Sakset/Fra hofta

Tore Bjørgo (arkivfoto). De venstreradikale er toneangivende, hvilket er lett å høre når man lytter til Cora Alexa Døving og Terje Emberland fra HL-senteret. De overtatt definisjonsmakten over sine politiske motstandere. Det kan ikke gå godt.

Rapporten Høyreekstremisme i Norge ble lagt frem på Politihøgskolen mandag. Den nesten 300 sider lange rapporten er et eksempel på en bestemt type tenkning som vi finner mye av innen akademia og kulturliv, miljøer som sitter på armlengdes avstand fra virkeligheten.

De har foreløpig støtte fra mediene og politikerne, men den totale mangel på lydhørhet disse forskerne legger for dagen, vitner om at disse miljøene er svært lite egnet til å informere offentligheten og etater om hva man bør være på vakt mot. Til det tredje formålet: Forebygging svikter det totalt.

Hvorfor da være opptatt av forskningsmiljøet, var det ikke bedre å la dem dø i stillhet? La dem produsere rapporter ingen utenfor deres egne sirkler leser?

Fordi forskjellen er at disse miljøene er tenketankene til politiet. Hvis politiet blir et menings- og tankepoliti har Norge et stort problem.

– Det virker

Tore Bjørgo, leder av Senter for forskning på høyreekstremisme (C-Rex), sa til Aftenposten 9. april 2016:
Forsker mener det er naivt å tro at hatprat kun kan bekjempes med ord

Undertittelen var: Ekstremistforsker Tore Bjørgo mener politiet må inn i flere hatprat-saker gjennom tilsnakk og advarsler.

For Bjørgo er bruk av politiet til oppsøkende virksomhet for «tilsnakk» for meninger fremsatt over nettet, et kapasitets- ikke et ytringsfrihetsspørsmål. Journalist Bjørn-Egil Halvorsen har ingen motforestillinger når han gjengir Bjørgo:

Han tror flere «politiære tiltak» må til for å bekjempe gruffet, selv om det fort blir et ressursspørsmål.

— Politiet har et kapasitetsproblem. Det er praktisk umulig å følge opp alle disse sakene. Men bruk av tilsnakk og advarsler gir faktisk ganske god effekt, sier han.

Ingvild Magnæs Gjelsvik.

Idag to og et halvt år senere står Ingvild Magnæs Gjelsvik fra Politihøgskolen og sier:

– De som har trukket seg ut er de som har mest å miste.

Tenk, det virker å true folk med tap av karrieremuligheter eller jobb. De som har noe å tape er derfor lydhøre for hjemmebesøk fra politiet, akkurat slik Bjørgo anbefalte.

Da intervjuet ble gitt trodde jeg det var uttrykk for tankespinn fra en forsker som fikk holde på med sitt.

Men på Erna Solbergs vakt, med FrP i regjering, er dette blitt implementert politikk.

– I noen tilfeller har politiet dukket opp på døra, vi har en lovbestemmelse om hatefulle ytringer som har vist seg effektiv, sa Gjelsvik.

FrP er med på ferden

Frp har justisministeren og Knut Morten Johansen er statssekretær. Men det er ikke mulig å oppfatte at han representerer en annen politisk farge enn rød når han åpner fremleggelsen av rapporten om høyreekstremisme.

Fremleggelsen ble åpnet av statssekretær i Justis- beredskaps og innvandringsdepartementet, Knut Morten Johansen, (FrP). Det var ikke mulig å oppfatte at han representerer en regjering som formelt står den andre siden politisk.

Prisen for å bli med i regjering var at FrP sluttet å være FrP. Sylvi trodde hun kunne dra FrP tilbake til sitt eget utgangspunkt. Det kostet henne jobben.

Ikke sunt

Cora Alexa Døving og Terje Emberland fra HL-senteret

Å oppholde seg lenge i  dette politiske drivhuset er ikke sunt. Bjørgo og kollegenes gjør et skille mellom høyreradikalisme og høyreekstremisme, samtidig som de sier at grensen er flytende.

Det er tydelig at Bjørgo selv tilhører ytre venstre. Når ytre venstre får definere ytre høyre hives all fornuft ut av vinduet. Ytre venstre er rigid og dogmatisk.

Bjørgo mener at ekstreme synspunkter på islam, muslimer og innvandring er blitt «normalisert». Dette har han gjentatt i intervju på intervju. Da blir også reaksjoner blant befolkningen på massemigrasjonen i 2015 og Brexit et tegn på radikalisering.

Lysglimt

Da det ble åpnet for spørsmål kom det et bulder fra øverst i auditoriet. Der satt Hans Jørgen Lysglimt som ga paneldeltakerne det glatte lag: Rapporten var et makkverk. Den er blottet for motforestillinger. Den stempler en voksende del av befolkningen som er bekymret for fremtiden som høyreekstreme.

– Det er dere som lever i et stort ekkokammer. Dere merker ikke at tidsånden har snudd, tordnet Lysglimt.

Leder av HL-senteret, Guri Hjeltnes, ble etter noen runder indignert, snudde seg og sa: -Men dette er jo forskning!

Det var ingen andre spørsmål, bortsett fra en NRK-journalist som lurte om forskerne hadde snakket med «avsender». – Vi har ikke snakket med enkeltpersoner, men har noen intervjuer som strekker seg tredve år tilbake, sa Bjørgo.

***

Document har hatt en rekke artikler om Bjørgo opp gjennom årene. Et par av dem:

Hvordan forsvarer man seg mot Løgnen?

Kristne som vil bevare Norge som kristent land risikerer ekstremisme-stempel

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!