Akku­rat som ved det franske val­get sto skuf­fel­sen å lese i Dags­revy­ens ansikt. Hvor­for vin­ner ikke de gode? Det danske val­get hand­ler vel så mye om hvor Norge befin­ner seg. For vi skjøn­ner ikke hver­ken dans­ker eller fransk­menn. Hva er det som går av dem? 

Så lenge det var lille Dan­mark kunne høyre­drei­nin­gen avskri­ves. Ita­lia hadde rik­tig­nok avve­ket fra kur­sen, men de er spe­si­elle. Når hel­ler ikke Frank­rike lyt­tet, begynte man å få et for­kla­rings­pro­blem. Noe lig­nende lurer ved pre­si­dent­val­get i USA

Men ikke med ett ord luf­tes usik­ker­he­ten: Kan det være oss det er noe i veien med? 

Vi kan uten videre kon­sta­tere at norske medier og de fleste poli­ti­kere ikke greier å for­klare hvor­for folk vel­ger høyre, dvs. ikke skjøn­ner sitt eget beste.

Opp­skrif­ten avi­sene bru­ker er den parti­po­li­tisk refe­re­rende, men selv den er for­mell og kramp­ak­tig: Man kon­sta­te­rer uten begeist­ring at danske Venstre har klart det poli­tiske kunst­styk­ket å vinne tre valg på rad, man kon­sta­te­rer at Gucci-Helle ikke klarte job­ben, men lover å gjøre det neste gang, og spør om hun kan ha lagt seg for langt inn mot midten. SFs frem­gang leses som et tegn på det. På slut­ten av sin hoved­ar­tik­kel om val­get føyer VG til at Dansk Folke­parti var det andre par­tiet som gikk frem.

ANNONSE

Man greier ikke se i øynene at Social­de­mo­kra­tiet har gjort sitt dår­ligste valg noen­sinne. At SF pro­fi­te­rer ikke bare på sen­trums­po­li­tik­ken, men på ving­ling og mang­lende inn­hold, og nå frir til den poli­tisk aktive del av inn­vand­rerne. Vi ser tenden­sen til en alli­anse mel­lom en blokk inn­vand­rere og ytre venstre, som repre­sen­te­rer helt nye utford­rin­ger for venstre­si­den.

I denne situa­sjo­nen har et fler­tall av dans­kene hatt et klart alter­na­tiv på høyre­si­den. Det er pris­ver­dig at Høyre-leder Erna Sol­berg tok mot til seg og roste Fogh Ras­mus­sen. Jens Stol­ten­berg hadde ingen kom­men­tar. Den ville først komme etter kl. 10.00!

Man skal helst bo i Dan­mark for vir­ke­lig å kunne pre­sen­tere dansk poli­tikk innen­fra. Det som skri­ves i norske aviser, er sett gjen­nom bril­ler som gjør poli­tik­ken ufor­ståe­lig. Mot­vil­jen mot Fogh Ras­mus­sen og der­med fler­tal­let av vel­gerne er for stor.

I Dags­nytt idag mor­ges ble stats­mi­nis­te­ren pre­sen­tert med pre­fik­set “den USA-venn­lige Fogh Ras­mus­sen”. Det er selv­føl­ge­lig ikke ment som noen kom­pli­ment.

Når NRK skal inter­vjue en danske, er det Cars­ten Jen­sen, som befin­ner seg på så lang avstand fra dagens makt­ha­vere at han kal­ler val­get for ego­is­te­nes seier, og det er en tit­tel Håvard Narum kopie­rer i sin kom­men­tar i Aften­pos­ten: “De selv­til­fred­ses seier”, uten noe for­søk på å for­klare. Epi­te­tene som henges på dans­kene er neg­a­tive, men de for­kla­res ikke.

Det er noe spø­kel­ses­ak­tig over norsk debatt. På “Stand­punkt” igår satt Rei­ulf Steen som et skrømt fra for­ti­den og mes­set om at kri­gen i Afgha­ni­stan har slått feil, slik Irak har slått feil og Ves­tens svar i det hele tatt på 9/11. Man kan bare rive seg i håret, slik Aslak Nore gjorde, over en for­stå­else som har lite eller ingen­ting å gjøre med vir­ke­lig­he­ten.

