Ved årsskiftet avskaffet Sverige den såkalte strafferabatten som gjorde at kriminelle mellom 18 og 20 år ble dømt til betydelig lavere straff enn de ville fått om de hadde vært eldre. Det er en kjærkommen avgjørelse, for grov kriminalitet har funnet veien lenger og lenger ned på aldersstigen. Men samtidig har det oppstått et nytt problem: De økte straffene for unge voksne får kriminelle gjenger til å lete etter gjerningsmenn blant barn.

En lang artikkel i Svenska Dagbladet tar opp problemet. Blant annet intervjues Mehdi Adnan Mossa, som jobber med kriminlle unge, men som også er skolerådgiver ved en ungdomsskole og oppsøkende terapeut med oppdrag for sosialtjenesten. Det er Adnan Mossa som uttrykker helheten med en setning som har etset seg fast i meg:

– Nu ökar stressen att begå ett mord innan din artonårsdag.

Mehdi Adnan Mossa mener at et barn myrder «for å ta et mandat i markedet». Mordmarkedet, kan jeg anta? Det er riktignok et blomstrende marked i Sverige, men er det ikke nettopp det at vi har kommet til å betrakte gjengkriminalitet som en aktivitet på linje med andre som er det helt grunnleggende problemet?

Hele begrunnelsen i den lange SvD-reportasjen viser at gjengkriminalitet og drap betraktes som en normal del av hverdagen: Noen skal myrdes. Det er bare spørsmålet om hvem som skal utføre drapet som er interessant – skal gjerningsmannen være over eller under atten år?

La meg være tydelig på én ting: De aller fleste svensker lever i sammenhenger hvor det er helt utenkelig at vi eller våre barn skulle føle oss stresset til å myrde. Likevel uttrykker Adnan Mossa seg som han gjør, og for å forstå årsaken til ordvalget, kan vi nok bruke gamle, gode Ockhams resonnement: Adnan Mossa beskriver nok sin kontekst som han gjør fordi det rett og slett er slik i Adnan Mossas kontekst.

Så hva betyr det?

Vel, det betyr at i Mehdi Adnan Mossas Sverige blir barn stresset av et krav om de må myrde noen. I Mehdi Adnan Mossas Sverige ser barn på gjengkriminalitet – og de tilhørende drapene – som en karriere. I Mehdi Adnan Mossas Sverige antar også en skolerådgiver at drap vil finne sted, og det som diskuteres, er hvem sin finger som skal være på avtrekkeren når kulen forlater mordvåpenets munning.

Jeg vil gjerne lansere et alternativt perspektiv: Hva om det ikke blir myrdet noen i det hele tatt? Da trenger ingen å dø, og ingen trenger å drepe. Ingen barn trenger å gjøres til mordere, og ingen foreldre trenger å miste barnet sitt.

For meg er det et innlysende mål. Tro det eller ei – det er ingen naturlov at man skal myrde noen, og de aller fleste av oss har aldri opplevd det «stresset» til å begå et drap som Mehdi Adnan Mossa snakker om. Aldri noen gang, uansett hvor forbannet, skuffet og frustrerte vi har vært. Ikke som voksne, og slett ikke som barn.

Men sitatet er viktig fordi det tydeliggjør den moralske og etiske avgrunnen som vokser seg dypere mellom gruppene i det svenske samfunnet: Noen anser det som helt utenkelig å ta andres liv, mens andre ser på drap som en karrierevei. Den avgrunnen opphører ikke å eksistere dersom drapet overlates til personer som har fylt 18 år.

På den annen side kan avgrunnen sakte begynne å reduseres hvis samfunnet handler mer kraftfullt. Et første skritt er å slutte å normalisere gjengkriminalitet og drap. Slutt å publisere beundrende personlige portretter av gjengkriminelle i avisene, slutt å spille musikken deres på radio, slutt å akseptere deres verdensbilde.

Et annet skritt er å øke straffene over hele skalaen – det skal rett og slett ikke være mulig å skaffe seg idolstatus ved å myrde noen, fordi morderen ikke kommer seg ut av fengselet før pensjonsalderen. Blir det folksomt i fengslene? I så fall får vi leie fengselsplasser i utlandet.

Et tredje skritt er å straffe dem som rekrutterer til gjengene like hardt som dem som begår drapene. Den som verver barn, kan passende dømmes til livsvarig fengsel. Jeg har forresten glemt å nevne at alle som ikke har svensk statsborgerskap (eller dobbelt statsborgerskap), automatisk skal utvises dersom de blir dømt for forbrytelser knyttet til gjengkriminalitet. Hvis drapsmannen er mindreårig, blir også foreldrene utvist. Det er de som har det juridiske ansvaret.

En slik kombinasjon vil etter all sannsynlighet gjøre «mordmarkedet» som Mehdi Adnan Mossa snakker om, mye mindre attraktivt, og gi barna en rimelig sjanse til å fokusere på andre og mer konstruktive karriereveier. At alt stress forsvinner, kan ikke garanteres – men å bekymre seg for karakterer og lekser er normalt, å føle seg stresset til å måtte begå drap, er ikke normalt. Ikke engang i Sverige.

Kjøp Klanen her!

Kjøp boken fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.