Hovedinngangen til det virologiske laboratoriet i Wuhan. Foto: Ureem2805 / Wikimedia Commons.

Et skammelig uærlig brev fra forskere med fordekte egen­interesser, en like skammelig sensur av Facebook og en lavine av løgner fra Beijing skapte en surrealistisk situasjon som verken Doktor Strangelove eller Baron von Münchhausen hadde greid å kopiere: Presse­friheten ble opphevet i dekningen av pandemien – ikke bare i Norge, men i hele verden.

Hundretusener av journalister i tusenvis av avishus og kringkastere fra Vladivostok til Vadsø og Valparaiso ga i 15 måneder frivillig avkall på retten og plikten til å stille de avgjørende spørsmålene om korona­virusets opphav – oppmuntret av akademikere med større sans for hard valuta enn vitenskaps­teori. De danset i stedet til det kinesiske kommunist­partiets falske orkester, slukte pangoliner og flaggermus og overså tidenes mest groteske cover-up.

Samtidig ble den håndfull av dristige kolleger som holdt fast på fagets grunn­prinsipper og utpekte Wuhan Institute of Virology som en åpenbar hoved­mistenkt, forfulgt og æreskjelt som paranoide fantaster. Det ga skrekk­laboratoriets militære ledere all verdens tid til å fjerne spor, kvele opposisjonen og sende de gjen­stridige til fengsler og torturkamre.

Uten paralleller
Pressens kollektive sammenbrudd er nesten uten paralleller i historien. Sannsynligvis må vi tilbake til Sovjetunionens tvangs­kollektiv­isering i 1930-årene, da New York Times ledet an i en vestlig medie­kampanje som forsøkte å pynte på Stalins massemord i Ukraina. I det lange løp kunne ikke 5 til 10 millioner døde bort­forklares, og Kremls forsvarere ble langsomt tvunget til retrett.

Pandemien har til nå tatt 4,5 millioner liv. Hvis massemedia ikke våkner, kan det frie ord bli siste offer.

Helsepersonell transporterer en person som har dødd av koronaviruset vekk fra et sykehus i Wuhan den 16. februar 2020. Foto: Chinatopix via AP / NTB.

Ingen kriseforståelse
Det famøse brevet ble publisert i det nå skandaliserte medisinske tidsskriftet The Lancet i februar 2020. Det var før Verdens helse­organisasjon (WHO) den 11. mars erklærte smitte­utbruddet for en pandemi, flere uker før Kina ble tvunget til å stenge flytrafikken til og fra landet, og lenge før klodens befolkning forsto at den svevde i den ytterste fare.

I midten av januar 2020 kunngjør Italias samferdselsminister en avtalt økning i flytrafikken fra Kina. Kunngjøringen er siden fjernet fra departementets nettsider.

Få hadde annet enn over­flatiske kunnskaper om den uhyggelige nye og uhyre smittsomme, dødelige luftveis­sykdommen, og ingen vaksiner fantes – utenom i Kinas røde hær, der de første generalene var blitt vaksinert allerede i februar, sensasjonelt nok. Men i det naive og selv­tilfredse Vesten var medisinal­depotene lagt ned for å spare noen usle kroner. Strategiske lagre fantes ikke, og produksjonen var flyttet – ja, nettopp – til Kina.

Personell i vernedrakter står ved en død mann i Wuhan. Stillbilde: ABC News In-depth / YouTube.

Rykter og desinformasjon?
Resultatet viste seg raskt. Da panikken grep om seg i april 2020 og folk stormet butikkene, var ansiktsmasker ikke å oppdrive. Sykehusenes kapasitet ble sprengt. Desperate og utslitte leger og sykepleiere kuttet opp svarte søppelsekker av plast til bruk som verneutstyr, mens lik lå stablet i korridorene.

Nettopp i denne tragediens startfase fant 27 eksperter på smittsomme sykdommer det opportunt å fastslå i The Lancet at dødsviruset kom fra dyreriket og ikke var et resultat av ansvarsløse eksperimenter i et hemmelig laboratorium med primitive sikkerhets­rutiner.

«[Kinas] raske, åpne og gjennomsiktige deling av data om utbruddet trues nå av rykter og desinformasjon om virusets opphav», het det i artikkelen. «Vi står sammen i en sterk fordømmelse av alle konspirasjons­teorier som antyder at Covid-19 ikke har en naturlig opprinnelse.»

