En demokratisk rettsstat er helt avhengig av tjenestemenn som handler korrekt og i allmennhetens interesse. Men nå kommer det stadig flere signaler om at svenske tjenestemenn ikke håndterer de kriminelle gjengenes saker på en måte man kan forvente. Så hvor infiltrert er Sverige?

Lojale tjenestemenn er ryggraden i enhver demokratisk stat. Tjenestemannen har et ansvar og et oppdrag som skal utføres saklig, i henhold til regelverket og med god moral. Dette er idealet.

Nå kommer det imidlertid meldinger fra ulike deler av samfunnet, meldinger som alle har én ting til felles: De kriminelle nettverkene har festet sine tentakler rundt stadig flere myndigheter. Med en velvillig tolkning kan det være meget problematisk, men i verste fall kan det føre til at landets samfunnsbærende myndigheter faller sammen.

Taushetskulturen

I august kom rapporten Finns det en tystnadskultur i Göteborgs stad?, og mandag kom en utfyllende rapport fra bydelskontoret. Begge rapportene slår fast at det er en omfattende taushetskultur i Göteborgs administrasjoner og selskaper. Tjenestemenn og sjefer unngår å utføre sine oppdrag av frykt for kriminelle gjenger – eller de har selv tilknytning til gjengene.

Bydelskontoret skriver for eksempel at det er ansatte som absolutt ikke «vil snakke om saker som gjengkriminalitet, voldelig ekstremisme og æreskontekster», og det opplyses også at det er ansatte som «ikke deler byens verdier angående æresspørsmål». I klartekst betyr det at kommunen har ansatte som selv støtter fenomener som islamisme, kvinneundertrykkelse, barnemishandling og tvangsekteskap – og som derfor ikke griper inn mot dem, selv om de er ansatt for å gjøre nettopp dét.

Rapporten om Göteborg nevner at fenomenet ikke bare finnes innenfor sosialtjenesten, men også innenfor idretts- og foreningsadministrasjonen og innenfor det kommunale boligselskapet.

«Muliggjørere» og spesialister

Stockholms politimyndighet ga nylig ut rapporten Kriminella nätverk inom den organiserade brottsligheten i polisregion Stockholm 2021. Ifølge rapporten vurderes flere kriminelle nettverk å ha tilgang til det politiet kaller «muliggjørere og spesialister», blant annet innen jus. Advokatene Ekrem Güngör og Amir Amdouni ble for eksempel anmeldt til Justiekansleren for å ha lekket gradert informasjon til sine klienter i det kriminelle Vårbynätverket, og ble bortvist fra Advokatsamfundet.

Men politirapporten var tydelig på at de kriminelle nettverkene har tilgang til «muliggjørere» og spesialister på en rekke områder – det kan dreie seg om advokater som lekker hemmelig informasjon, men også om regnskapsførere som godkjenner falske regnskaper, bankfunksjonærer som gir lån uten dekning, politikere som presser igjennom bestilte vedtak, leger som skriver falske attester eller myndighetspersoner som tar avgjørelser på feil grunnlag.

Mediestøtte

En av de viktigste «muliggjørerne» er svenske medier. De siste ukene har medienes rolle som reklamepilarer for grov kriminalitet blitt tydelig i Sverige. Journalister har konkurrert med hverandre om å prise viktigheten av gangster-rap og sårbarheten og talentet til de alvorlig kriminelle artistene. At de er dømt for alvorlige forbrytelser, har blitt viftet bort, og skylden er lagt på samfunnet. Det er smakløst, uærlig og umoralsk.

Det ekleste så langt var fredagens reportasje i Expressen om Mehdi «Dumle» Sachit (25), som er en del av den kriminelle gruppen Dödspatrullen. Sachit får uforståelige seks hele sider i papirutgaven for å fortelle om livet sitt, den blodige krigen mellom Dödspatrullen og rivalene Shottaz og drapet på Nils «Einár» Grönberg sist torsdag. Mehdi Sachit var til stede da Einár ble myrdet.

Sachit er fotografert i kroppsbeskyttelsen sin, viser frem tatoveringene sine og poserer bredbeint i en lenestol i det som minner mest om idolportretter. Spørsmålene fra den kvinnelige journalisten er unnvikende og beundrende.

Teksten nevner at Sachit er dømt for «alvorlige voldsforbrytelser og overgrep samt narkotikaforbrytelser», men Expressen glemmer å fortelle at «overgrepet» Mehdi Sachit ble dømt for, var en svært alvorlig gjengvoldtekt mot en 15 år gammel jente. Jenta ble så brutalt voldtatt at hun var nær ved å blø i hjel. Det ble blant annet ført opp en pistol i jentas underliv.

Samtidig har Sveriges Radio lovet å fortsette å spille gangsterrap, og Aftonbladet forkynner at «rapmusikk ikke gjør unge til mordere». Av en eller annen merkelig grunn tror de samme redaktørene at man blir nazist av å høre på white power-musikk.

Sannheten er at public service og andre medier har tatt et aktivt standpunkt i favør av de kriminelle gjengene, og påtatt seg rollen som gjengenes beste reklamesøyle og rekrutteringsbyråer – på bekostning av skattebetalerne. Til og med SVT har fått med seg at gjengene får stjernelys fra medias oppmerksomhet og at tekstene brukes til å sende trusler og meldinger om hevn til hverandre.

Med sin glorifisering av de alvorlige kriminelle har media et ansvar for at ungdom rekrutteres og blir fanget inn i kriminelle sammenhenger som er svært vanskelige – eller umulige – å forlate med livet i behold.

Rettsstatens død

Oppsummert har de kriminelle gjengene fått lojale kontakter innen media og samfunnsmyndigheter. Kontakter som noen ganger handler åpent og noen ganger i det skjulte. Men de har én ting til felles: Deres lojalitet er ikke til det svenske samfunnet, men til grupper og enkeltpersoner med uttalte antidemokratiske og subversive interesser.

Alvoret i dette kan ikke overdrives, for når tjenestemenn og journalister blir til gjengkriminelles hang-arounds og mentale groupies, settes loven ut av spill. Da opphører rettsstaten å eksistere, og anarki tar over. Skal vi tilbake derfra, er veien veldig lang.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