Igjen er det mora­lis­men man tyr til: USA er blitt ondt. Uten­riks­mi­nis­ter Jonas Gahr Støre gjorde intense for­søk på å for­klare at ISAFs man­dat kom­mer fra Sik­ker­hets­rå­det og ble for­nyet uni­sont så sent som i sep­tem­ber. Men krigs­mot­stan­derne i Norge lyt­ter ikke til fakta. De lyt­ter til den indre stem­men.

Man må vir­ke­lig lure på hva Knut Olsen og Nina Owing mener med å dra frem et spø­kelse som Rei­ulf Steen. Det er det samme reak­sjo­nære, nos­tal­giske vrøv­let som når Harald Bernt­sen og Kleiv Fiskvik skri­ver at Frp har fascis­tiske for­bil­der i sin kamp mot fag­be­ve­gel­sen.

Hans Mag­nus Enzens­ber­ger skrev for noen år til­bake at Norge var et slags frem­tids­mu­seum. Det lig­ger en anti-stem­ning til grunn for hold­nin­gen til USA, Dan­mark, Israel, Blair og Sar­kozy, og en til­sva­rende sym­pati for the under­dog, spe­si­elt mus­li­mer, som tren­ger beskyt­telse.

Vi svøm­mer rundt i en laps­kaus av sen­ti­men­ta­li­tet – som flom­mer over når en norsk sol­dat dør – som ikke er hans offer ver­dig, og en reak­sjo­nær nos­talgi som vil kjempe Viet­nam-kri­gen om igjen. Resul­ta­tet er en irra­sjo­na­li­tet som gjør enhver for­nuf­tig sam­tale umu­lig. Vi greier rett og slett ikke ta inn over oss de pro­blem­stil­lin­gene som pre­ger dagens ver­den. Det er oss det er grunn til å bekymre seg over, ikke dans­kene.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Anne

    Det eneste som skal til nå for at den intel­lek­tu­elle eliten,journalister og poli­tisk kor­rekte “poi­ti­kere” våk­ner er et skik­ke­lig “støkk”,det kan komme når som helst,man kan ikke len­ger lukke øynene for det som skjer ute i ver­den, det kom­mer nær­mere “lille, uskyl­dige og naive” Norge også.Nyhetssendingene pro­vo­se­rer den van­lige nord­mann bare mer og mer,det første som møter en om mor­ge­nen er de over­fla­diske mor­gen­pro­gram­mene både i NRK og i Tv2,der sit­ter det jour­na­lis­ter og babler“småkoselig” tror de. DET eneste de gir uttrykk for er sin utro­lige kunn­skaps­løs­het, som idag i NRK , da det ble pre­sen­tert et inn­slag om “det mus­limske bror­ska­pet” i Europa,så posi­tivt og uskyl­dig, nei ingen “fare”.
    jeg får håpe at de fin­ner ut at disse har en helt anneb agenda,kunnskap om det fin­nes jo bare ved et par taste­trykk.

  • Gun­nar

    Ref. oven­for: “Det er noe spø­kel­ses­ak­tig over norsk debatt. På “Stand­punkt” igår satt Rei­ulf Steen som et skrømt fra for­ti­den og mes­set om at kri­gen i Afgha­ni­stan har slått feil, slik Irak har slått feil”. 

    Steen refe­rerte også til kri­gen i Viet­nam, som begrun­nelse for sine syns­punk­ter. Kan­skje en skulle ta utgangs­punkt i dagens situa­sjon, begynne å se kon­struk­tivt frem­over, vur­dere løs­nin­ger basert på rådende ram­mer – og ikke på hen­del­ser fra for­dums tid? 

  • Eirik2

    Utover Dan­mark, Frank­rike og Ita­lia som Hans nev­ner, så vi akku­rat det samme i den påfal­lende lav­mælte dek­nin­gen av val­get i Sveits for under en måned siden. Det endte, som for­ven­tet, med akku­rat samme tendens: Det sveit­siske folke­par­tiet gikk enda en gang klart frem (29,0%; +2,3) og økte avstan­den til det nest største par­tiet, sosial­de­mo­kra­tene, som gikk klart til­bake (19,5%; –3,8).

    Og i Eng­land går David Came­ron frem i målin­ger, på vel­ger­nes tro på at han har en bedre inn­vand­rings­po­li­tikk. For to dager siden pub­li­serte Migra­tion­Watch en ny menings­må­ling:

    85% of the popu­la­tion think immi­gra­tion is put­ting too much pres­sure on pub­lic ser­vices says a new poll out today. Accor­ding to a YouGov poll for Migra­tion­watch, 85% agreed with this state­ment, 58% strongly. Only 10% dis­agreed, 2% strongly.

