Kommentar

Carsten Jensen er den eneste nålevende danske NRK og avisene kjenner. Han har alene fått fortolke dansk virkelighet gjennom flere år, og den offisielle pressen har kunnet kose seg og leserne med spørsmålet: Hvordan har danskene kunnet bli så onde? Det gir selvsagt en ekstra deilig, varm følelse å vite at man er bedre enn andre. Den har et ord: Fariseeisk.

Det er oppstått en slags symbiose mellom det offisielle Norge og Jensen. Når han sviner til sine landsmenn, stiger det opp en selvtilfreds følelse hos mottagerne både her og på den andre siden av Kjølen. Han leverer varene og får priser. Vi snakker vel og merke om debattanten Jensen, ikke forfatteren.

Forrige uke holdt han et foredrag i Litteraturhuset i Oslo nettopp om dette tema: Hva fanden er der sket med Danmark? Så sikker var arrangørene på suksess at de kunne ta betaling, 80 kroner.

Man skulle ikke tro dansk var et språk nordmenn forsto. Enhver som leser danske aviser vet at Jensen ikke har samme posisjon som før. Han mislikes langt inn i etablerte kretser på grunn av sin antidanske tone. Jensen får det til å høres ut som om dette establishment bøyer seg for Pia Kjærsgaard og Dansk Folkeparti. Det er en karakteristikk de vil ha seg frabedt. Når Jensen fortsetter i samme spor og henger ut Danmark en bloc, vekker det irritasjon.

Hoffnarr

Jensen er kjent for sin skarpe penn. Men han fyller ikke lenger rollen som samfunnsrefser på samme måte som før. Han har mer gått over til å være hoffnarr. Men selv narren kan ikke tillate seg hva som helst. Når han kjører tommelen inn i øyet på kongen er det ikke lenger morsomt. Når narren til overmål stiller med et ulvelignende glis, mister han mer enn kongens gunst. Han mister folkets aktelse.

Det toppet seg da Jensen i et intervju betegnet Anders Fogh Rasmussen som peodfil. Han sa at det å ha hatt Fogh Rasmussen til statsminister var som å ha en pedofil onkel i familien. Hva skulle man gjøre? Han smitter alle. Jensen la til at det var allegorisk ment. Men uttalelsen ble ikke godt mottatt. Den virket ondsinnet. Jensen har inntatt provokatørens rolle.

Helt

Men i Norge er han helt. Her kan han spille ut hele viften av kort, om Jesper Langballe som i Folketinget gjentok Lars Hedegaards uttalelser om muslimske menn som voldtar medlemmer av sin egen familie. Det var ingen som protesterte, sa Jensen. Han fikk det til å høres ut som hele Danmark synker ned i skiten fordi man ikke har baller til å protestere mot Pia & Co. Tvertom, sosialdemokratene og SF er med på ferden.

Men det ble ingen walkover i Dagsnytt Atten-studio. Leder av Oslo Høyre og stortingsrepresentant Michael Tetzschner var invitert. Han har danske aner og tilbringer mye tid i Danmark. Han fant seg ikke i å høre på dette vrengebildet.

Det er ikke ofte man hører Høyre-folk vise indignasjon på vegne av danskene, det er i det hele tatt ikke ofte norske samfunnstopper forsvarer Danmark. Men det gjorde Tetzschner. Ikke alltid like presist, som da han sa at sosialdemokratene var Jensens «helter» og rotet med noe han kalte Radikalt Folkeparti, feil Jensen selvsagt visste å påpeke.

Det herskende syn

Jensen tapte likevel diskusjonen, fordi Tetzschner viste noe Jensen mangler: common sense, en kjærlighet til folk og land, en forpliktelse og lojalitet mot tradisjon og røtter.

Det er pussig: Hvorfor mobiliserer ikke Tetzschner samme klarsyn i forhold til Norge og norsk virkelighet?

I Norge sitter folk som Jensen med makten, og Høyre er med på ferden. Det er derfor Jensen er konge i Norge. Den politiske korrekthet som danskene gjorde opprør mot i 2001, hersker uinnskrenket. I Sverige og i Norge tør man ikke slippe taket.

Tetzschner korrigerte påstanden om at de andre partiene har «solgt ut/solgt seg» til Dansk Folkeparti. Det er et flertall i folket for innstrammingene i innvandringspolitikken. Det er heller ikke riktig at danskene er mer fremmedfiendtlige. Tvertom: Innvandrerne i Danmark er bedre integrert, har høyere sysselsetting og bedriftene er mer inkluderende enn i Sverige og Norge. Norge har mye å lære av Danmark, sa Tetzschner, og det er det ultimate tabu å si det.

Hva mon det var som gikk av Tetzscher?

Var det forhånelsen av forfedrenes hjemland, var det den sjofle behandlingen av mennesker han er glad i som fikk Tetzscher til å reagere? Er blod likevel tykkere enn vann?

Landsbyidioten

I sin bok Mord i Amsterdam skriver Ian Buruma at Theo van Gogh spilte rollen som landsbyidiot som trodde han kunne tillate seg alt. Under et offentlig møte hvor han som sedvanlig lot tungen løpe fritt, kom en gruppe marokkanske menn bort til ham og var alt annet enn vennligsinnet. Men van Gogh tok ikke poenget. Det var andre regler i byen.

Jensen tar seg de samme friheter, vel vitende om at danskene ikke oppfører seg som disse marokkanerne. Når han på toppen av det hele henger ut danskene som svin som misbruker ytringsfriheten, er det et dobbelt forræderi. Det er derfor danskene vender ham ryggen.