Spørsmålet i overskriften stilles i Aftenposten av kommentator Andreas Slettholm. Vår kulturminister Anette Trettebergstuen svarer at Aftenposten maler fanden på veggen. Selv mener hun det er greit å påvirke folk til å bli skeive. Men å føre samtaler med folk som ønsker å bli hetero, vil hun forby.

Ingen liker konverteringsterapi. Selv ikke de som driver med det, skriver Slettholm.

I hvert fall er det ingen i Norge som erkjenner å være konverteringsterapeut. Altså en som bruker skadelige metoder for å endre eller fornekte noens legning, for å bruke regjeringens definisjon.

Ifølge Slettholm er det noen «marginale kristne miljøer» som er skeptiske til et forbud mot konverteringsterapi. Dette kunne vært ren bullshit, men Slettholm avslutter ikke her.

Konverteringsterapi er i praksis frivillige samtaler mellom mennesker. Personlig har jeg ingen tro på at homofile kan bli heterofile, siden jeg anser homofili som noe man er født med. Men å nekte samtaler om slike temaer mellom mennesker, uten at tvang er involvert, er for meg et grovt brudd på ytringsfriheten.

For selvsagt kan man unngå å praktisere sin legning. Dette aksepteres jo i økende grad av de politisk korrekte, som ikke lenger er villige til å fordømme pedofili som en sykdom, men som en naturlig legning.

Enkelte transaktivister går lenger, og mener at også pedofil sex burde aksepteres så lenge barna deltar frivillig. Dette er et klart brudd på vår lov om en seksuell lavalder, som fornuftig nok anser at små barn ikke er i stand til å gi samtykke til seksuelt samvær med voksne mennesker.

Ikke uvanlig for LGBTQ+-aktivister, som vil påtvinge 99,5 prosent av befolkningen å akseptere rent sludder, som at man kan sprade rundt med penis og samtidig være en lesbisk mor.

Hvis man ikke svelger slike idiotiske påstander, så risikerer man faktisk å bli straffet. Litt av et rettsvesen, altså.

Transaktivistene gir seg ikke, anmelder norsk kvinnesaks­aktivist for hatefulle ytringer

Slettholm skal ha kred for å forstå at det er flere som er bekymret for Trettebergstuen og hennes allierte.

De er ikke de eneste som er bekymret. For ett av denne regjeringens mål er å være mer mot konverteringsterapi enn den forrige. En slags politisk konkurranse i avstandtagen.

Resultatet er ikke særlig heldig.

Slettholm er bekymret for hvordan dette vil ramme familiene. Dette vet vi for så vidt allerede, siden LGBTQ-lobbyen i USA, med bred støtte fra Demokratene, allerede er i ferd med å rasere amerikanske familier.

USA: Familier blir ødelagt av den nye kjønns­ideologien

Det er ingen grunn til å tro at utviklingen vil bli annerledes i Norge.

Regjeringen vil straffe dem som driver med «metoder» som er «klart egnet til å påføre psykisk skade».

Hva som ligger i «metoder», er uklart. Hva som skal regnes som psykisk skade, finnes det heller ikke klart svar på. Men for «en skeiv person i et miljø omringet av underliggende press», vil mye kunne inngå i begrepet.

Det høres fornuftig ut. Men dette «miljøet» kan gjerne være egen familie, viser det seg.

Forslaget om forbud mot konverteringsterapi gjelder ikke bare for legning, men også for kjønnsidentitet. Dette kan ifølge statsadvokaten føre til at foreldre kan bli straffet for å diskutere kjønnsskifte med sine barn, eller å nekte å gi samtykke til såkalt kjønnsbekreftende behandling.

Lovforslaget er så vidt og vagt definert at det er uklart akkurat hvilke handlinger som skal være forbudt, ifølge Riksadvokaten, Advokatforeningen, Norges institusjon for menneskerettigheter og Oslo politidistrikt.

Lovavdelingen konkluderer at det neppe er mulig å forby konverteringsterapi dersom de involverte er voksne og har gitt samtykke. Altså akkurat det regjeringen nå ønsker å gjøre.

Trettebergstuen sier merkelig nok at den samme lovavdelingen har «velsignet» lovforslaget. Man blir sittende med en følelse av at det er barna som er målet. Transaktivister elsker å påvirke og hjernevaske barn, og Foreningen Fri slippes til i skoler og barnehager med sitt program Rosa kompetanse.

Trettebergstuen svarer

Vår kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen mener altså at Aftenposten maler fanden på veggen.

