Gjesteskribent

Under overskriften ”Oppgjøret” bruker Aftenposten på lørdag flere sider til å få frem norske muslimers protest mot ekstremistene innen islam, dvs IS og Profetens Ummah. Ni personer fremstår med sitt personlige vitnesbyrd og åtte av dem også med et selv-valgt Koran-sitat som skal illustrere hva islam for dem i virkeligheten er. Det som går igjen, er budskap om fred, rettferdighet, å snakke sant og lignende dyder som også ikke-muslimer vil sette pris på. Men med hvilken berettigelse kan dette sies å være Koranens budskap? La oss ta gullkornene i tur og orden.

 

Sitat nr 1:

”Vær ikke angriper, for Allah elsker visselig ikke angriperne.” Dette er oppgitt som Koranen 2:191.

 

Dette må være verset som i Einar Bergs norske oversettelse (Universitetsforlaget 1989) er gitt nummer 2:186 og lyder slik: ”Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive.” Første delen av verset er altså beleilig utelatt, med sin klare oppfordring til kamp. Hva Gud mener med å være aggressiv eller angriper fremkommer ellers av neste vers (2:187):

 

”Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské, før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn.”

 

Det å drepe vantro kan altså ikke bety å være en slik aggressiv en som Allah ikke elsker. Tvert i mot, det er å følge Allahs påbud. Den kjente NRK-profilen Noman Mubashir som har valgt seg ut dette sitatet, kan ikke være uvitende om hva som følger umiddelbart etter hans utvalgte Koran-sitat. Hvordan stiller han seg til det?

 

Sitat nr 2:

”The worshippers of the All-Merciful are they who trod gently upon the earth, and when the ignorant address them, they reply: Peace.” Angitt som Koranen 25:63.

 

I engelsk nettutgave av Koranen finnes det på http://www.noblequran.com/translation/.

Dette kapittelet (sura) inneholder ikke de samme oppfordringer til vold mot de vantro som det ellers er så mange av Koranen, men til gjengjeld er det mange påminnelser om hvilken forferdelig straff Allah har i beredskap for de som ikke følger hans profets ord og fortsetter å dyrke andre guder.

Slik for eksempel i vers nummer 25:65: «Our Lord! Avert from us the torment of Hell. Verily! Its torment is ever an inseparable, permanent punishment.” Det kan noteres at i Einar Bergs utgave, der dette er nr 25:66, er det som på engelsk lyder “inseparable, permanent punishment” blitt til: “et sørgelig sted å være og bo.” Sura 25:66: Evil indeed it (Hell) is as an abode and as a place to dwell.

Helvete beskrives som ilden. Slik i kap 25:11:

“Nay, they deny the Hour (the Day of Resurrection), and for those who deny the Hour, We have prepared a flaming Fire (i.e. Hell).

Samtidig males det ut hvilke gleder som tilbys i Paradiset for de troende (25:16):

For them there will be therein all that they desire, and they will abide (there forever). It is a promise binding upon your Lord that must be fulfilled.”

Disse versene knyttes til Muhammeds første periode, mens han oppholdt seg i Mekka, før han hadde reist til Medina, der han etablerte seg som en militær leder med væpnete menn ved sin side. Nettopp utreisen fra Mekka i juni år 622 E. Kr, kalt hijra, er begynnelsen på islams tidsregning. I denne tiden var det naturlig nok viktigere å satse på overtalelse enn maktbruk. Muslimer som vil distansere seg fra voldsforherligelsen i Koranen og fra Muhammeds brutale praksis etter hijra, må begrense seg til denne strengt tatt før-islamske periode.

Sitat nr 3
“protest against unfairness is jihad”. Angitt som Koranen 4:227.

Denne referansen er ikke mulig å finne. Kapittel (Sura) 4 har bare 175 vers i norsk utgave og 176 i den engelske versjonen. Googling på uttrykket gir ikke relevant treff på annet enn nettopp Aftenpostens oppslag. Kvinnen som påstår at dette er fra Koranen, heter Bibi Thaiba Musavi og er daglig leder i den frivillige organisasjonen Likestilling, Inkludering, Nettverk. Å protestere mot urett høres fint ut, men å knytte det til jihad-begrepet, som er en grunnleggende del av islam, er det ikke dekning for annet enn om “urett” forstås likt med “ikke-islamsk”.