Fra sannhetsjakt til heksejakt
Utrolig nok var brevets udokumenterte påstander nok til å gjøre nærmest all global diskusjon om virusets opphav til et ubrytelig tabu, med en påfølgende suspensjon av journalistikkens mest grunn­leggende prinsipp: Sannheten skal fram, uten hensyn til følgene, spesielt i en situasjon der titusener døde hver eneste dag, og der det dessuten fantes en serie mistenkelige omstendigheter som bønnfalt om en oppklaring.

Massemedia ble til en skinnhellig, inkvisitorisk mobb
I stedet ble prinsippet speilvendt, og massemedia forvandlet til en skinnhellig inkvisitorisk mobb: En heksejakt ble innledet mot alle som våget å tenke fritt og utfordret den hellige, politisk korrekte enighet med pågående og uredde spørsmål om Kinas forskning på biokjemi og biologiske våpen, en forskning som til overmål var delfinansiert av USA og andre vestlige land.

Som en av de mest markante fritenkerne, reporteren Ian Birrell i London-avisen Daily Mail, formulerte det:

«Lancet-brevet, signert av 27 eksperter, spilte en nøkkelrolle i å stanse den frie diskusjonen i massemedier og blant forskere og politikere. Enhver ide om at pandemien kunne ha sitt utspring i en laboratorie­lekkasje og ikke skyldtes naturlig spredning fra dyr, ble tiet i hjel.»

Facebook skal også ha brukt brevet til å flagge artikler som drøftet hypotesen om en laboratorie­lekkasje som «falsk informasjon».

Tausheten ble nesten total
Fra februar 2020 til juni 2021, gjennom 15 måneder med tre korona-bølger og 4,5 millioner døde, var tausheten nærmest total – bortsett fra i Daily Mail, The Australian, Sky News Australia, enkelte amerikanske publikasjoner, document.no og noen få andre medier. Kina unnslapp en nærgående kritisk granskning, og kunne i ro og mak fjerne alle spor fra Wuhan.

I Norge var NTB, NRK, VG og andre tilsyne­latende helt uinteressert i hvorfor og hvordan den største katastrofen i moderne tid hadde oppstått. De lente seg åpenbart til de samme usjekkede kildene som det aparte nettstedet faktisk.no, som monomant stadig repeterte: «At korona­viruset ble skapt i et laboratorium, er i strid med anerkjent forskning på virusets opprinnelse.»

Faktisk.no skulle være pressens egen vaktbikkje. Med så svake grunn­holdninger er det tapte penger og bortkastet trykksverte.

Sjokkerende faktum
Faktum var selvsagt sjokkerende annerledes, som den amerikanske researcheren Gary Ruskin allerede i november 2020 avslørte. Ingen uavhengige vestlige forskere hadde verken den gangen eller siden fått fri tilgang til Wuhan-instituttets databaser, laboratorier og mørke hemmeligheter, heller ikke til tidlige pasienters blodprøver og journaler. Det fantes således ingen anerkjent vestlig forskning på virusets opprinnelse med et entydig resultat, som faktisk.no hevdet.

Det skjebnesvangre Lancet-brevet var til overmål et kamuflert pro-kinesisk propaganda­skrift, forfattet av zoologen Peter Daszak, som med sin veltalenhet og holdninger til høyrisiko virus­forskning tidvis kan fremstå som leder­kandidat til doktor Frankensteins pressekontor.

«I artikkelen ble overhodet ingen interesse­konflikter omtalt», skrev den fremragende australske journalisten Sharri Markson i den nylig utgitte og dypt foruroligende boken «What really happened in Wuhan». «I stedet ble det sagt: Vi framlegger ingen konkurrerende interesser.»

Sharri Markson. Stillbilde: The Sydney Institute / YouTube. Omslagsbilde: Amazon. En presentasjon av Marksons undersøkelser hos Sky News Australia kan beskues her.

Politisk desinformasjon
For både The Lancet og Daszaks troverdighet var det en fatal unnlatelses­synd. Dazsak hadde nemlig personlig i en årrekke stått sentralt i Wuhan-instituttets virus­forskning og samarbeidet tett med laboratoriets frontfigur Shi Zhengli, også kjent som «Batwoman» for sin forskning på virus­bærende flaggermus. Gjennom Daszaks institutt i New York, EcoHealth Alliance, var million­beløp blitt kanalisert til Wuhan, og totalt 16 av brevets 27 undertegnere hadde på en eller annen måte hatt en tilknytning til Kina og virus­forskningen som burde ha vært deklarert.

Shi Zhengli gir instruksjoner til en annen forsker ved viruslaboratoriet i Wuhan den 23. februar 2017. Foto: Chinatopix via AP / NTB.

