Regjeringen har lagt frem sitt forslag til forbud mot konverteringsterapi. Det er som ventet på ett av likestillingsminister Anette Trettebergstuens favorittområder. Saksfeltet er blottet for motforestillinger. Staten går inn som overdommer i personlige relasjoner.

En makt med respekt for privatlivet ville forstått at her begir man seg inn på et felt som er hinsides statlig makt. Heller ikke staten kan granske folks motiv og ønsker. Men lhbtq er blitt en privilegert gruppe som skal skjermes med statens allmakt.

* Forbudet mot å utføre konverteringsterapi vil ramme «den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende Systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

* Selv om voksne har gitt samtykke til behandlingen de utsettes for, skal ikke det tillegges avgjørende vekt. Dersom den som samtykker er satt under press, i en sårbar situasjon eller i et avhengighetsforhold vil det kunne føre til dom.

Hvis staten enda hadde holdt seg til mindreårige kunne de hatt en sak. Men når staten vil overtrumfe individet som inngår frivillig i en behandling, er man helt på viddene. Det viser at lhbtq opphever alle andre normer og regler og setter sine egne.

Det som er skjedd på ett område kan også skje på andre.

Loven er ment å beskytte individets frihet, men den gjør det motsatte. Den beskytter grupper basert på ideologi. Statsmakt og personlige følelser passer dårlig sammen. Her innfører staten firkantede lover ut fra en one size fits all-modell. Kunne man ikke vurdert en slags sjelsørgerordning for folk som ønsket terapi?

Man får en mistanke om at loven i virkeligheten er en misjoneringslov for lhbtq: De skal beskyttes av statens makt og nåde den som våger å fortelle en homofile eller skeiv at det går an å reversere prosessen. Det vil true hele lhbtq-prosjektet later det til. Der mediene tidligere kunne fortelle om homofile som var undertrykt og kjempet seg løs fra miljøer, virker det som om staten er livredde for at noen kunne gå motsatt vei: -Jeg var bifil, men valgte familien og kona.

Strafferammen varsler om et tap av rettsbevissthet: Tre års fengsel for påvirkning av en persons legning!!

* Barn (alle under 18 år) skal ha et særskilt vern.

* Strafferammen er 3 års fengsel eller bot.

* Grov overtredelse av loven kan straffes med fengsel i 6 år. Dette kan være når behandlingen har medført betydelig skade på kropp eller helse, har pågått over lang tid eller mange personer er involvert.

* Forbudet gjelder også markedsføring av konverteringsterapi.

Kilde: Proposisjon 132 L til Stortinget – Endringer i straffeloven (konverteringsterapi). (NTB)

Det dette lovforslaget forteller at lbtq er blitt en religion, en statsreligion som trenger særlig beskyttelse.

Staten vil båndlegge nok et område av livet og forby diskusjon. Sensuren blir hardere. Disse lovene er et incitament til dårlige instinkter hos folk. Vi kjenner allerede transaktivister som er meget utagerende. Her har de fått et våpen.

Foreningen Fri vil ha mer

Foreningen Fri, som jobber for kjønns- og seksualitetsmangfold, er på sin side glad for at forslaget omsider er lagt fram.

– Vi opplever at regjeringen er veldig tydelig på at dette er en skadelig praksis som må ta slutt, sier leder Inge Alexander Gjestvang til NTB.

Foreningen er fornøyd med at forslaget dekker både seksualitet og kjønnsidentitet, men ønsker at det også blir forbudt å forsøke å få noen til å endre sitt kjønnsuttrykk, det vil si hvordan man viser hvilket kjønn man er.

– Å endre kjønnsuttrykk kan være et første steg på reisen for å endre sin identitet, påpeker han. (NTB)

Trettebergstuen presiserer at det ikke spiller noen rolle hva den voksne selv måtte mene. Staten vet best.

Selv om voksne personer har gitt samtykke til behandlingen de utsettes for, skal ikke det tillegges avgjørende vekt, går det fram av merknadene til loven.

– Det viktige spørsmålet vil være om forsøket på konvertering krenker en annen. Her må de konkrete forholdene vurderes fra tilfelle til tilfelle. Press, overtalelse, misbruk av sårbar situasjon, avhengighetsforhold er eksempler på forhold som kan føre til at et samtykke ikke er gyldig, forklarer Trettebergstuen.

Hun sier hun har grunn til å tro at forslaget vil bli vedtatt av Stortinget.

Justisministeren kaller forslaget treffsikkert.

– Det foreslåtte forbudet er et nytt og viktig bidrag til å verne skeive mot skadelige handlinger. Forbudet kommer til å håndheves i Norge. Jeg håper det kan bidra til endring internasjonalt, at Norge kan bli et forbilde for andre land som kommer etter med forbud, sa Mehl på pressekonferansen. (NTB)

FrP er kritisk til at voksne omfattes, men godtar at loven vil «verne» barn.

Men Fremskrittspartiet er svært kritisk til at forbudet skal gjelde for voksne.

– Dette er et uakseptabelt inngrep i både religionsfriheten og enkeltmenneskets autonomi. Vi kan mislike praksiser og tilbud, men kan ikke forby voksne mennesker å ta valg i egne liv, sier kulturpolitisk talskvinne Silje Hjemdal.

Hun støtter likevel at barn skal vernes mot slik behandling.

Det ingen sier at det i dag er et betydelig press den andre veien, for at unge skal finne frem til den skjulte gutten i jenta og jenta i gutten. Man må være både døv og blind for ikke å merke dette presset.

Men det er ok. Det har statens godkjentstempel.

Dette har ingenting med personlig frihet å gjøre. Snarere det stikk motsatte.