Kapittel 47:4 omtaler jihad – og belønningen for å dø under jihad – slik i henhold til noblequran.com:
“So, when you meet (in fight Jihad in Allah’s Cause), those who disbelieve smite at their necks till when you have killed and wounded many of them, then bind a bond firmly (on them, i.e. take them as captives). Thereafter (is the time) either for generosity (i.e. free them without ransom), or ransom (according to what benefits Islam), until the war lays down its burden. Thus [you are ordered by Allah to continue in carrying out Jihad against the disbelievers till they embrace Islam (i.e. are saved from the punishment in the Hell-fire) or at least come under your protection], but if it had been Allah’s Will, He Himself could certainly have punished them (without you). But (He lets you fight), in order to test you, some with others. But those who are killed in the Way of Allah, He will never let their deeds be lost,

5. He will guide them and set right their state.

6. And admit them to Paradise which He has made known to them (i.e. they will know their places in Paradise more than they used to know their houses in the world).”

I Einar Bergs versjon mangler den delen av denne teksten som oppfordrer til å kutte over halsen på de vantro. Likeledes er utelatt oppfordringen til å fortsette med jihad mot de vantro inntil de omfavner islam. Delen der de som dør under jihad, loves adgang til paradiset har han derimot fått med.

Det er ikke vanskelig å se at IS og andre islamister henter inspirasjon fra Koranen kap 47 til metoden med å skjære halsen over på sine motstandere. Det samme gjelder den helt spesielle beredvilligheten til å ofre livet for religionen som finnes blant islams tilhengere. Det fremheves hvor lite viktig livet i denne verden er i forhold til den neste.

Koranen 47:38
“Jordelivet er kun lek og tidsfordriv.”

I kap 2:23 beskrives Paradiset “der venter dem haver hvor bekker sildrer…og der venter dem rene hustruer. Der skal de være og bli.” (Kvinners seksuelle interesser i paradis er ikke betenkt i Koranen.)

Sitat nr 4:
Det er ingen tvang i religionen”. Angitt som Koranen 2:256.
Det foretrukne sitatet til skuespiller og komiker Abu Hussain står i sterk kontrast til Koranen for øvrig, f eks det foran omtalte 47:4. I hvert fall dersom det forstås slik at det strider mot Koranen og Allahs vilje at det brukes makt for å vinne tilhengere for islam, eller hindre frafall. Men det er ikke en rimelig tolkning. Verset fortsetter slik, i norsk versjon:
“Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse. Den som avviser avguder og tror på Gud, han har grepet det påliteligste håndtak, som aldri svikter. Gud hører og vet.”
Altså: Sannheten er åpenbaret, og det er bare å velge den rette vei. Helt frivillig. Men allerede i neste vers påminnes det om at de vantro er “ildens folk, og der skal de være og bli.” Det sies gang på gang i Koranen at det som venter de vantro er helvete, og aldri skal de slippe derfra. En slik trussel er i seg selv et tvangselement. Og tvangen er ikke bare et spørsmål om hva som skjer etter døden. Kap 2:154: “De som skjuler det vi har åpenbart av klar beskjed og ledelse efterat Vi har gjort det klart for folk i Skriften, over dem hviler Guds og menneskers forbannelse.”

Og hva med friheten til å skifte fra islam til en annen religion, eller til ikke å ha noen religion? Frafall fra islam (apostasi) er utillatelig. Dette er så grunnleggende at det skal godt gjøres å finne noen muslimer som vil bestride det. I mange muslimske land er det dødsstraff for apostasi, og i det minste er de sosiale sanksjoner harde. Dette er utvilsomt en viktig årsak til islams “suksess” som religion. Dødsstraff for apostasi er klarest uttrykt i hadithene (nedskrevne fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde som), men kan også forankres i Koranen selv, hvor det i kap 4:91 heter:
“De vil at dere skal være vantro, som de selv er vantro, slik at dere blir like. Slutt dere ikke til noen av dem før de drar ut for Guds sak! Hvis de snur seg bort, så pågrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til venn eller hjelper. “

Og hvis det virkelig ikke skulle være noen tvang i religionen, så burde det vel ikke være slik at barn av muslimer alltid selv måtte bli muslimer? Barna burde ha rett til å forme sin egen mening eller tro. Men det er obligatorisk, ja automatisk, slik at barn av muslimer er å anse som muslimer, og foreldrene skal oppdra dem til det. Barn kan, eller snarere skal, ifølge hadithene slås av foreldrene dersom de er ti år gamle og ikke følger påbudet om daglig bønn. Er de kommet til puberteten og fortsetter å ikke be, regnes de som frafalne. Med det dette innebærer. Også dette ubetingede kravet til å gjøre barna til muslimer er en faktor som bidrar sterkt til islams posisjon som en av verdens største religioner.

Sitat nr 5:
“Vi har skapt dere som mann og kvinne, og gjort dere til folk og stammer, at dere må kjenne hverandre. Den mest ansette av dere i Guds øyne er den mest gudfryktige, Gud vet, – er vel underrettet.”
(Koranen 49:13)

Dette sitatet er ikke bemerkelsesverdig. Det kan i alle fall ikke brukes som argument mot IS sin Koranforståelse.