    81% think immi­gra­tion levels to Bri­tain should be cut sub­stanti­ally and a mas­sive 57% agreed strongly with 24% ten­ding to agree. Only 14% dis­agreed, 4% strongly.”

    Kla­rere resul­ta­ter er sjel­den å se i en menings­må­ling. Den som like­vel ikke tror at dette blir et helt sen­tralt tema i den neste engelske valg­kam­pen, lever ikke i vir­ke­lig­he­tens ver­den. I det hele tatt må man knipe øynene used­van­lig godt igjen for ikke å klare å se hva det er som skjer over hele Europa i disse årene. Men, som Hans viser, i visse deler av den poli­tiske og jour­na­lis­tiske elite har man per­fek­sjo­nert akku­rat den øvel­sen, man tvi­hol­der på et vir­ke­lig­hets­bilde fra 80–90-tallet og nek­ter å innse at ver­den har gått videre.

    http://www.migrationwatchuk.com/pressreleases/pressreleases.asp#164
    http://www.guardian.co.uk/uklatest/story/0„-7069620,00.html

  • http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=1756&id=141120071012344946&magasin=ja

    Gucci-Helle har hatt et kata­strofe­valg. Nok en gang har norske medier bom­met full­sten­dig i sin valg­dek­ning.

  • Ole Peder­sen

    Rei­ulf Steen er en gam­mel senil reak­sjo­nær poli­ti­ker som leng­ter til­bake til tiden da alle radio- og tv-sta­sjo­ner av betyd­ning eies av stat­lige sel­ska­per, eller strå­sel­ska­per utgått fra dem.
    Skapryd­din­gen hos den ude­mo­kra­tiske del av den anti-ame­ri­kanske venstre­side er knapt begynt.

    Når NRK skal inter­vjue en danske, er det Cars­ten Jen­sen som ble legen­da­risk for sitt smede­skrift mot Fogh Ras­mus­sen under tegneseriekrigen,som man fin­ner i sin opp­rin­lige form i Dag­bla­det Infor­ma­tion.

    Cars­ten Jen­sen og sam­lin­gen for­sof­fene venstre­so­sia­lis­tiske DDR med­lø­pere kan aldri finne seg til­rette med at Ber­lin­mu­ren er borte.

    http://information.dk/120498

    Men har ikke også demo­kra­tiet en ære og en ånd, der kan krænkes, og er Anders Fogh Ras­mus­sen ikke i denne sag den vir­ke­lige kræn­ker af alt, hvad demo­kra­tiet Dan­mark står for? . Om jeg så skal være den første, den sidste og den eneste, der siger det, så siger jeg det allige­vel: Anders Fogh Ras­mus­sen, det er dig, der med din fatale kort­sy­net­hed, fej­lan­bragte kon­fron­ta­tion­slyst og politi-ske ama­tø­risme har ført Dan­mark ud i kata­stro­fen. Det er dig, der har ansva­ret for den største uden­rigs­po­li­tiske krise i 60 år. Tiden er kom­met, hvor du bør gå af.

    Cars­ten Jen­sen er for­fat­ter

    Jeg tip­per POLITIKEN i dag er ram­met av dyp depre­sjon.

  • Steen

    Inter­es­sant kom­men­tar. Mis­tæn­ke­lig­gø­rel­sen er dog langt værre i Sve­rige.

    I vir­ke­lig­he­den har intet flyt­tet sig i dansk poli­tik mel­lem “blok­kene”.

    Det egent­lige resul­tat, er det der ophidser jour­na­lis­terne, nem­lig at det fej­lede ynke­ligt at “sætte DF uden­for ind­fly­delse”. Nu havde de lige gjort alt hvad de kunne, endda stif­tet et helt parti, bare med det for­mål.

    Endnu en opmunt­ring : Valg­del­ta­gel­sen blev på over 86 %.

  • Ole Peder­sen

    En Dansk komen­tar fra en snek­ker, klip­pet fra Nyheds­avi­sen.

