Kommentar

Bildet: Montasje fra Teheran: En pistol drapert i det amerikanske flagget lagt over på islamiske fliser preget av symmetri.

Tore Bjørgo, leder av C-REX, senteret for studiet av høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo, var på morgennyhetene og advarte mot veksten i det som er hans levevei. Bjørgo sa en rekke ting som ved nærmere ettersyn ikke har noe med forskning å gjøre, men er ren propaganda.

Bjørgo sa at hele den offentlige debatten har endret seg. Det er akseptert å si ting i dag som for tyve år siden ble ansett for ekstremt, sa Bjørgo. Var det noen som sa at høyresiden spekulerer i bruken av frykt?

Argumentet er ikke nytt, men serveres her av en professor og NRK kunne aldri drømme om å stille spørsmål ved utsagnet.

Det Bjørgo og NRK tier om er nemlig å spørre hvorfor tyngdepunktet har forskjøvet seg. Kan det ha noe med erfaring å gjøre? Kan det ha noe å gjøre med at det vi ser i Midtøsten har nedslag i Europa, og at parallellene begynner å bli litt for tydelige. Folk gjenkjenner noen av den samme kreftene i Europa som i Midtøsten, og der ser det ikke pent ut.

Nå snakket riktignok vår statsminister i sin nyttårstale om de farlige kreftene som vil lukke grensene og begrense handelen. Hun mente ikke islamister, men Donald Trump og «høyrekreftene». En norsk Høyre-statsminister er mer bekymret for høyresiden i Vesten, enn for islamister, for ikke å si islam. Den påtroppende leder av den frie verden oppfattes som en trussel. Mot hva? Av hvem?

Hvilken side havner eller velger Norge i den krigen som har pågått et godt stykke tid, men som den norske eliten ikke vil innrømme foregår?

Det er dette som er bakgrunnen for at Tore Bjørgo, utstyrt med 50 millioner kroner av en blå-blå regjering,  sier det han gjør. Han leverer varene.

22/7 vil for alltid være et våpen mot høyresiden og vil bli hentet frem, uansett om utviklingen har motbevist at det finnes en voldelig europeisk høyreside. I stedet må man konsentrere seg om meningene og hevde at de er like farlige som vold. At de er første skritt på veien.

Bjørgo er ikke i stand til å fatte disse ideene, da han er deres fiende. Å sette ham til å forske på fenomen han er ute av stand til å forstå, er derfor ikke en god idé. Med mindre man ønsker at han skal være en hitman, en som tar ut fienden.

Det har ikke Bjørgo noen problemer med. Han jobber ikke for at Erna skal bli gjenvalgt. Han jobber heller ikke for at de verdiene Høyre en gang hadde, skal bevares.

Bjørgo er en frontsoldat for det multikulturelle prosjektet som er en legering mellom sosialisme og islam.

Han kan trekke veksler på et par hundre års radikalisme og radikalisering. I kunsten hvordan man radikaliserer tanker for å bevare makten.

Når Bjørgo sier at det i dag er akseptabelt å si ting – om muslimer og islam selvsagt, – som tidligere var utenkelig, er det selvsagt fordi Vesten nå har erfaring av tredje grad – nærkontakt med begge.

Vi vet hva vi snakker om. Vi har opplevd det i Paris, Brussel, Nice og Berlin. For Bjørgo og NRK gjelder det å sette et støkk i lytterne: Pass dere! Han rasler med ABB-lenken.

Men vi kan snu på flisa: Hvilket ståsted er det Bjørgo uttaler seg fra? Hvis han har stått på stedet hvil i 20-30 år, kan det tenkes at det er ham det er noe galt med? Kan det tenkes at han er så ideologisk forstenet at han er uimottagelig for erfaringer?

Kan han da med noen rimelig grad av fornuft gjøre krav på å mene noe om forandringer i offentligheten? Er han ikke snarere en ideologisk soldat som benytter alle midler for å ramme motstanderen – dvs NRKs enorme ressurser som står til fri disposisjon?