Sitat nr 6:
“Remain conscious of God, and (always) speak with a will to bring out (only) what is just and true.” (Koranen 33:70)

Dette er Hadia Tajiks utvalgte sitat. Bare det som er sant og rettferdig skal ytres. I sammenhengen er det klart at det handler om en oppfordring til å snakke rett fram om Allahs budskap. Belønningen bekjentgjøres i neste vers: “Så vil Han gjøre deres gjerninger rette og gode, og tilgi deres synder. Den som adlyder Gud og Hans sendebud vil visselig vinne stor seier.” De som sprer islams lære, skal tilgis sine synder, det er vel noe IS-kalifen Al-Bhagdadi med tilfredshet kan si til seg selv etter dagens dont.

I samme kapitel som Hadia Tajk har valgt sitt kjæreste Koran-sistat fra, heter det ellers (33:60-61):

“Hvis hyklerne og de som har sykdom i sine hjerte, og urostifterne i byen, ikke gir seg, vil Vi visselig la deg gå i mot dem, og så vil de bli dine naboer kun for kort tid. Under forbannelse skal de være – hvor de enn påtreffes, skal de pågripes og hugges ned.”

Siden Tajik velger engelsk språklig tekst, la oss gjengi siste delen av dette verset i språkdrakten til noblequran.com hvor det lyder enda noen hakk mer bloddryppende:

“Accursed, wherever found, they shall be seized and killed with a (terrible) slaughter.”

Det fortsetter slik (62):

That was the Way of Allah in the case of those who passed away of old, and you will not find any change in the Way of Allah.”

Og straks etter:

Verily, Allah has cursed the disbelievers, and has prepared for them a flaming Fire (Hell).”

I dette kapittelet finner vi også hjemmelen for blasfemistraffene (57):

“Verily, those who annoy Allah and His Messenger Allah has cursed them in this world, and in the Hereafter, and has prepared for them a humiliating torment.”

Og i samme kapittel finner vi dekning for de seirende muslimers rett til å drepe og ta til fange og sette terror i hjertene på skriftens folk (jøder og kristne) og deretter bemektige seg deres land, deres hus og deres rikdommer, nøyaktig slik IS (og Al-Qaida, Boko Haram og masser av andre islamske grupper) praktiserer:

Kap 33, 26-27:

“And those of the people of the Scripture who backed them (the disbelievers) Allah brought them down from their forts and cast terror into their hearts, (so that) a group (of them) you killed, and a group (of them) you made captives.

And He caused you to inherit their lands, and their houses, and their riches, and a land which you had not trodden (before). And Allah is Able to do all things.”

Hvis Hadia Tajik virkelig har lest og tror på Koranen, om så bare det ene kapittelet hun velger sitt sitat fra, er det vanskelig å forstå at hun kan hevde, slik hun gjør i Aftenposten, at de som praktiserer slikt “prøver å kidnappe religionen min”. Eller tar hun avstand fra disse ordene i Koranen?

Sitat nr 7:
“Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som han hadde reddet hele menneskeheten.” (Angitt som Koranen 5:32, hvilket stemmer med noblequran.com)

Dette er da sannelig humanistisk! Hvordan kan noen hevde inspirasjon fra Koranen til å å begå drap og grusomheter når man leser slikt?

Obama ga sin versjon av sitatet i sin Kairo-tale til den muslimske verden i juni 2009, der han utla det som “whoever kills an innocent, it is as if he has killed all mankind,..” Ordet “uskyldig” forekommer imidlertid ikke i noen oversettelser. I noblequran.com heter det dessuten ikke “crime”, men “to spread mischief in the land”, hvilket i Koranen er et mye videre begrep enn det norske lesere vil forbinde med “forbrytelse”. Det omfatter det å skape vanskeligheter for spredningen av islam, slik det er tydelig i det påfølgende nåderike vers:
“Deres lønn, som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. “

For øvrig er sitatet fra verset om den som dreper et menneske osv, ufullstendig. Verset innledes nemlig slik: “Derfor har Vi pålagt Israels barn:” Så følger budet. Foran i kapittelet tar Allah for seg jødene og de kristne og klargjør hvilken vranglære de har levd under og at sannheten nå er gjort kjent for dem gjennom hans sendebud, slik at de ikke har noen unnskyldning lenger for å holde fast på sine veier. Utsagnet retter seg mot Israels barn, dvs jødene, ikke mot muslimer som subjekter. Det åpner for at muslimer gjerne kan drepe, i hvert fall drepe ikke-muslimer, utenom de angitte tilfellene.