    Tøm­re­ren
    Enig, Anne Han­sen. Dan­marks Radio tabte val­get selv om de kæm­pede som besatte fra udsen­delse til udsen­delse, fra inds­lag til inds­lag, fra klip til klip, fra sæt­ning til sæt­ning for at male rege­rin­gen sort og hjælpe de poli­tiske ven­ner op af de hul­ler, de hele tiden drat­tede ned i. 

    P1 er der lige nu sørg­mo­dig stem­ning, man sid­der og slik­ker sårene og spør­ger sig selv og de sæd­van­lige ven­ner, hvor­dan det dog kunne gå så galt med kam­pag­nen.

    Det er bare at kon­sta­tere, at the times they are a-chan­gin’, og de gamle medier får ald­rig deres ora­kel­sta­tus igen efter at de i åre­vis har under­gra­vet deres position gennem at gøre mani­pu­la­tion og uhæ­der­lig­hed til for­ret­nings­ide – og nu løbes over ende af selve inter­nets mang­fol­dig­hed og af nye medier, der ryd­der op i råd­denska­ben og klær pro­pa­ganda­ma­ski­nerne af. you bet­ter start swim­min’, or you’ll sink like a stone, for the times they are a-chan­gin’.

    http://avisen.dk/ledere-fogh-imponerende-141107.aspx

    Anne Han­sen

    Til tøm­re­ren: Du har helt ret. Jeg kunne næs­ten have skre­vet dit ind­læg selv – og jeg håber, at der kom­mer en under­sø­gelse af pub­lic ser­vice kana­ler­nes valg­dæk­ning. Den var par­tisk!

  • jacek

    Det er noe grunn­le­gende galt med norske media
    som er til de gra­der anti-ame­ri­kanske
    sam­ti­dig som de er så ‘for­stå­el­ses­fulle’ over­for både Putin og mus­limske eks­tre­mis­ter.

    Hvor er deres pro­fe­sjo­na­li­tet?
    Hvor er deres uav­hen­gig­het?

    Hva er årsa­ker til den mang­lende pro­fe­sjo­na­li­te­ten og det luk­kede, kon­ser­va­tive mind­se­tet?

    Ja, “kon­ser­va­tive”. Et mind­set som ikke prøver å gå utover det etab­lerte og det som var godt for 10, 20, 30, 30, 50, ja 100 år siden. Men som i dag er ofte kom­pro­mit­tert og ugyl­dig­gjort av ERFARINGER av hundre­vis mil­lio­ner men­nesker. Norge er kan­skje det eneste lan­det i Europa hvor ikke-sosia­lisme er kalt for ‘kapi­ta­lisme’ og sam­fun­net er fort­satt delt i ‘kapi­ta­lis­ter’ og ‘de arbei­dene klas­ser’. Dette er en skan­sen.

    Det beste sym­bo­let for det kon­ser­va­tive ‘mind­set­tet’ er nav­net på avi­sen som skal være et forum for lan­dets ‘intel­lek­tu­elle’ – den heter ‘Klasse­kam­pen’. Dette er jo hor­ri­belt.
    Klasse­kam­pen var årsa­ken til ufat­te­lige lidel­ser av hundre­vis mil­lio­ner men­nesker. Norske ‘intel­lek­tu­elle’ viser en total his­to­rie­løs­het og uføl­som­het over­for disse lidel­sene.
    Dette er et tegn ikke bare på kon­ser­va­tisme men på seni­li­tet.

  • Ole Peder­sen

    Nyheds­avi­sens redak­tør David Trads opp­su­me­rer venstre­si­dens pro­ble­mer om de hadde vun­net val­get.

    NRK og andre Norske medier har typisk nok valgt å overse det Islamo-fascis­tisk-sosia­lis­tiske dilemma de kunne ha satt Dan­mark i.

    http://avisen.dk/blogs/datr/trads-asmaa-aaen-er-hoejst-halvdemokrater-261007.aspx

    Desværre er der for mig en lige linje mel­lem Frank Aaen og Asmaa Abdol-Hamid – nem­lig deres fæl­les for­stå­else for, at demo­krati i hvert fald ikke altid er det vig­tigste. Som­me­ti­der er det i ste­det en ideo­logi, som står øverst, hvad enten den er poli­tisk eller reli­giøs. Der­for er de i bedste fald halv-demo­kra­ter – og der­for vil de ald­rig kunne få min stemme eller min respekt.

