invasion-of-the-body-snathers-brooke-adams

Bildet: Brooke Adams i filmen fra 1978, regissert av Philip Kaufman.

Den 20. desember 1978 ble den kontroversielle skrekkfilmen «The Invasion of the Body Snatchers» lansert. Den var bygget på Jack Finneys klassiske bok «the Body Snatchers» og satte en støkk i de fleste fordi den fremstilte aliens som tok over samfunnet. Ikke gjennom angrep med laservåpen, men langsomt og snikende mens folk sov. 

Noe er galt – men hva? 

I denne marerittaktige dystropien blir vanlige mennesker tatt livet av mens de sover, og erstattet med følelsesløse kopier. Til å begynne med merker den kvinnelige hovedpersonen bare en uro. Hun ser tegn på at noe er galt, men de er skjult og hemmelig, og hun føler seg dum og paranoid. Men når vissheten om at noe er galt slår til, vil ingen høre eller tro på henne. Og mot slutten av filmen foregår utbyttingen av mennesker helt åpenlyst, og hun løper for livet, mens hun forsøker å ikke sovne. Det er ingen igjen som kan eller vil hjelpe henne. Noen med en agenda har stjålet samfunnet, uten å erklære krig eller løsne et skudd.

Lyder ikke det skremmende kjent?

Alle som advarte mot den gryende kommunismen i Russland ble kalt tullinger. Så ble de ignorert. Og så ble de hatet og drept. Og til slutt var det for sent. Nøyaktig det samme skjedde med de som advarte mot islam i Iran. Eller de som advarte mot Det Muslimske Brorskap i Egypt. Stilt overfor dedikerte, men sofistikerte fiender av den eksisterende samfunnsorden, opplever samfunnet aldri noen åpenbar hendelse som får alle til å plutselig gå sammen i forsvarsmodus. Det blir verre så langsomt, at det aldri kommer noe vippepunkt når faren blir åpenbar. Og fienden selv står frem som normal, hyggelig, velkledd, artikulert, smart og totalt uforstående til at de skal representere noen fare. Vi vil bare godt. De som advarer må være forvirret.  Sov trygt. Bare sov.

ANNONSE

Mange eksempler fra virkeligheten

Historien har vært filmatisert flere ganger, og denne formen for «Society Snatching» finnes det mange og skremmende eksempler på både på mikro- og makroplan. Faren er 100% virkelig. Problemet er at samfunn aldri lærer av historien, og mennesker har en tendens til å tro ting går bra tross alt. Selv de som styrer og regjerer klarer ikke enes om en intern fare som truer, nettopp fordi faren ikke er tydelig og total enda. Det vil jo helst gå bra, ikke sant?

Det mest klassiske eksempelet er Weimarrepublikken, som viljeløst ga fra seg makten til nazismen. Weimarrepublikken var et av verdens mest liberale, demokratiske styresett i sin tid, men den var hjemsøkt av separatistiske bevegelser, og opptøyer organisert av den ekstreme sosialister såvel som nasjonalsosialister. I tillegg kom det en depresjon. Men: Weimarrepublikken gikk ikke til grunne fordi ekstremister hadde en agenda og ønsket makta. Slik er det i alle samfunn overalt. Nei, den kollapset fordi ingen sterke ledere sto frem, sto opp for demokratiet, og stoppet ekstremismen med makt. Ingen Gamal Atatürk satte ned foten og sa «Nei» med nødvendig tvang. Ingen beskyttet det eksisterende med gevær. Weimarrepublikken var basert på diplomati, dialog, tradisjon, folkeskikk og troskyldighet. Akkurat som i dagens Europa og EU.

Det er ingen problemer utenfor mitt vindu… 

Jeg var en tur i Årjäng for noen uker siden, og alt virker helt normalt i Sverige. Alt er som før: Folk smiler, sola skinner, raggare kjører rundt, og jenter går i skjørt, og bare noen få går i hijab. Så at noen synes vi «islamofobe» er svartmalende, dumme, rasistiske slemminger, er ikke det minste rart. Er vi bare hysteriske? Tar vil feil? Ja, den tanken tenker vi hver dag. Ingen kjenner fremtiden. Vi er ikke synske. Naturligvis kan vi ta feil, slik alle som tenker sikkerhet og forsiktighet kan ta feil. Det går jo som regel bra?

Historien viser at det kan gå veldig galt

Vi roper varsko ut fra empiri og historiske fakta: Det finnes ikke et eneste land preget av islam som er fritt, demokratisk og velfungerende. Det viser ikke minst forskjellen på Pakistan og India. Hvis man gidder å studere fakta, ser man tydelig at jo mer plass islam får i et samfunn, desto verre blir forholdene i samfunnet. Riktignok skylder de troende alltid på alle andre faktorer enn egen religion, men det innebærer ikke at vi vantro skal tro på den propagandaen. Hadde troende hatt trang til selvkritikk, ville islam vært borte forlengst. Men islam vokser fort i svært mange land, og ingen steder blir samfunnet bedre av det. Tvert om.

Samfunnsovertagelse kommer aldri varslet. 

Det har alltid vært  mange i europeiske samfunn som har ønsket seg en ny samfunnsorden og samfunnssystem – ja kanskje til og med en revolusjon: Nazister, kommunister, anarkister, kristne, vegetarianere, scientologer, maoister, liberalister, miljøvernere, mormonere, klimahysterikere, fascister, globalister og så bortetter. Felles for alle er at de har en agenda.

