrering handler om å beherske språket og være i arbeid. Men det finnes mange mennesker i dagens Norge, som snakker norsk, og er i arbeid, uten å være i nærheten av å være integrert. En vellykket integrering forutsetter at en innvandrer godtar det nye samfunnets sentrale verdier, og da spesielt verdier knyttet til etikk og menneskesyn».  s 182.

Grunnloven sier dette om menneskerettigheter: § 92. «Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.»

En sammenligning mellom FNs menneskerettighetserklæring og sharia-reglene:  * 

Art 1: «Alle er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».  (beskrevet over). Islam bryter artikkel 1.

Artikkel 2 «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion (…)». 

Islam er fremfor alt en mannsreligion. Islam fastslår mannens herredømme over kvinnen og gir ham rett til å være voldelig mot kvinnen. Islam gir heller ikke like rettigheter til ikke-muslimer, beskrevet over. Islam bryter artikkel 2.  

Artikkel 3 «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». 

Koranen 8:39 og 9:29 er blant de versene som gir en generell befaling ubegrenset i tid og sted, om å slakte ikke-muslimer inntil islam har herredømme over hele verden. I følge koranen 5:32 så kan vi drepes for den forbrytelsen det er å være ikke-muslim (Fasád). Vers 2:193 sier at vi skal slaktes inntil det ikke er mer opposisjon mot islam. Dersom muslimene bestemmer seg for å la oss leve, så har vi ikke rett til frihet. Vår personlige sikkerhet er hele tiden betinget av at vi underkaster oss våre muslimske herskere jf koranen 9:29 og Umars Pakt (Reliance of the Traveller o11.0).  Islam bryter artikkel 3.

Artikkel 4 «Ingen må holdes i slaveri eller trelldom». 

Koranen 30:28 og 24:32 dokumenterer at slaveri var akseptert av Allah. Muhammed hadde slaver. Muslimene tok slaver i Afrika lenge før og lenge etter europeerne. Slaveri består den dag i dag i flere muslimske land. Islam bryter artikkel 4.

Artikkel 5 «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». 

Koranen 5:38 foreskriver amputasjon og korsfesting for forbrytelsen å være ikkemuslim. Islamsk sharialov inneholder de såkalte hududstraffene, det komplette islamske barbari. Islam bryter artikkel 5.

Artikkel 7 «Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven (…)». Koranen 2:282 bestemmer at kvinnens vitnemål er verdt halvparten av mannens. Reliance of the Traveller o11.0 konstaterer at dhimmier har lavere status enn muslimer. O1.2 (2) konstaterer at en muslim fritt kan drepe en ikkemuslim. O24.0 konstaterer at kun muslimer kan vitne i en rettsak. Islam bryter artikkel 7.                                                     

Artikkel 16 1) «Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion(…)». 

Muslimske kvinner tillates ikke å gifte seg med ikke-muslimer (Reliance of the Traveller m4.2).  

2) «Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller». 

Et uttrykt “ja” er ikke påkrevet i islam. En skrekkslagen jentes stillhet er ansett som samtykke. (Bukhari Vol 9 bok 86 nr 101). 

3) «Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse». 

Koranen 9:24 befaler muslimen å sette Allah foran familien. I Bukhari vol 1 bok 2 nr 14 sier Muhammed at muslimene må elske ham mer enn familien. I islam er mao ikke familien den grunnleggende enhet, og islam beskytter den ikke. Dette underbygges av at muslimer tillates å drepe sine egne barn, jf Reliance of the Traveller o1.2 (4). Islam bryter artikkel 16.

Artikkel 18 «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (…)». 

Koranen 3:85 sier at det godtas ingen annen religion enn islam. Koranen foreskriver en «ydmykende straff» for frafalne, 2:5-6, 2:214, 4:150, 45:6-10 m.fl.  Praksis er at frafall straffes med døden.  Bukhari skrev en rekke steder at Muhammed befalte at frafalne skulle drepes: bok 4 vol 52 nr 260, Bok 9 Vol 83 nr 37, Bok 9 Vol 84 nr 57 og 58, Bok 9 Vol 89 nr 271.  

Reliance of the Traveller o8.1 foreskriver dødsstraff for apostater, og o8.4 presiserer at det er straffefritt for muslimer å drepe apostater. Videre nekter islam ikkemuslimene å praktisere sin religion fritt i offentlighet, jf Reliance of the Traveller o11.4 (6,7). Islam bryter artikkel 18. 

Artikkel 19 «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser». 

Islams krenkelse av religionsfriheten henger sammen med også denne artikkelen. Videre har islam ingen toleranse for ytringer som mottakeren betrakter som krenkende. Reliance of the traveller r2.2 definerer som spott «et hvert utsagn om en person som vedkommende misliker». Koranen 49:11 forbyr slikt, uansett om utsagnet beviselig er sannhet.  Koranen 33:61 angir dødsstraff for å si noe ufordelaktig om islam eller Muhammed, 6:93 og 33:57 viser at de kommer til helvete.  Dette understøttes i Bukhari Vol 1 bok 3 nr 106, Vol 1 bok 4 nr 241, Vol 5 bok 59 nr 369. Islam bryter artikkel 19.

* Denne sammenligningen har jeg fått fra andre, og jeg takker for at jeg fikk bruke den.

Politikerne bør si tydelig fra om at i Norge gjelder de verdier Stortinget vedtok i 2016, og FNs menneskerettighetserklæring. Noe kompromiss finnes ikke.

 

Sitatene fra Koranen er fra en norsk-arabisk utgave utgitt av  Norsk Muslimsk Kunst- og Kultur-Forening,  trykt i Tyrkia. Vers-inndelingen er lik det jeg har sett av engelske utgaver av Koranen, men litt forskjellig fra Bergs oversettelse.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her