Ruskin legger ikke fingrene imellom i beskrivelsen av det som skjedde:

«Daszak iscenesatte en politisk operasjon som tok sikte på å svekke omdømmet til alle som hevdet at Covid-19-viruset kunne skyldes en laboratorie­lekkasje. Han fikk det til å se ut som om en hel gruppe forskere sto bak. I virkeligheten var det han selv og EcoHealth Alliance som organiserte opplegget. Daszak gjør masse PR forkledt som vitenskap. The Lancet slukte agnet med søkke og snøre.»

Han legger til:

«Da jeg leste de frigitte epostene, ramlet jeg nesten av stolen. Jeg tenkte umiddelbart: Dette er desinformasjon dresset opp som PR. Det triste er at denne typen desinformasjon virker. Det gjør den fortsatt.»

Farlig detektivarbeid
Gjennom et møysommelig detektiv­arbeid i snart to år har journalister som Birrell og Markson ved hjelp av en serie researchere over hele verden satt sammen en alternativ forklaring på hva som kan ha skjedd – mot intens motstand fra store deler av den globale pressen og andre, mer dystre krefter.

Journalistikk med livet som innsats
I Kina har undersøkelsene foregått med livet som innsats, og flere vitner og varslere er forsvunnet og kan være torturert og drept. Organisasjonen Reporters Without Borders anslår antallet straffede til minst 100 personer, iberegnet leger, sykepleiere og forskere som forsøkte å advare verden mot farene som truet.

I kortversjonen ser den alternative modellen slik ut: Virologer ved Wuhan-instituttet har i en årrekke eksperimentert med såkalt gain-of-function-forskning, som er et pent uttrykk for hvordan allerede livsfarlige og uhyre smittsomme virus­varianter ved gen­manipulasjon kan gjøres enda mer farlige og smittsomme – for mennesker.

23.000 virusprøver
Størrelsen på instituttets database sier noe om omfanget. Ifølge Markson hadde online-versjonen alene en katalog med nesten 23.000 virusprøver, blant annet fra eksotiske flaggermus som er kjent som bærere av dødelige varianter av koronaviruset, opphavet til de fleste luftveis­infeksjoner. I tillegg inneholdt instituttets kjølelager 1500 levende virus­prøver, mens kjeller­rommene formodentlig gjenlød av klynk og klagende brøl fra trange bur med aper, mus, flaggermus og andre forsøksdyr.

En forsker mater en flaggermus med en mark ved Wuhan-laboratoriet. Stillbilde: Sky News Australia / YouTube.

Alle de involverte visste at forskningen var livsfarlig og kunne utløse en global pandemi – hvis et nytt gen­manipulert virus uten kjente motmidler unnslapp ved et uhell. Da prøver med miltbrann, kopper og annet ekstremt smittsomt materiale i 2014 kom på avveie i USA, ble all gain-of-function-forskning stanset. Motstanderne hevdet at risikoen ved å gjøre allerede farlige virus enda farligere var uakseptabel.

Intet vitenskapelig formål
Som kjemikeren Birger Sørensen – en av tragediens norske helter – har sagt:

«Eksperimentene hadde intet reelt viten­skapelig formål, og kunne i gale hender utløse en katastrofe langt verre enn en kjerne­fysisk eksplosjon. Uten en samtidig utvikling av vaksiner i et tilstrekkelig omfang kunne forskningen brukes til å utvikle skrekk­inngytende biologiske våpen – med potensielt millioner av dødsofre ved bruk i krig eller terror­aksjoner.»

Tilhengerne hevdet at videre forskning var nødvendig for å forstå de farlige virusenes natur, og greide gjennom byråkratiske finesser i 2017 å få forbudet opphevet. Ett av laboratoriene som ble tilgodesett med amerikanske forsknings­midler, var Wuhan Institute of Virology – til tross for at instituttets sikkerhets­rutiner ikke oppfylte moderne krav. Enkelte farlige forsøk ble gjort i lokaler med samme standard som et vanlig tannlegekontor.

Katastrofehøsten
Den journalistiske rekonstruksjonen viser at ting begynte å gå galt allerede tidlig høsten 2019.

Den 12. september ble instituttets database plutselig tatt ned, og aldri mer gjort tilgjengelig for utenlandske brukere. Bare seks dager seinere – 18. september – ble det holdt en katastrofe­øvelse på Wuhans inter­nasjonale flyplass, basert på et utbrudd av et ukjent koronavirus, et nærmest ufattelig sammentreff uansett hvilken målestokk som anvendes.

I løpet av de neste ukene begynte internett å summe av meldinger og rykter om utbrudd av en ny form for lunge­betennelse, både blant enkelte deltakere i Militærlekene som ble avviklet i Wuhan i oktober, og i lokal­befolkningen.

