Kommentar

Cathrine Sandnes, kommentator i Dagsavisen, er lettere indignert på mulla Krekars vegne over at han er blitt løftet av en kvinne. Det er noe ganske pussig over frigjorte kvinner som rygger når andre frigjorte kvinner gjør noe grenseoverskridende politisk som Shabana Rehman gjorde.

«Hvis mulla Krekar trodde han var kommet til et sivilisert sted med en høyt utviklet offentlig samtale, så tok han dessverre feil. En snau uke etter at han har utgitt bok, og tre dager etter at han stilte til debatt, er det ingen som er interessert i hva han prøvde å si. I stedet lurer vi på hvor mye han veier, slik at vi kan finne ut om det egentlig er imponerende at ei dame på 163 centimeter og anslagsvis 75 kilo klarer å løfte ham,» skriver Sandnes.

Shabana testet ut Krekars nye medie-image som en godslig mulla med liberal framtoning. Hvor mye tåler han egentlig, når han ikke selv har regien og sitter i panel med folk som stryker ham med hårene?

Samtidig utfordret hun hans religiøse kvinnesyn, og syn på seg selv (mannen) som skal være uberørt av kvinner. «Du har ingen rett til å løfte meg eller røre meg!» tordnet Krekar etter Shabana hadde løftet ham. Det er «æresbegrepet» som står i sentrum, det samme oppfattelsen av en muslimsk manns opphøyde «ære», som koster mange kvinner liv og helse rundt om kring i verden, også hos oss. Det er ikke sant at «middelaldrende menn» nødvendigvis føler seg krenket av å bli løftet av en kvinne. Om jeg tar feil i dette utsagnet, vil vi vel se en strøm av krav om økonomisk oppreisning fra flere av de mange mennene som Shabana har løftet før, eller har tatt med under burkaen på sceneshowet sitt. De bør framfor alt komme fram og fortelle hvordan de opplevde det! Jeg tror nemlig at mange «middelaldrende menn» ikke har så mye i mot å bli rørt av en ung, pen kvinne, selv om det selvfølgelig kan være en prøvelse å bli overrasket av henne på scenen (særlig hvis man har behov for å ha kontroll og regissere det som skjer selv.)

Sosialpsykolog og forkjemper for kvinners rettigheter gjennom mange tiår, tidligere stortingsrepresentant Berit Ås, sa følgende til NTB i går:

– Religiøs fanatisme og fundamentalisme har alltid rammet kvinnene, og gjør det fortsatt. Det å ta på en mann er en krenkelse av en eller annen mystisk status mannen skal ha. Shabana er morsom og sterk. Hun virker frigjort og jeg synes det hun gjorde var kjempebra.»

Noe som går igjen i mange negative reaksjoner, også i Sandnes sin, er en aksept av de premissene som definerer krenkelsen; mannens «mystiske status» som Ås refererer til, og forskjellen mellom menn og kvinners status og verdi i den islamske lære som Krekar bekjenner seg til. Hvis man godtar dette, hvorfor skal vi da ikke akseptere at kvinneprestmotstandere i den norske kirke danner egne kirkesamfunn? Vi må jo akseptere også deres premisser, livssyn og kvinnesyn? Hvorfor er det farlig for en mulla, eller en muslimsk mann, å bli berørt av fremmede?

Sandnes har enten ikke skjønt løftestuntet selv, eller hun vil ikke. Hun mener at det ikke er morsomt når en ung, kul kvinne driver gjøn med en kjip middelaldrende mann, og at det hele egentlig er uttrykk for «omvendt sexisme» (i alle fall hvis det gjentas!)

Sandnes er bekymret for at mulla Krekar skal få problemer med å bli tatt på alvor nå:

Få ting er mer samlende enn en god latter. Samtidig er det få ting som er like ekskluderende. Den spottende latteren som markerer avstanden mellom oss og dem, vi og de andre, er det beste redskapet for dem som vil splitte og herske. Det går et tydelig skille mellom oss som ler av en mann som ikke behersker de kulturelle kodene, som ikke skjønner at han må svare med en vittig replikk og en smittende latter, og mannen som løper til politiet fordi han er blitt «ærekrenket». Jo sintere mullaen blir, jo mer komisk blir han. Og en komisk mann sliter som kjent med å bli tatt på alvor.

Viljen til å forstå Krekars syn på mennesker og samfunn er grenseløs, man understreker bare først at selvfølgelig er man klar over at det er helt hinsides – det synet han legger for dagen i boka si er helt uspiselig, sier hun, og spiser det.
Forøvrig – Sandnes mener Krekar plasserer seg et annet sted i forhold til lov, rett og religion enn de fleste norske kommentarer. Plasserer han seg ikke nettopp fjernt fra hele vårt liberale og demokratiske verdisyn?

