Formålet med utredningen har vært å bedre rettsvernet for ikke-binære. Det vil si personer som verken definerer seg som kvinner eller menn, eller som definerer seg som begge deler.

Ikke-binære har vesentlig dårligere levekår og livskvalitet enn de fleste andre grupper i samfunnet, inkludert andre skeive, konkluderer Bufdir.

Bufdir har først og fremst vurdert om det bør legges til en ekstra kjønnskategori utover mann og kvinne fra 2032.

«X» i passet

Direktoratet har sett på ulike tiltak som alle kan bidra til å bedre situasjonen til ikke-binære, men i varierende grad.

* Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige ID-papirer. Det vil si at det legges til en «X» som mulig kjønnsmarkør i pass og nasjonalt ID-kort.

* Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i Folkeregisteret, kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning.

* Utarbeide en nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold.

Bufdir konkluderer med at en rettslig anerkjennelse av ikke-binæres kjønnsidentitet er best egnet til å nå målet med utredningen, som er at denne gruppen skal oppleve trygghet og få bedre levekår. Det er også det mest kostbare tiltaket.

Trettebergstuen: – Ikke holdbart

Bufdir overleverte sin utredning til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) torsdag.

– Det er ikke holdbart at ikke-binære har dårligere levekår eller en uavklart juridisk situasjon, sa Trettebergstuen da hun tok imot utredningen.

– Jeg håper denne utredningen kan danne grunnlag for en opplyst, grundigere og ryddigere debatt om dette i offentligheten. Vi kommer tilbake til hvordan dette skal følges opp, la hun til.

NTB-Marie De Rosa og Isabel Bech