Regjeringen har ikke tenkt å forby hverken bønn eller samtaler mellom barn og foreldre. Det vi ønsker, er å forby konverteringsterapi. Altså forsøk på å gjøre skeive folk streite.

Vel: I dokumentarserien Homoterapi (2019), som ble lagd av rikshomsen Morten Hegseth, var det nettopp forbønn og samtaler mellom voksne som var tema. Hva mener egentlig Trettebergstuen at loven skal forby?

Husker dere den makabre videoen om homolobbyen, hvor Trettebergstuen stilte opp? Det kunne vært morsomt, hvis det ikke var så realistisk.

Hun har jo selv gitt ut en bok som i tittelen henvender seg til folk «som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo».

Det er altså helt greit å skape homser. Men hvis noen ønsker å bli hetero, så må forbud innføres. Dobbeltmoralen er både skrikende og patetisk.

Det regjeringen vil, er å stoppe en skadelig praksis som innebærer fysiske og psykiske overgrep mot skeive. Da trenger vi et lovforbud som inkluderer alle praksisene. Et forbud som gir en sårbar gruppe god beskyttelse.

Hvilken skadelig praksis? Hvem definerer hva som er skadelig? Jeg finner det svært skadelig at barn får hormonbehandling som gjør dem sterile, mens aldersgrensen for vanlige folk som ønsker å sterilisere seg, er 25 år.

Det er neppe en positiv nyhet at antallet jenter som søkte medisinsk hjelp for sin kjønnsforvirring, økte med hele 1400 prosent fra 2013 til 2018. Flere eksperter mener at sosiale medier, som fylles opp av oppmerksomhetssøkende folk med grønt hår og flytende kjønn, er mye av forklaringen.

Libs of TikTok avslører woke-galskapen, må derfor angripes

Trettebergstuen bryr seg kun om de «skeive». Her bør man være klar over at en stor andel av homofile eller lesbiske slett ikke anser seg selv som skeive (queer), men som gutter eller jenter som tilfeldigvis forelsker seg i folk med samme kjønn som dem selv.

Jeg har ønsket å utforske det juridiske handlingsrommet for best mulig å hindre disse handlingene som er skadelige for skeive.

Skeive av alle varianter er det nye «it». Vi er blitt vant til begreper som ikke-binære, flytende kjønn og «fødeforeldre» i stedet for mor. Nesten ingen er lenger i stand til å definere hva en kvinne er, og de som våger å påstå at kun kvinner kan menstruere, blir hengt ut og forhatt over en hel verden.

Vi vanlige folk karakteriseres som cis-mennesker, som om det er vi som lider av noe. Alle former for seksualitet skal aksepteres og hylles, med unntak av det heteroseksuelle, som anses som undertrykkende.

Vi vet at forslaget går langt i forhold til andre lands forbud. Det er meningen, for vi ønsker ikke bare et forbud mot konverteringsterapi for barn, slik andre land har. Vi vil gå lenger enn forrige regjering.

Her sier Trettebergstuen det rett ut: Hun vil forby voksne mennesker å velge hva de fører en samtale om. Samtidig gjør hun det innlysende at barna selvsagt skal føres inn i den regnbueaktige himmelen.

Dette til tross for at opp mot 90 prosent av barn som lider av kjønnsdysfori, ender med å akseptere sitt medfødte kjønn etter puberteten. Rundt 80 prosent av disse er homofile, men de kan leve gode liv i sin medfødte kropp, og noen av dem kan også bli foreldre.

Å bli foreldre en gang i fremtiden vil være umulig for de fleste som gjennomgår «kjønnsbekreftende» behandling.

Nok en gang gjentar Trettebergstuen sin holdning, som er så marinert i woke at det nesten gjør vondt å akseptere at hun trolig får støtte fra nesten hele Stortinget og de fleste hovedstrømsmediene.

Det vi ønsker, er å forby konverteringsterapi. Altså forsøk på å gjøre skeive folk streite.

Men å gjøre streite folk skeive? Dét skal hylles og feires.

Jeg bidrar gjerne i en god diskusjon om reell uenighet, men å krangle om fanden på veggen fører ikke verden videre.

Nei, dette ender ikke i en diskusjon. Avstanden er for stor, og konsekvensene er for alvorlige.

Trettebergstuen er muligens de skeives minister. Men hun er pokker ikke min minister, og hun bør virkelig holde seg langt unna mine barn.

Aftenposten og Slettholm fortjener ros for å være villige til å rette et kritisk lys mot det som foregår.

Les også:

Det umulige spørsmålet: Hva er en kvinne?

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som e-bok her!