Tore Bjørgo vitner den 31. mai 2012 i straffesaken mot Anders Behring Breivik etter terrorangrepene den 22. juli 2011, som skulle sette fart i karrieren hans. Foto: Heiko Junge / NTB.

De offentlige uttalelsene som kommer idet tiårsmarkeringen for terrorangrepene den 22. juli 2011 nærmer seg, viser seg ikke overraskende å dreie seg lite om de drepte og etterlatte, og mye om det aktører i politisk ærend hensiktsmessig oppfatter som en del av en høyreekstrem tendens.

Det offisielle Norge forsøker nå å bruke denne fortellingen om 22. juli til å ramme hele den populistiske bevegelsen i Vesten, som omtrent siden årtusenskiftet har vokst frem som en reaksjon på globalisering og masseinnvandring.

I Over-Norges optikk handler denne dype splittelsen av de vestlige samfunnene om de godes kamp mot de onde.

Et av mange aktuelle eksempler på det kommer fra professor Tore Bjørgo, som leder Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX). I en rekke uttalelser til Vårt Land tirsdag legger Bjørgo for dagen en nesten utrolig enøydhet som ukritisk får passere som innsikt.

Noen få miserable unge mannslinger som har forsøkt å begå terror siden Brenton Tarrants massakre på New Zealand i 2019, kaller Bjørgo en «bølge» som ble en «kraftig vekker», og han peker på høyreekstremisme som den røde tråden i fortellingen. Bjørgo mener at bølgen har lagt seg takket være koronaviruset:

– Bølgen kom etter at Brenton Tarrant drepte 51 mennesker på New Zealand. Selv om bølgen har lagt seg under pandemien, var angrepet nok et varsel om at høyreekstrem vold må tas på ytterste alvor.

Skal tro hvorfor islamsk knivterror ikke har latt seg dempe på samme måte?

Bjørgo presiserer at få høyreekstreme er voldelige:

Tore Bjørgo beskriver høyreekstreme i dag som eldre enn før, og at de opererer stort sett på nettet, men noen veldig få kan plutselig dukke opp med våpen i hånd.

Skal tro om noen ville finne det verdt å sammenligne denne risikoen med faren for å bli drept i trafikken, slik vi har sett i forbindelse med langt hyppigere islamsk terror?

Det er ikke lett å forstå hvorfor det skulle være overraskende at enkelte unge, mislykkede menn i samfunn som skaper flere tapere enn før, fra tid til annen vil finne et voldelig utløp for sin bitterhet ved å ta livet av noen de oppfatter som medskyldige i sin ydmykelse. Tallrike amerikanske skoleskytinger burde ha vært et tidlig varsel i så måte.

Når temaet er islamsk terrorisme, er man alltid rede til å lete etter psykiatriske eller sosioøkonomiske forklaringer, selv om det ideologiske sporet som heter islam, er mye tydeligere enn det høyreekstremistiske, og den ideologiske flokken er uendelig mye større og har felles referanser i islams tekster.

Når det gjelder terrortilbøyeligheter hos unge menn med røtter i Vesten, og som viser flere tegn til å være mistilpassede og skrudde, antas det derimot alltid at hovedforklaringen er å finne i høyreekstremisme.

Hvordan kan det ha seg at denne dobbeltstandarden aldri reiser noen spørsmål?

Tanken på at politiske ideer C-REX oppfatter som ytre høyre, avføder vold, motsies nokså klart av deres egne data:

Land med høy oppslutning til høyreradikale partier har opplevd mindre høyreekstrem vold enn land med lav oppslutning

Bjørgo peker på det mystiske nettet for å få ligningen til å gå opp:

De voldelige aktørene er ikke lenger medlemmer av gjenger og organisasjoner. Angrep kommer fra såkalte «lone actors» – enkeltaktører. De opererer på egen hånd, men er likevel ikke alene, de blir ikke radikalisert bare av seg selv. Det er en utbredt misforståelse at enslige ekstremister kommer fra ingensteds. De har hentet tankegodset sitt fra nettet. Den globale «trenden» er høyreekstreme, enslige aktører som har som mål å drepe så mange som mulig. Siden 2015 er nesten alle angrep utført av enkeltpersoner.

– De tilhører en subkultur på nettet, eller i utkanten av ekstremgrupper. De er på en måte ikke på radaren, men vi ser er et stort, fremmedfiendtlig og rasistisk hat vi har ikke oversikt over, som opererer på nettet.

