Kommentar

Det ligger i islams ahistoriske natur at den vil motsette seg historisering. Forskere som gransker islams tidlige historie må gjøre det under pseudonym, som Christoph Luxenbourg: The Syro-Aramaic Reading of the Koran: A Contribution to the Decoding of the Language of the Qur’an (original tysk utgave utgitt i 2000, oversatt til og utgitt på engelsk i 2007).

 

Hvis man vil forstå motsetningene mellom marxisme og islam på den ene side og demokratiske samfunn på den andre, må man forstå at det finnes motsetninger som, med marxismens egne ord – er antagonistiske.

Det var uttrykket vi lærte da vi gikk i marxistiske barnesko: Motsetningene mellom det borgerlige samfunn og marxismen var uoverstigelige og kunne bare løses ved at den ene overvant den andre.

Islam har det samme antagonistiske syn på vantro og deres samfunn. Alt prat om integrasjon er således bare sprøyt.

Hvis man vil forstå disse motsetningene til bunns må man forstå hvordan systemene definerer seg selv.

Da vi gikk på SUFs grunnsirkel fikk vi høre at marxisme ikke var en vanlig politisk filosofi. Det var en vitenskap. Marxismen forsøkte å ikle seg, påberope seg vitenskapens autoritet. At den sto for objektive sannheter om samfunnet. Dermed plasserer den seg på et nivå over alle andre politiske filosofier. Den påberoper seg en eksklusiv rett til sannhet.

Det er lettere å skjønne det enorme «anspråk» på autoritet som lå i denne påstanden i dag, enn som ungdom på 70-tallet. En ideologi som påberoper seg sannhet har selvsagt rett til å bruke makt og vold mot de som ikke vil anerkjenne sannheten. Som ikke skjønner sitt eget beste.

Tilfellet ville at vi kom over en bok av Tariq Ramadan igår: At være europæisk muslim. Islamiske kilder i en europæisk sammenhæng. (dansk utgave) Ramadan vet hvordan han skal uttrykke seg overfor europeere. Han forstår hvordan han skal utlegge troen.

Endelig åbnede oversættelser af de store oldtidsfilosoffer endnu et videnskabsområde og indførte den græske filosofiske tradition i visse islamiske lærdomscentre. Denne proces tvang «ulema» til klarere at definere elementer og indhold i den islamiske tro (imân) for at forhindre samfundet i at afvige fra den rette vej og bevæge sig for langt i retning af sofististke og rationalistiske disputter – som undertiden udelukkende fandt sted på grund af glæden ved at diskutere og uden nogen virkelig forståelse af eller blot henvisning til kilderne.

Når islam møder græsk filosofi er man optaget af at rasjonell tekning ikke skal infisere troen. Et slikt forsvar er det ikke behov for i kristendommen, fordi fornuften anses som en gave fra Gud og fornuften kan ikke være en fiende i seg selv.

En sådan kontekst pressede dem til at definere præcist, hvad der indgik og ikke indgik i den islamiske tro, og satte dem således i stand til at fastlægge indhold, principper og regler i ‘alm al-‘acida, trosvidenskab, der undertiden i analogi med kristne studier kaldes teologi.»

Ramadan finner analogier til kristendommen der det passer ham. Men det er en falsk analogi. Kristendommen avgrenser seg mot det sekulære helt fra opprinnelsen. Det ligger innebygget i selve frelseslæren: Mennesket kan aldri skape paradis på jord, det må streve mot å bli et bedre menneske mens det er her.

Islam er opptatt av ikke å bli besmittet av verden, slik at systemet består, og det slår Ramadan fast på en avslørende måte:

Før midten af det 10. århundre var alle de islamiske videnskaber således dukket op og havde i en vis udstrækning fået deres særlige studiefælt afgrænset. Dette skyldtes historiens dobbelte påvirkning og det deraf følgende behov for en mere omhyggelig brug af Koranen og Sunnaen med henblik på at finde læsninger og afklare både individuelle og sociale problemer i en ny kontekst. Vi kan her sige at, at de islamiske videnskaber – hele vejen fra deres første grundlæggelse gennem deres videreudvikling og forbindelse i historiens løb siden det 7. århundrede – kun har haft et mål og én hensigt, nemlig at besvare ét grundlæggende spørgsmål: Hvordan bevarer man en profetisk lære under nye historiske, sociale og plitiske omstændigheder? Videnskaberne, der gennemlyses og styres af troen og dens krav, er midler til opretholdelse af troen, og disse midler skal løbende avancers, hvis de skal passe til en verden, der er meget mere kompleks og ikke bliver enklere i fremtiden. Troen kræver, at sindet og fornuften holdes konstant vågne og aktive.

Her formulerer Ramadan islams totalitære natur: Troen er en vitenskap og har status som vitenskap. Det vi kaller vitenskap er bare verktøy, det er midler i troens tjeneste og må ikke true trosvitenskapen. Troen krever at sinnet og fornuften holdes konstant våkne og aktive: Her formuleres et totalitært program klart og tydelig.

Ramadan sier at de islamiske vitenskaper helt siden de ble grunnlagt i det 7. århundre kun har vært opptatt av en ting: Å forsvare troen. Det gjør at islam hele tiden er i forsvar/krig mot alt som ikke er av troen. Dvs hele verden.

Man skal la dette synke for å forstå omfanget av denne kampen, som ifølge islams egen lære er antagonistisk: Verden er inndelt  i islams hus og krigens hus, der sistnevnte er frontlinjen mellom islam og de vantros verden.

Når Ramadan sier islam avviser vitenskapenes domene, deres suverenitet og selvstendighet, er det det samme som å erklære krig mot «verden». Stikkordet er suverenitet: Det finnes bare én suveren, Allah og alt «flyter» fra ham.

Det er en absoluttisme som vi finner hos de to andre totalitære ideologiene fra det 20. århundre, kommunismen og nazismen. Men islam er mye eldre.

Den vold og splid vi ser rundt oss i vestlige samfunn har å gjøre med at islam ikke kan akseptere en rivaliserende autoritet, på områder som vi anser som ikke-religiøse. Det er ikke noe som heter sekulært i islam.

Dette må være problemer mange mennesker strever med i deres hverdag, f.eks lærere. Det burde vært en oppgave for skolemyndighetene: Hvis muslimer skal integreres i det norske samfunn må de lære om denne motsetningen. De må også lære at demokratiet har en annen fortolkning: Suvereniteten i et demokrati stammer ikke fra en gud, men fra folket. Men det vil for en muslim være vranglære.

Våre politikere, journalister, kulturelite og selv prester, tør ikke en gang innrømme motsetningen.

Men det er lov å bruke sin fornuft.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!