En Koran-leser som vil søke bekreftelse i sitatet på at Allah står for respekt for menneskeliv og menneskeverd, vil for øvrig måtte bli noe rystet når han eller hun straks etter kommer til følgende bud (5:42):
“Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent og som en preventiv straff fra Gud.”

Sitat nr 8:
“Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen.” (Koranen 2:204).
Her oppfordres til et fredelig fellesskap blant de troende. Det står på ingen måte i motsetning til den skånselsløs opptreden mot de ikke-troende. Verset umiddelbart foran lyder:

“Men der finnes også noen som gir sitt liv for å vinne Guds velbehag. Og Gud viser godhet mot sine tjenere.”

Dette er blant de vers i Koranen som er direkte inspirasjoner for talløse selvmordsaksjonister i jihads tjeneste.

I samme kapittel må ellers trekkes frem direktivene til hvordan de troende skal forholde seg til sine kvinner (det er konsekvent kun menn som er adressater for Koranens budskap):

(25:220)
“Gift dere ikke med hedningekvinner, før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere. Gift ikke bort (deres kvinner) til hedninger før de har antatt troen.”

(25:223)
“Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker (“when or how you will” heter det i noblequran.com), alt på beste måte.”

En av de som Aftenposten intervjuer har ikke noe Koran-sitat å bringe til torgs. Han har derimot et klart budskap fra sitt eget hode: “Det er nok muslimske stater i verden, vi trenger ikke flere.” Dette kan det aldri finnes belegg for i Koranen!

Et kapittel i Koranen som utmerker seg med eksplisitte voldsoppfordringer og særskilt tallrike advarsler om de forferdelige helvetes pinsler som venter de vantro, er Sura 9 (Bruddet, The Repentance). Noen smakebiter herfra:

(9:1):
“Gud og hans Sendebud sier seg fri fra inngåtte paktavtaler med avgudsdyrkere.”

(9:5)
“Men når de fredlyste månedene er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem – pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle idrag, så la dem dra sin vei.”
Dette er vel ikke så lett å forene med “ingen tvang i religionen”, favorittsitatet til Abu Hussain. Vil han stryke dette fra Koranen?

(9:114)
“Det passer seg ikke for Profeten og de troende å be om tilgivelse for avgudsdyrkere, selv om det er nær slekt, efter at det er blitt klart for dem at de blir helvetes beboere.”
Allah advarer mot å vise noen nåde selv mot de aller nærmeste, hvis de ikke er troende. Sannelig er han nåderik, men kun mot de som tror absolutt og underkaster seg.

(9:124)
“Dere som tror, bekjemp de vantro som bor i nærheten! La dem finne hårdhet i dere! Vit at Gud er med de Gudfryktige!”
Dette skriftstedet kan vel være med på å forklare hvorfor mange muslimer velger å holde distanse til sine vantro naboer også i land de har innvandret til.

Vi hører i disse dager fra muslimske talspersoner at det står i Koranen at man ikke skal drepe sivile. Jeg har ikke sett noen referanse til et slikt bud. Vi kan gå ut fra at ordet sivile slik vi vil forstå det, ikke finnes i Koranen. Det viktige skillet, det som gjennomsyrer teksten, går mellom de vantro og de troende, og blant de vantro er det de som aktivt motarbeider islam som er de verste. I det øyeblikk man kommer i denne kategorien, er man i alle fall ikke som sivil å regne, dvs man er et legitimt offer i jihad.

Hva betyr det hvilke ord som finnes i denne gamle teksten? For muslimer betyr det enormt mye. Det går ikke an å være muslim og ta avstand fra – som prinsipp – at Koranen skal leses og forstås slik den lyder. Islam betyr underkastelse, og religionens grunnleggende bud er underkastelse under Allah, og Koranen er Allahs egne ord, formidlet av hans sendebud Muhammed. Koranen er ikke en bok som handler om de humane dyder vi dyrker i Norge, den handler ikke om godhet og nestekjærlighet, den handler ikke om menneskerettigheter, den handler ikke om menneskers likeverd – så langt derifra. Uansett hvor hardt (men akk så overfladisk) Aftenposten strever med å få oss til å tro dette. Den handler om kravet om å underlegge seg Allah og hans bud og å kjempe for å utbre Allahs dominans.

Det er derfor ikke underlig at Koranen har inspirert og fortsetter å inspirere noen av de verste og mest hensynsløse krigsherrer, banditter og mordere verden har sett.

Det finnes mange gode mennesker vokst opp i en muslimsk kultur. Det er vanskelig å se hvordan deres positive kvaliteter kan tilskrives påvirkning fra Koranen. Snarere er de gode på tross av denne påvirkning.