På planet C-REX er man snare med å erstatte de skrudde individene som den største trusselen med det «store, fremmedfiendtlige og rasistiske hatet». Assosiasjonen mellom de to er etablert, og det politiske ærendet er overtydelig:

– Det var jo lenge slik at de høyreekstreme partiene var veldig marginaliserte. Nå ser vi at AfD fått betydelig større oppslutning enn den type partier hadde tidligere.

Tore Bjørgo mener at høyreradikale og ekstreme partier som får makt, er en større trussel mot demokratiet enn volden.

Med 22. juli som springbrett utroper professoren politikere med titalls millioner velgere som trusler mot demokratiet:

Tore Bjørgo mener at høyreradikale og ekstreme partier som får makt, er en større trussel mot demokratiet enn volden.

Han trekker fram land som Ungarn, Polen, India, Brasil og USA som land der demokrati og menneskerettigheter er under press.

Det streifer ham ikke at demokratiet er enda mer truet i land som i stadig mindre grad sammenfaller med et demos, altså folk, fordi det pågår befolkningsutskiftning. I en royal bullshit-verden hvor nordmenn har innvandret fra Afghanistan, skal denne realiteten for all del ikke ses.

Dette siste gjelder alt som ikke passer inn. Bjørgo assosierer antisemittisme i Tyskland med økt høyreekstremisme:

Bjørgo påpeker at Tyskland er et land man alltid skal bekymre seg for. Det er landet med mest vold, og de høyreekstreme bevegelsene har dypest røtter. Tyske myndigheter slo nylig fast at antall høyreekstreme har økt under pandemien, og at høyreekstremisme og antisemittisme er største sikkerhetstrussel i landet.

At antisemittiske angrep i Tyskland nå klassifiseres som høyreekstreme selv om de utføres av muslimer, skal ikke nevnes. Det ødelegger fortellingen.

Etter Bjørgos oppfatning er Trump høyreekstrem:

– Den største overraskelsen var at en høyreekstrem presidentkandidat kunne komme til makten i USA og nesten bli gjenvalgt. Det var nesten som om det amerikanske demokratiet sto på randen av sammenbrudd. Et gjenvalg av Trump ville vært en katastrofe for menneskerettigheter og frihet. Det var en skikkelig advarsel og vekker om hvor skjørt demokratiet er: At en som aktivt undergraver demokratiske prosesser, kan komme til makten.

I Bjørgos verden var det ikke noe å utsette på presidentvalget i USA:

– Alle de som stemte på Trump vil være uenig i at han er en trussel mot demokratiet.

– Men det er det jo. Se på alle de som mener valget var stjålet, og republikanere som ikke aksepterte Bidens seier – altså at de avskrev lovligheten av valgresultatet – det en kjempetrussel mot demokratiet.

At tidligere valgresultater også er blitt utfordret verbalt og rettslig, streifer ham ikke. At velgerne ble manipulert av Big Tech, vet han kanskje ikke engang. Project Veritas’ avsløringer av slike ting står ikke i de Big Tech-underkastede avisene han leser.

Bjørgo frikjenner det han kaller «frie medier» for kampanjer mot Trump:

Bare ta begrepet «fake news», som har spredd seg voldsomt. Det brukes for å undergrave troverdigheten til de frie mediene. Det er et slagord som har hatt enormt gjennomslag – og det kommer helt fra toppen, fra Trump selv.

At Russland-konspirasjonen var et grunnløst oppkok som ble holdt i live i årevis av de «frie mediene», streifer ham ikke. At Obama-administrasjonen brukte de hemmelige tjenestene til å motarbeide Trumps valgkamp, vet han kanskje heller ikke. Så hvem er det egentlig som truer demokratiet mest her?

Hvordan er det overhodet mulig å føre en fornuftig samtale med så virkelighetsfjerne mennesker? Inne i Bjørgos hode har altså omtrent halvparten av velgerne i USA gitt sin stemme til en høyreekstrem kandidat.

Det er den samme snørrhovne arrogansen som fikk Hillary Clinton til å bruke ordet «deplorables» og Erna Solberg «sammensurie» om store deler av velgermassen.

Makteliten utroper i praksis store deler av befolkningene i Vesten som fiender fordi de ikke ønsker å få maktelitens samfunn dyttet ned i halsen.

Hvis man er på leting etter farlig tankegods, er det her man bør se.

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!