«Er det en ting Krekar har vært åpen på, så er det at han plasserer seg et annet sted i forhold til lov, rett og religion enn de fleste norske kommentatorer. I boken hans finner man argumenter i fleng for å holde mullaens holdninger og verdiforståelse på flere armlengders avstand. Samtidig skal han ha poeng for viljen til å delta i et offentlig ordskifte, til tross for at han på alle måter er muslimen vi ikke vil ha.» (Hvordan kan hun påstå det? – det er norske myndigheter som vil ha ham ut, fordi han anses å være en trussel mot rikets sikkerhet fordi han har vært leder for, og har kontakt med, en terrorgruppe) Sandnes fortsetter: «I Norge vil vi ha muslimer som mener at landet vårt har de beste løsningene på hvordan samfunnet skal reguleres, vi vil ha innvandrere som er glade for at de har fått lov til å komme hit, og vi vil i hvert fall ikke ha folk utenfra som tror de har noe å lære oss.»

Jeg lurer på hva Sandnes mener mulla Krekar kan lære oss – sitt syn på kvinner? Sitt syn på mannens posisjon i samfunnet? Sitt syn på demokrati? Likeverd? På vårt sekulære rettssystem som han benytter seg så flittig av mot kritikere?

Sandnes misforstår, eller velger å oppfatte, viraken rundt Krekar som at det handler om at han er muslim eller fra en fremmed kultur. Debattinnlegget er ekstremt apologetisk overfor verdisyn og holdninger som Krekar forkynner, og som Sandnes og andre moderne kvinner her til lands slett ikke ville akseptere som norske, eller akseptere å leve under.

Shabana Rehman er vel blitt for norsk (og nok enda mer frigjort enn norske kvinner). Toleransen varer så lenge det fremmede er definitivt annerledes, når det fremmede blir for likt oss selv, tyr vi til janteloven. Shabana må ikke tro at stuntet hennes var morsomt! Shabana tar for lett (…) på alvorlige saker.
Stuntet inngår i en «vestlig underholdningskultur» som ikke holder noe for hellig. Shabana holder ikke mullaen for hellig. Det rare er at så mange blir så opptatt av det hellige og religiøse når det gjelder andre religioner enn vår egen lutherske kirke, prester og biskoper.

Om den samme graden av indignasjon og krenkelse på andres vegne hadde vært rettet mot religiøse ledere av Krekars type i Iran, Saudi-Arabia, Afghanistan, Pakistan og andre muslimske samfunn for måten kvinnene behandles på! I stedet rettes den mot en frigjort kvinne som har gjort noe så uskyldig som å løfte en mulla! Dette forteller litt om hvorfor norske likestillingsforkjempere/tilhengere av likestilling svikter sin «annerledes» søstre! Vi må jo respektere deres «kultur»! Vi må holde våre ideer, verdier og friheter for oss selv! Relativismen: Våre ideer og verdier er ikke bedre enn andres.

Sandnes skriver om mulla-løftet:

Få ting er mer samlende enn en god latter. Samtidig er det få ting som er like ekskluderende.

Samfunnene som praktiserer samme syn som mulla Krekar ekskluderer mer eller mindre halvparten av sin befolkning fra det offentlige, økonomiske og politiske liv, og hindrer dem å være frie.
Blant annet har det gjort mange av de muslimske landene mer økonomisk tilbakestående enn de var for 40-50 år siden. Sandnes etterlyser et høyere nivå på debatten rundt «mulla-løftet», og det er jeg helt enig i.

Vi kan begynne å snakke om Krekars syn på demokrati, kvinners og menns ulike roller og status i samfunnet, at samfunnet bør styres etter religiøse, ikke sekulære lover, at vi må gi kast på våre friheter og underkaste oss Gud/Allah.
Krekar har fått lov lenge nok å regissere seg selv gjennom norske medier som en hyggelig fyr, og journalistene danser med, stiller ikke kritiske spørsmål ved de holdningene han står for, eller uttalelsene/truslene Krekar har kommet med som leder for en terrorgruppe. Norske journalister oppfører seg som lame ducks. Det beklagelige er at de fortsetter å gjøre det etter at Shabana har klart å få Krekar til å vise litt av ansiktet bak masken. Shabana tar nemlig Krekar på alvor, og gjør det med humor. Sandnes tar ikke Krekar på alvor, derfor blir hun indignert.