    Jeg føler mig ret over­be­vist om, at såvel Helle Thor­ning-Schmidt som Mar­grethe Ves­ta­ger inderst inde har nogen­lunde samme bekym­ring. De kan bare ikke sige det højt, for de har brug for Aaens og Asmaas stem­mer – og det er, som Claus Hjort rig­tigt har påpe­get det, et stort, stort pro­blem for SR-blok­ken.

    David Trads

    Che­f­re­dak­tør

  • S

    jacek har helt rett. Det er et kon­ser­va­tivt mind­set som gir seg til skue. Norge hen­ger all­tid etter, selv om man i Oslo tror at man er hip og trendy.

    For dem som vet at det fin­nes en ver­den uten­for Verona (takk til deg Haar­stad) saa kom­mer jo ikke disse euro­pe­iske val­gene som noen over­ras­kelse – det er jo rett og slett helt i traad med hva man har kun­net for­utsi. Den ube­ha­ge­lige sann­het ved et fun­ge­rende demo­krati er jo at det usyn­lige og skrem­mende trol­let Folket plut­se­lig duk­ker opp under den poli­tiske henge­bro.

    Vi som har reist uten­for bypor­tene ogsaa i Norge vet at det norske sam­funn stort sett er et bydge og bonde­sam­funn. Jeg tror nok at spiss­bor­gerne i Oslo om ikke saa alt for lenge vil vaere noedt til aa for­holde seg det som ogsaa er en norsk rea­li­tet.

    I Oslo saa fryk­ter man dette ube­ho­ev­lede Folket – men det er fordi at de ikke faar bukt med sin egen arro­ganse og bedre­vi­ters­k­het. Det var jo f.eks. en van­vit­tig arro­ganse som ble vist fra Oslo i for­bin­delse med disse bes­ti­alske dra­pene i Tro­en­de­lag – helt ube­skri­ve­lig.

    Folket glem­mer ikke lett og lar seg hel­ler ikke dupere av broi­lere. Det idio­tisk far­lige med norsk offent­lig­het og norske medier i dag er at man i ste­det for aa for­so­eke en tran­sit til en ny vir­ke­lig­hets­er­kjen­nelse, tvi­hol­der paa det gamle. Det er saa spiss­bor­ge­lig kon­ser­va­tivt at det er helt lat­ter­lig. Det man da aapen­bart ikke skjoen­ner er at en slik tvi­hol­delse ska­per split­telse og sterke anti­pa­tier. Videre er dette den beste kur for aa drive frem en boome­ran­gef­fekt som med tiden bare for­ster­ker seg. 

    Det gaar mot nye tider i Norge ogsaa. De poli­tiske hypo­te­sene som etab­lis­se­men­tet pro­du­se­rer er utal­lige varia­sjo­ner over det tomme temaet ad hoc. Folk med viten­skaps­teo­re­tisk inn­sikt vet at slikt er van­lig foer et nytt para­digme etab­le­rer seg. Tho­mas Kuhn beskrev dette i klas­si­ke­ren The Struc­ture of Scien­ti­fic Revo­lu­tions (1962).

    Det incestuoese rumpe­slik­ke­riet (unn­skyld uttryk­ket) som saa­kalt unge intel­lek­tu­elle i Norge naa hol­der paa med blir man kvalm av aa vaere vitne til. Disse pud­lene put­tes inn i posi­sjo­ner pga sine for­eldre­kon­tak­ter og de gjoer akku­rat det som mamma og pappa sier at de skal gjo­ere.

    Disse uselv­sten­dige hjem­me­boerne kom­mer aldri til aa naa saer­lig langt her i ver­den og bort­sett fra sut­ring og hyling og kjef­ting saa har de over­hode ingen­ting aa komme med. Og de mang­ler guts til aa kon­fron­tere sine egne etab­lerte sann­he­ter paa selv­sten­dig grunn­lag.

    Den regje­ring som Norge har naa er det abso­lutte lavmaal og den bere­der grun­nen for en kraf­tig reform.

    De his­to­riske paral­lel­lene til vaar tid er skrem­mende og aapen­bare, som mange har paapekt. Det er der­for utro­lig vik­tig at slike ste­der som docu­ment fin­nes, der man kan drive fri­tenk­ning og ytre seg i mode­rate for­mer med et genuint oenske om erkjen­nelse og ori­en­te­ring i en ny tid.

  • LHS

    Vel­dig skarpe og gode kom­men­ta­rar av Hans.

    Noreg er ein pro­vins – i frem­ste rek­kje!