Kommentar

Journalistene i Oslo-gryta tar feil av sitt eget miljø og tror det er folkets. Dette gir seg de merkeligste utslag.

På den ene siden blottlegger journalistene intetanende at de ligger mange hestehoder etter opinionen i synet på debatten om islam og Vesten.

På den annen side holder de fast ved sin tolerante holdning og ser ned på folkemeningen. Samtidig som VG slår opp over hele førstesiden at «Trikkedesperadoen» fra Bislett-trikken går løs, til tross for at behandlingen har gått forskriftsmessig for seg. Det kalles godt og kort kynisme og dobbeltkommunikasjon.

Flere er blitt opprørt over Dagbladets bredt anlagte intervju med mulla Krekar mandag. Jeg har ærlig talt ikke giddet å lese det før idag, men har nøyd meg med reaksjonene. Innholdet er velkjent og forutsigbart. Krekar har sagt det samme i flere år. Nå serverer han alt på ett brett. At Krekar hyller bin Laden, vil gjenreise kalifatet og mener muslimer ikke bør menge seg med vestlige borgere, er ikke noe nytt.

Tvert om kan det virke som om mulla Krekar er en PR-mann for seg selv, og sier nettopp de tingene som han vet provoserer, som at muslimene avler barn og vil overta Europa på litt lengre sikt.

Hvorfor så opprørt over dette?

Det eneste morsomme ved Krekar-intervjuet er det han sier om antikken: Vesten har sin villskap, materialisme og egoisme fra grekere og romere. Kristendommen var opprinnelig ren, men er korrumpert. Det samme prøver Vesten nå å gjøre med islam.

Man har mistet litt fotfestet når man tar dette på alvor. Men det gjør VGs Yngve Kvistad, som over to sider igår skrev at

Dagblad-intervjuet er noe av det mest ødeleggende for norske muslimer som har stått på trykk i noen norsk avis.

Jeg tror han tar helt feil. Folk har hørt dette sprøytet før. I dagens avis følger Anders Giæver opp. Giæver vil gjerne bevise at Kristine Moody i MEMO ikke er spesielt original når hun tar et oppgjør med tabuene rundt innvandringen.

Diskusjonen hun legger opp til, er godt timet. Den har ulmet rett under offentlighetens overflate siden 11. september 2001, og har for alvor tatt fyr de siste månedene, og ukene, med karikatursaken, slagsmålet i moskeen på Grønland, og mullah Krekars famøse intervju.

Dette er en meget tabloid fremstilling for å si det forsiktig, som har lite med den virkelige verden å gjøre. Giæver siterer typisk nok Carsten Jensen, som beklageligvis er blitt en av de fremste til å angripe «Danmark», forstått som et flertall av danskene. Jensen kaller Fogh Rasmussen narr og idiot, men synes selv å ha falt for fristelsen til å spille narr.

Det underliggende premiss i karikaturstriden har vært at noen millioner muslimer ikke kan ta feil. Men burde ikke den samme forståelse omfatte danskene? 80 prosent av danskene kan vel heller ikke ta feil, dvs. frakjennes legitimitet?!

Jeg har ennå til gode å lese en artikkel i den norske rikspressen som fremstiller det danske folkeflertallet på en sympatisk måte. Slik man heller ikke finner artikler som gir et balansert bilde av USA og Israel. Vi har laget vår egen ondskapens akse.

Dobbeltmoral

Men det verste ved Olav Verstos, Pernille Husebys og Anders Giævers anstendige snusfornuft er at VG uhemmet lager førstesideoppslag som får fremmedfrykten til å flamme opp. Gårsdagens oppslag om Trikkedesperadoen fikk adrenalinet til å koke. Men den som leser artikkelen i ro og mak, forstår at det er slik systemet fungerer: frigangen var kvalitetssikret. Skulle han behandles annerledes fordi han er fra Somalia? Hagledesperadoen fra Kjeller vil få samme behandling. Også han er psykisk utstabil.