Er det ikke snarere en grenseløs frekkhet han legger for dagen når han påberoper seg en faglig uavhengighet når han i virkeligheten er en militant sosialist opptatt av å sverte høyresiden, og svekke eller stanse dens appell? Koste hva det koste vil.

Det er dette vi ser på venstresiden daglig. De har ikke tenkt å gi seg.

Men det har en pris: Alliansen med islam blir stadig tydeligere.

Når Bjørgo går ut i Aftenposten etter massakren på julemarkedet i Berlin og advarer mot å adoptere israelske sikkerhetsmetoder, blir han ikke utfordret av journalist Per Kristian Aale.

Europa må skjerpe terrorsikkerheten, mener israelske eksperter. Et slikt samfunn ønsker vi ikke, svarer norsk forsker.

De israelske ekspertene kommer med anbefalinger som i sum har effekt: Ved store ansamlinger av mennesker må det opprettes sperringer langt ute hvor biler ikke slipper gjennom. Etter en forferdelig massakre på 25 skolebarn i 1974 opprettet israelerne en nasjonalgarde som har rett til å bære våpen. Men dette er bannlyst for venstresiden. Ordet borgervern har i alle år blitt brukt for å stanse ethvert tilløp til at borgerne tar var på sin egen sikkerhet. Det er blitt kalt selvtekt. Men selvtekt kan også ha en positiv klang, særlig hvis den skjer i samarbeid med myndighetene. Har israelerne funnet ut. Men ikke Bjørgo.

Men hvordan var det med massakren på skolebarn i 1974, hvem var det som sto bak? Det var Demokratisk Front for Frigjøring av Palestina, DFLP:

The Ma’alot massacre of 1974, an attack on Israeli school in which 27 people were killed, was the group’s largest attack.[4]

Tre år senere, 1977, reiser en norsk radikaler, Lars Gule, til Midtøsten og påtar seg å gjennomføre et bombeangrep inne i Israel, for å markere ti år siden Seksdagerskrigen. Gule har hevdet at han ikke ville ramme sivile, men hvor troverdig er dette når han påtar seg et oppdrag for en organisasjon som dreper skolebarn?

Gule hadde 750 gram sprengstoff i ryggsekken, detonatorer og fire brev til israelske medier som skulle forklare terrroren.wikipedia.

Gule er i dag norske mediers foretrukne ekspert på alt som har med islam, terror og høyreekstremisme å gjøre, og dermed Bjørgos allierte og kollega.

Man kan spørre: Hvorfor har ingen skrevet en bok om denne mannen og hans posisjon i offentligheten. Da han kom tilbake til Norge i november 1977 tilsto han planene, og selv om han ble tatt in flagranti, dvs med sprengstoffet, fikk han bare en påtaleunnlatelse.

Man må spørre: Ville større oppmerksomhet rundt fenomenet Gule vært et tegn på at norsk offentlighet beveget seg i høyreradikal retning? Eller vil det tvertimot være et tegn på en sunn oppvåkning?

Vi tør påstå at både Gules og Bjørgos faglige standarder er dårlig skjulte forsøk på politisk kampanje. Siden dette dreier seg om noe så alvorlig som samfunnets sikkerhet kan man ikke la deres utspill gå upåtalt hen. De agerer med norske myndigheter i ryggen i synet på islam og hva som er radikalisering.

For egen del vil vi si at Bjørgo representerer en radikalisering. Det ligger innebygd i det sosialistiske grunnsynet som ikke aksepterer demokratiets premiss om fri konkurranse mellom ideer. Når de møter motstand, slik de gjør idag, reagerer de med å øke innsatsen, dvs bli enda mer foroverlente eller frekke.

Sosialistene skal vinne. Dette har de til felles med islam.

Til sammen er de en formidabel motstander. Men de har en svakhet: De betjener seg av Løgn.

Det gjør dem sårbare, men for at de skal avsløres kreves at noen vil si sannheten.

Den skyr de som pesten.

 

 

Om Bjørgos aktivisme:

Forsker mener det er naivt å tro at hatprat kun kan bekjempes med ord
Ekstremistforsker Tore Bjørgo mener politiet må inn i flere hatprat-saker gjennom tilsnakk og advarsler.
av Bjørn Egil Halvorsen