Xi Jinping under åpningsseremonien til Militærlekene i Wuhan. Foto: Russlands forsvarsdepartement / Wikimedia.

Satellittfotografier og signal­etter­retning viser at Wuhan-laboratoriet tilsyne­latende ble nedstengt fra 11. til 19. oktober og de 400 forskerne hjemsendt. Den elektroniske trafikken fra mobil­telefoner opphørte nesten helt, og veiene rundt instituttet synes å ha blitt stengt av sperringer.

Protokollen for utslipp ble tatt i bruk
Noe dramatisk hadde åpenbart skjedd, og den amerikanske Asia-eksperten David Asher har en utvetydig tolkning. Han har i en årrekke stått sentralt i USAs kamp mot hvitvasking og terror­finansiering, og ledet utenriks­departementets egen etter­forsknings­gruppe – til Bidens administrasjon stoppet det hele.

David Asher. Stillbilde: Fox News / YouTube.

«En blackout av denne art er konsistent med protokollen for hvordan et biologisk laboratorie­uhell skal håndteres», sa han til Markson. «Vi er ganske sikre på at et alvorlig utslipp inntraff i oktober, og at de straks begynte arbeidet med å desinfisere og rydde opp. Det forklarer at alle unntatt sikkerhets­vaktene ble sparket ut og bygningene isolert.»

Pøste ut penger på security
Samtidig har etter­forskerne avdekket at instituttet i samme periode plutselig pøste ut penger på nye sikkerhets­tiltak. Den 12. september – samme dag som databasen ble tatt ned – ba instituttet om tilbud på en ny sikkerhets­tjeneste for et million­beløp, en kontrakt som 25. september gikk til Wuhan Heng­chang­sheng Security Guard Service.

Den 18. oktober ble det avertert etter et nytt fjernstyrt over­våkings­system, og den 6. november ba instituttet om tilbud på instrumenter for maskinell virus­testing – av samme type som siden ble brukt i Vesten mot pandemien. Endelig ble det 3. desember bestilt nytt utstyr for sikker forbrenning av biokjemisk avfall, før prosessen ble fullført i mars 2020 med et nytt vedlikeholds­program for ett av laboratoriene og det tilhørende magasinet for levende dyr og andre organismer.

Eksplosjon på internett
I samme tidsrom opplevde lokale sykehus en eksplosjon i antall pasienter som var smittet av et så langt ukjent, uhyre smittsomt og dødelig virus. Øyenvitner blant leger og sykepleiere, hvorav mange siden har forsvunnet eller er blitt brakt til taushet på andre måter, ga hjerte­skjærende skildringer fra overfylte hospitaler.

Analyser av nøkkelord på den kinesiske super-appen WeChat viser 100.000 meldinger om det nye utbruddet den 17. november 2019, første dag med tilgjengelige data. Antallet var 15. desember økt til 150.000. Tallene viser at Covid-19 var i ferd med å spre seg med uhyggelig fart – med sannsynlig start i midten av oktober.

Dette er tilfeldigvis omtrent samtidig som den unge kvinnelige forskeren Huang Yanling sporløst forsvant, og flere andre ansatte ved Wuhan-instituttet ble rammet av en tilsyne­latende uforklarlig sykdom.

Det eneste kjente bildet av Huang Yanling, som siden er fjernet fra Wuhan-laboratoriets nettsider.

Kina sa ingenting
Det offisielle Kina sa ingenting. Daglig lettet 20–30 fly til destinasjoner verden rundt fra Wuhan inter­nasjonale flyplass med tusenvis av passasjerer om bord, en trafikk som først ble stoppet i mars.

Først da en våken medarbeider i Programmet for overvåking av nye smittsomme sykdommer (ProMED) i New York den 30. desember 2019 reagerte på internett­stormen og slo alarm, ble Beijing motvillig tvunget til å innrømme at en ny type lunge­betennelse var under spredning i Wuhan – selv om de i ukevis med WHO-støtte hevdet at den ikke var smittsom.

Dekkoperasjon uten sidestykke
Samtidig begynte dekk­operasjonen, som i omfang og kynisme er uten sidestykke i moderne historie. Det ble øyeblikkelig innført nærmest full internett­sensur i Kina. Allerede 2. januar ble Wuhan-instituttets ansatte pålagt full taushets­plikt under alvorlige trusler om straff. Modige varslere og reportere som forsøkte å finne sannheten, ble overvåket, trakassert og fengslet. Noen ble høyst sannsynlig drept. Den 26. januar rykket de militære inn. Skrekk­laboratoriet kom offisielt under full militær kontroll.

