Kommentar

Førsteamanuensis Inger Marie Sunde ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen har skrevet en riktig spennende rapport om «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett».

Rapporten gir en viss innsikt i Sundes univers, der document.no tydeligvis tar en stor del av plassen. Det høyreekstreme nettstedet document.no, vel og merke – du vet; det som ligner det nynazistiske Stormfront på en prikk, altså!

Sunde ser følgelig ut til å jobbe etter mottoet: NB! Du fikk med deg at jeg synes at document.no-folka er ekstremister, eller? Nei? Da sier jeg det tre ganger til jeg, bare sånn for sikkerhets skyld.

De kan også være tema opprettet under en ideologisk plattform som den høyreekstreme hvitmaktplattformen Stormfront.org, som opplyser å ha mer enn 9 millioner debattinnlegg (juni 2013). Det norske høyreekstreme nettstedet document.no synes å være noenlunde tilsvarende organisert. Document.no er også på Twitter og sørger følgelig for rask spredning av nyhetsoppdateringer til sine følgere. (side 19)

Det kan derfor være klargjørende å reservere uttrykket «ekstremistiske nettsteder» for interessebaserte fora som formidler ekstremistisk innhold, og personlige fora som brukes av ideologer og andre opinionsledere for å spre ekstremistiske meninger. Nøkkelnodene og distributørene faller i denne kategorien. På høyresiden er document.no, Stormfront og Gates of Vienna eksempler på slike fora. På jihadistsiden kan det vises til Profetens Ummah og islam.net. (side 20)

Videre omfattes blogger og diskusjonstråder av denne kategorien. Dette kan være personlige blogger (egen hjemmeside med en blogg) og blogger og innlegg som føres på interessebaserte ekstremistiske fora, som for eksempel på Gates of Vienna, islam.net eller document.no. (side 33)

Sundes selsomme rapport søker å fremstå som et selvstendig og intellektuelt sammenhengende produkt, men forfatteren har ikke engang klarhet om egne ideer – og heller ikke forskningen hun hevder å støtte seg på. Rapporten er i stor grad basert på ekstremismeforskerne Øyvind Strømmen, Anders Ravik Jupskås, Brynjar Lia og Jacob Aasland Ravndal; de siste to ved Forsvarets forskningsinsitutt (FFI). Dessuten har man tatt en prat med Antirasistisk Senter.

For å ta det enkleste først: Det er en kjent sak at Antirasistisk senter (ARS) og document.no står i et politisk motsetningsforhold. Ikke noe galt i det, men å spørre f.eks. ARS hva de mener om documents politiske meninger er som å spørre oss hva vi mener om deres – dette gjelder i stor grad også Lars Gule, hvis bok Sunde later til å ha lest – og ta svaret for en objektiv opplysning. En forsker verdt navnet sitt ville ikke finne på noe slikt. Hvis vedkommende er redelig da, selvsagt.

Men ARS har nå engang påtatt seg oppgaven med å følge med bl.a. høyreekstremisme, og hva har de så å si om document.no i den anledningen? Litt av hvert, men selv ikke ARS støtter Sundes påstander:

Document.no er for mange det nærmeste man kommer en norsk intellektuell debattarena for ytre høyre, men å stemple nettstedet om høyreekstremt eller ensidig islamofobt blir allikevel feil.

Så langt yrkesmotstandere.

Over til de Sunde baserer seg mest på. Hva mener de?

Anders Ravik Jupskås, doktorgradsstipendiat ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har så vidt meg bekjent ikke uttalt seg om document.no som sådan, men hans definisjon av høyreekstremisme som anti-demokratisk, og med aksept for vold som metode, utelukker document. At vi hverken er anti-demokratiske, aksepterer vold som metode eller driver voldsforherligelse ville Sunde, i likhet med de fleste andre, ha visst – dersom hun hadde uleiliget innom for å se etter før hun skrev. De som vet bedre, er klar over at documents moderatorer har nedlagt en betydelig innsats for å holde denslags unna, også lenge før 22. juli 2011.

Forfatter og ekstremismeforsker Øyvind Strømmen, som har nedlagt et hederlig og betydelig arbeid med å orientere seg på et uoversiktelig felt og ikke minst på nettsider selv ikke vi påstått høyreekstreme orker å gå inn på, er på sin side direkte uenig med Sunde:

Ein god del har omtala document.no som høgreekstreme. Eg har fortalt dei at dei tek feil. Om og om igjen. Eg byrja faktisk med å gjera det den 23. juli på eigen blogg, og i Aftenposten.

Petter Nesser, Brynjar Lia og Anne Stenersens studie omfatter ikke document.no. Men hos Jacob Aasland Ravndal – hvis studie er inkludert i Sundes egen rapport – heter det ikke «høyreekstreme», der heter det «verdikonservative»:

Breiviks private e-post korrespondanse viser at han i 2009 brukte mye tid på å forsøke å etablere et avisprosjekt for såkalt kulturkonservative i samarbeid med representanter for Fremskrittspartiet og den norske verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248).

For godt mål kan det legges til at en annen som ikke er helt borte når det gjelder kunnskap om ekstremisme, historiker Øystein Sørensen, mener dette:

document.no er et rimelig seriøst politisk/ideologisk nettsted med en nasjonalkonservativ, islamkritisk profil. Det er ekstremister som har sluppet til der også, fri og bevare, og jeg synes at hakkingen på islam ofte blir vel ensporet og maniert. Men den redaksjonelle profilen er godt innenfor det politiske demokratiet.

Det finnes lite forskning på nettekstremisme, beklager Inger Marie Sunde, som selv ikke har klart å nyttegjøre seg det lille som finnes. Til gjengjeld finnes det flust av dårlig forskning, hvilket Sundes egen av slagsen illustrerer.

For mye tyder på at hun har skrevet en rapport om et tema hun ikke behersker eller vet stort om, for i en rapport på 97 sider burde en redaktør for en forskningsrapport klare å finne andre eksempler på grusomt skumle nettsider i Norge enn åpne, demokratiske, antivoldelige, kontroversielle og sterkt kritisk til både dette og hint, document.no. At Sunde bruker document som eksempel ikke mindre enn tre ganger i løpet av 14 sider, gir grunn til å anta hun ikke kjenner til noen andre norske nettsider – f.eks. slike som rapporten hennes angivelig er beregnet på.

Det er et helt hjelpeløst nivå, skjønt i så måte skiller ikke Inger Marie Sundes arbeid seg ikke nevneverdig fra mye annet som kalles «forskning»: Produksjonen av hvilken man måler i antall kilo papir. Denne formidable inkompetansen ville ha vært til å le av hvis den ikke var et offentlig sikkerhetsproblem: Politiets angivelig beste hoder vet åpenbart ikke foran og bak på reell høyreekstremisme.

Men siden dette er et alvorlig tema, burde Politihøgskolen som et minimum ha funnet en prosjektleder som holdt høy nok standard til å se forskjell på albuen sin og en viss annen kroppsdel.