Når det skytes mot synagogen i Oslo dukker justisministre og biskoper opp for å hjelpe og vise sympati. Men hverken penger eller vennlige ord kan beskytte jødene. Det kan bare et oppgjør med de kreftene som ønsker å diskreditere staten Israel og redusere jødene til avhengige av andres velvilje.

To grelle eksempler: Det ene er Jostein Gaarders famøse kronikk, som fremdeles ligger ute som et blikkfang på Aftenpostens nettside, med den giftige tittelen: Guds utvalgte folk. Det sier noe om innsikt og ansvar at man lanserer klassisk antisemittisme og etterpå skryter av den levende debatten.

Antisemittisme

Det skjer i det fredlige, rike, sosialdemokratiske Norge. Noe må ha skjedd med vårt forhold til jøder, Israel og oss selv. Det hjelper ikke å tilby noen millioner til sikkerhetstiltak hvis man detonerer nøytronbomber i spaltene. I dagens verden er mediearenaen den viktigste. Man må ikke tro at det ikke finnes miljøer som tar signalene: nå er det igjen lov til å si «forbudte» ting om jødene. Nils Butenschøn hilste dette velkommen. Flere debattanter har vært inne på det samme, senest i en debatt i Klassekampen. Gaarder og Aftenposten flyttet noen merkesteiner.

Antiamerikanisme

911-konspirasjonene har nå beveget seg inn i mainstream-media. I Dagbladet idag kan en seniorforsker ved SINTEF (sic!), Emil André Røyrvik, fortelle at det er statsråd Bjarne Håkon Hanssen som er på viddene når han irettesetter imamene som ikke tror på den offisielle versjonen om 911.

Imamene deler bare oppfatningen til halvdelen av amerikanerne. (Nå er det blitt halvparten, det riktige tallet er 30 prosent, ,og jeg vil tro oppfatningene er mange). Men Røyrvik tar de til inntekt for at halvparten av USAs befolkning deler hans paranoide forestillinger. Det er vanskelig å forstå hvordan det går an å være vitenskapelig ansatt og tro på slikt vrøvl. Bare det at det i Norge anno 2006 går an å formidle noe slikt med æren i behold sier sitt.

Feil argumentasjon

Skuddene i Bergstien er ikke et angrep på religionsfriheten, slik Kvarme sa. Det er et angrep på jødisk liv. Kristne er ikke truet. Men 911-konspirasjonene truer oss alle. De fremmes av krefter som dypt irrasjonelle og fremmer instinkt-politikk av et kaliber vi ikke har sett siden nazismens dager.

En smakebit fra Røyrviks artikkel:

Konklusjonen for de fleste som setter seg inn i saken vil være at vi i dag, fem år etter de spektakulære og tragiske hendelsene, ikke vet verken hva som skjedde eller hvem som stod bak. De ubesvarte spørsmålene er uttallige og de granskingene som omsider ble presset frem har vært korrumperte og helt utilstrekkelige. Kravet om en skikkelig debatt og om en grundig og uavhengig gransking er høyst betimelig og akutt presserende.

911-denierne har mye til felles med Holocaust-fornektere: man avviser tonnevis med bevismateriale og legger selv kriteriene for hva som er sakens fakta. Røyrvik skriver:

Nesten alt av bevismateriale, for eksempel stål, ble ulovlig fjernet fra «ground zero», Pentagon, og Shanksville, Pennsylvania, i dagene og ukene etter 11. september, uten å gjennomgå grundige kriminaltekniske undersøkelser.

7. Identiteten til mange av de «19 arabiske kaprerne» er høyst tvilsom. Svært mange er rapportert å være både i live og uskyldige.

8. Alle kan se at den såkalte «innrømmelsesvideoen» av Bin Laden er et bedrag.

9. At USA plutselig ikke hadde noe luftforsvar 11. september er høyst merkverdig.

Ny tid

Det var en gang da man kunne leke seg med ord. Debatten om hvem som skjøt John F. Kennedy hadde ingen politiske konsekvenser. Man kunne argumentere for at folk innen CIA sto bak. Det innbød til mistillit mot hele systemet, men USA befant seg ikke i krig med en global bevegelse og idé.

Teoriene Røyrvik lanserer er å undergrave legitimiteten til det politiske systemet. Som han selv eksplisitt skriver: imamene som fornekter at muslimer sto bak 911 er mer opplyste enn statsråd Hanssen. Slik gir han en håndsrekning til imamene som aktivit fornekter at muslimer begikk 911 i islams navn. Dette er en nyttig argumentasjon i islamistenes krig.

911-denial minner om Holocaust-denial. Fremstilling av jøder som nazister er viktige skritt på veien.

Noen av angrepene på document.no den senere tid, fra folk som Walid al-Qubaisi, Thomas Hylland Eriksen og Henrik Thune viser at det gjelder å kvele alle tanker som setter eksempelvis Finn Graffs tegninger og Jostein Gaarders kronikk inn i sin rette sammenheng. Det gjelder å diskreditere tankegangen som identifiserer antisemittisme og antiamerikanisme.

Det påligger også redaksjonene et stort ansvar som serverer slike farlige cocktailer. Det sier noe om hvor spesielt kulturdebatten er blitt, at kritikken av Hanssen lanseres under tittelen:

Ekstreme synspunkter.

Den samme terminologien brukte Qubaisi i sin kronikk:
Ytterpunktene møtes.