En desinformasjons­kampanje av globalt omfang
Samtidig begynte en desinformasjons- og sverte­kampanje som raskt fikk et globalt omfang. Etter det skandaløse brevet i The Lancet og Facebooks og Twitters sensur forsvant nærmest all kritikk av Kina i akademia og vestlige massemedier.

Massive løgner om kommunist­partiets angivelige åpenhet og forbilledlige samarbeids­vilje ble markedsført til tross for at landet hadde lagt et nærmest hermetisk lokk over Wuhan, og ikke tillot en eneste uavhengig granskning av utbruddet – og til tross for vedvarende press fra USA og andre land. Da Australias regjering i april 2020 forlangte fri adgang, slo Beijing nådeløst tilbake med toll og handels­restriksjoner som kostet milliarder. Australske journalister ble kjeppjaget ut av landet.

WHOs krypende adferd og skamros av det kinesiske kommunist­partiet fremsto som en grotesk farse. Det mørke høyde­punktet var da helse­organisasjonen utnevnte den totalt inhabile Peter Daszak til leder for gransknings­kommisjonen, som fant like mye som Stalins granskere av drapene i Katyn­skogen: zero.

Peter Daszak på vei til et konferansesenter på avsperret område i et hotell i Wuhan den 8. februar 2021. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB.

Bevisets stilling
Det er selvsagt ingen i dag som kan bevise eller motbevise at et mutert koronavirus av typen Covid-19 kan ha blitt transportert av et vertsdyr fra flaggermus-hulene i Yunnan, 1500 kilometer unna, til Wuhan, der utbruddet fant sted. Men til nå er 80.000 vertsdyr testet uten at det er funnet spor av Covid-19 i naturen.

Motsatt er det selvsagt heller ingen som kan bevise eller motbevise at dødsviruset ble skapt ved gen­manipulasjon i Wuhan-laboratoriet og slapp ut ved et uhell, høyst sannsynlig i oktober 2019. Det er det kun Kinas kommunist­parti som kan gjøre om kadrene nå snur rundt og tillater en full og uavhengig granskning med fri tilgang til alle øyenvitner, iberegnet de forsvunne og fengslede, pluss samtlige databaser og dokumenter.

Kun Kinas kommunist­parti kan frigi bevisene
Selv om bevisene etter en beinhard, toårig des­informasjons- og mørk­leggings­kampanje fortsatt skulle eksistere, er det få som tror at det noensinne vil skje. Bare indisie­kjeden eksisterer: selve virusets finurlige konstruksjon, som gjør det ekstremt smittsomt for mennesker, og kjeden av uforklarlige kriseaktige tiltak som ble iverksatt ved Wuhan-laboratoriet i september 2019.

Som den tidligere sjefen for det britiske Secret Service, MI6, Sir Richard Dearlove, sa til Markson:

«Bevisenes vekt heller meget sterkt mot at viruset slapp ut som følge av et uhell i laboratoriet. Virusets biokjemiske sammen­setning gjør det i tillegg mer sannsynlig at det ble til som følge av gain-of-function-forskning enn at det oppsto tilfeldig i naturen. Enhver som ser kaldt på den foreliggende dokumentasjonen, vil forstå at viruset slapp ut fra laboratoriet. Det er opp til kineserne å bevise det motsatte.»

Sir Richard Dearlove. Stillbilde: Sky News Australia / YouTube.

Tett på tiltalebenken
På tiltalebenken som hoved­mistenkte sitter ikke bare Kinas brutale og kyniske kommunist­parti. På stolene bak sitter landets hær av sponsede vestlige forskere, Facebook, Twitter og Google, politikere og etter­retnings­tjenester som overså eller medvirket til den livsfarlige virus­forskningen – og store deler av massemedia, som blindt opptrådte som Beijings klakører og nådeløst forfulgte alle som ikke bøyde seg for ensrettingen.

Anklagerne er fem millioner døde
Anklagerne er nesten fem millioner døde i alle verdensdeler. Mange av dem – kanskje flertallet – kunne ha vært reddet om Kina fra starten av hadde vist kortene og underveis var blitt presset til et ekte samarbeid med Vesten. Det hadde forutsatt at vestlige akademikere, politikere, teknokrater og journalister fortsatt hadde trodd på og vist vilje til å forsvare de liberale ideene om åpenhet, pressefrihet og folkestyre, som i covid-skandalen tilsyne­latende ble glemt.

Det er for seint å redde liv. Men det er ikke for seint for Vesten å ta et grunn­leggende oppgjør om vår egen identitet og våre egne verdier. Det frykt­inn­gytende er ikke bare tanken på neste dødsvirus. Det er tanken på at ordet ikke lenger er fritt.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