De vil noe. Noe annet enn det bestående. De vil ha forandring på sine premisser. De vil ha mer av sitt eget system. Og det er ikke vondt ment. Tvert om er de overbevist om at mer av deres system vil gjøre samfunnet godt. De vil godt…etter sine definisjoner. Og de er aldri i stand til å forstå at de kan ta feil. For sånn er mennesker. Og når det kommer til islam, så er agendaen like klar som med kommunisme og nazisme: Mer islam.

Muslimer kan være både uinteressert, moderate eller ekstreme, men de har pussig nok alle samme fundament, og alle vil det samme: Mer islam. Alltid litt mer islam. Selv for assimilerte som Hadia Tadjik kan det ikke bli for mye islam. Det kan ikke bygges for mange moskeer i Norge. Islam er jo ikke farlig. Islam er fred. Islam er bra. Litt mer er alltid bra. Mer moderat er hun ikke. (Bare spør henne) Så når Erna Solberg sier «vi vil det samme» så lyver hun for seg selv og alle velgerne

Islam har en agenda, og det er ikke det bestående, men litt mer islam. De vil gjerne ta ledelsen i samfunnet hvis de får lov.

Kollaps kommer ikke av vilje, men ignorans

Hvordan kan en pressgruppe plutselig stikke av med hele samfunnet, mens andre ikke klarer det? Hvordan kan noen med en agenda «snatche» samfunnet, mens andre bare ønsker det i stabile rolige samfunn? Svaret er ignorans og svakhet fra det bestående, som i Weimarrepublikken. For å stjele et samfunn, må samfunnet se en annen vei. Ignorere faren. Være opptatt med noe annet. Noen ganger kan til og med et flertall ønske å overse faren av forakt for det bestående, og ønske om noe nytt – uten å forstå hva det nye egentlig er.

Dette skjedde i Iran i 1979. Det var ikke muslimer som startet revolusjonen. Men de stjal den mens alle var opptatt av noe annet. Og derfor advarer vi mot akkurat islam i Europa: Vi har dokumentasjonen som viser at det er all grunn til å være forsiktig, skeptisk og føre-var til mer islam i et samfunn. Men det er ikke hovedgrunnen.  Hovedgrunnen til alle advarsler blir ignorert. Systematisk. Innbitt. Det er som å være våt på beina i en båt alle tror ikke kan synke. Klart man roper da.

Islam er gitt amnesti fra samfunnstopper, presse og politikere. 

Mens alle er på tå hev for agendaen til nazister, kommunister, anarkister eller andre pressgrupper med en agenda, blir islam ønsket hjertelig velkommen. Nye moskeer finansiert av det saudiske diktaturet, spretter opp over hele Europa, men det er kritikerne som blir hetset. (Sic!)

Hadde Nord-Korea finansiert «kulturhus» og sin egen kommunistiske femtekolonne i Norge, ville alle reagert. Det er nettopp derfor det ikke skjer. Mormonerne har ikke en sjanse i Europa, fordi alle synes mormonismen er latterlig. Men islam får respekt. Unnskyldninger. Bortforklaringer.

Det er denne totale mangelen på føre-var, forsiktighet, skepsis og bremser som er det farlige. For hvis man lar islam ta over samfunn, så gjør gjerne islam det. Den tar all makt den kan få overalt hvor den kommer slik alle sterke ideologier gjør, og tusen takk skal dere ha. Og når islam først har fått makt, så slipper aldri denne gjennompolitiserte overtroen taket i makten. Den har sitt eget lovverk klar. Den er fullt i stand til å bruke vold for å forsvare sin agenda. Det ser vi over hele verden. Det er ALL grunn til å være på vakt. Så vi advarer, nettopp fordi advarsler blir latterliggjort eller hatet.

Hva er det med folk som ikke vil høre på advarsler?

Katastrofer er eksponentielle, ikke lineære. 

Invasjoner, krig, katastrofer og samfunnskollaps er akkurat som husbrann: Det kommer aldri lineært. Det kommer eksponentielt. Det har alltid en ketchupeffekt: Ingenting, ingenting, ingenting, litt, ALT! Når du først føler at du er i fare, da er det altfor seint. Da er du allerede død, du bare vet det ikke ennå. Da er det meningsløst å advare.

Skal man stoppe revolusjon, borgerkrig eller «society snatching», må man stoppe det før det er farlig.  Før alle føler uro. Før folk løper for livet. Man må tenke sikkerhet og trygghet før volden blusser opp. Man må ta kontroll og styre i en annen retning før faren oppstår. Gjør man ikke det, blir man et offer for egen naivitet. Da sitter man i Oslo  8. april 1940 og sier «Krig? Invasjon? Det har jeg ikke sett noe til? For noe tøv.»

Crisis? What crisis?

Når Akers Avis Grorudalen fremstiller et flerkulturelt paradis med «noen utfordringer», mens Halvor Fosli skriver boken «Fremmed i Eget Land» fra nøyaktig samme dal, da tyder det på en kraftig kognitiv dissonans. Og den dissonansen burde være en kraftig vekker for alle som er opptatt av å beskytte samfunnet. Hva er det egentlig som foregår?

I stedet glatter man over dissonansen med festtaler om integrering, satsing, inkludering, dialog, mens en agenda fra oldtidens ørkenstrøk ulmer og en religiøs sekt bygger seg opp. Og i Sverige brenner biler hver natt. Men det har ingenting med islam å gjøre.

Sov. Bare sov.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629