Ludwig Løkholm Lewin NRK Radio P3 fiksjon høyreradikalisme 2016

Foto: Skjermdump fra NRKs egen artikkel. Ludwig Løkholm Lewin utkledd som “høyreekstremist”, med en fremtoning som minner om hovedpersonen i filmen “Elling”?

 

P3-journalist Ludwig Løkholm Lewins radikaliseringsstunt forteller om en statskringkaster som lager et fenomen det ikke kan dokumentere. Begrepet dokumentar er således helt misvisende.

Måten NRK presenterer dokumentaren på gjør det snarere berettiget å snakke om løgn.

P3 dokumenter sin egen fiksjon, og kaller det dokumentar. Programmet vil sikkert bli solgt som dokumentasjon på hvordan man blir radikalisert på nett, retning høyre altså.

22/7 gjorde at norske medier overgikk hverandre i å fortelle om “den tredje bølgen” og “det mørke nettet”. Øyvind Strømmen ble orakel over natten.

Nå fant ikke politiet Knights Templar. De fant bare en megaloman personlighetsforstyrret person som mediene har kunnet projisere mange av sine behov inn på. Det hjelper til å opprettholde forestillingen om et farlig, oppblomstrende radikaliserende høyre. Vi ser noen patetiske forsøk, som Odins soldater, som mediene øyeblikkelig kaster seg over til det ikke er stort igjen av dem.

Tomrom er snarere det som preger det radikale høyre. Hvor er organisasjonene, som ifølge politiet har “blomstret opp”? De nevner aldri navn. Da ville de måtte begrunne sine påstander, men lar anklagen henge i luften, slik at de overlater til folks fantasi å finne svaret.

Mediene hjelper dem på vei. Rights.no og Document.no får unngjelde. Frieord.no er noe ganske annet. Det ser man raskt av temavalg og kommentarfelt. Men ikke på noe punkt gjør mediene eller folk som Tore Bjørgo noe forsøk på distinksjon.

ANNONSE

Document.no vil kunne fortelle både politi og Tore Bjørgo en del om faren for radikalisering. Vi sitter med fingeren på pulsen og merker frustrasjonen i kommentarfeltet. Vi ser også de innleggene vi ikke kan legge ut, og helheten sier noe om hvor tyngdepunktet befinner seg. Det har forflyttet seg mot hardere holdninger. Men hvis man innrømmer det og ikke bare bruker fordømmelse og utstøtelse, vil man bli nødt for å spørre hvorfor.

Kan det ha noe med den store innvandringen å gjøre, følelsen av at Europa er maktesløs og at lederne vil være det, og at islamister og muslimer nyter en sympati og en forståelse, selv når de beveger seg i voldelig retning, som innfødte ikke er i nærheten av?

De mistenkeliggjøres tvert imot for å si sin mening.

Kampen mot nettroll og netthat har også mye preg av fordømmelse og manglende vilje til å spørre hvor sinnet kommer fra. At netthets finnes er utvilsomt, men det er et generelt fenomen og ikke bare på høyresiden. Men av en eller annen grunn hører vi lite om den hetsen som mediene selv bedriver, på redaksjonell plass, f.eks. mot Sylvi Listhaug. Å tordne mot netthat og i neste omgang kjøre frem artilleriet mot Sylvi Listhaug for n’te gang, skurrer kraftig i folks ører.

– Det er Trumps velgere det er noe galt med, hadde Newsweek som overskrift på kampanjen mot Trump og antydet manglende respekt for velgerne som et demokratisk problem.

Vi har hatt det samme i EU i 25 år: Hvis en nasjonal avstemning gikk mot Brussel, fikk landet beskjed om å arrangere en ny.

Denne polerte autoritære fasaden er ved å slå sprekker. Men systemet forsvarer seg med alt det har.

Statskringkasterne er blitt et instrument for “stave off” – utsette og holde i sjakk – borgernes reaksjon. Du finner ingen debatt i NRK hvor man inviterer artikulerte mennesker som kan målbære den kritikken som har reist seg i Norden, Europa og USA. Det skjer bare ikke. Hver gang Document har tatt imot invitasjon til å delta i NRK-debatter har det vært for å bli tildelt en rolle eller holdninger vi ikke står for.

Sist var det Ytring på søndag som skulle ha oss til å debattere høyreekstremisme. Et farlig tema hvis journalistene ikke er redelige og fair. Jeg gikk flere runder med programleder Gro Engen som absolutt ville ha med Documents red. Jeg merket at hun hadde vanskeligheter med å forstå hva jeg sa og spurte henne på et tidspunkt om hun leste oss. Hvordan kan en programleder lede en debatt hvis hun ikke forstår hva objektet sier? Hun ble svar skyldig. Jeg forstod at det gjør man ikke i NRK. I statskringkasteren er vi en motstander. Man tar ikke inn synsvinkler som tilbyr et annet syn på tilværelsen. Da er du en trussel. Du kan få en rolle i deres script, men aldri på egne premisser.

Nå er ikke NRK den eneste public service-kringkasteren med den innstillingen. Det samme går igjen i DR og SVT. Også BBC er venstreorientert/politisk korrekt og føler de har rett til å oppdra seerne for deres skattepenger.

Denne oppdragelsen er noe som har kommet med full styrke i de senere år. Men mediene vil fortsatte ikke at det stilles spørsmål ved den. Derfor går de ned, ned, ned.

Vi trenger desperat medier som er medier, og har en kritisk tilnærming. Det er ikke venstre-preferansen som er problemet, men det at man ikke vil innrømme den, og dertil: At man systematisk forsøker å delegitimere en legitim politisk respons på den politikken mediene selv går inn for med hud og hår.

Det er en bitterhet i dette oppgjøret som mediene kommer til å tape. Men på vei ned tyr de til nye tricks for å “vinne”. At dette kan bety store omkostninger for mennesker som rammes, synes ikke å bekymre dem.

I en større Dagsrevy-reportasje om Odins soldater ble logoen til Solidaritet med Bolkesjø, en sympatiaksjon mot å legge et asylmottak i en fredelig bygd, vist. I nettartikkelen som fulgte innslaget, står det helt nederst:

Organisasjonen Solidaritet med Bolkesjø har henvendt seg til NRK om at deres logo fremkom i Dagsrevyreportasjen på en Facebook-side som tilhører et profilert medlem i Odins soldater.

NRK vil understreke at Solidaritet med Bolkesjø eller andre organisasjoner på denne siden ikke er en del av NRKs undersøkelse av ytterliggående grupper. Vi beklager hvis dette har ført til misforståelser

Kunne NRK utdype: Misforståelser? Definer. Var det tilfeldig at logoen ble vist?

bjorn-tore-grotte-e1289385374271

P3s sjef er Bjørn Tore Grøtte, en ung fyr nordfra som sikkert får ros lenger oppe fra for kreativitet. Han forsvarte konseptet i Ukeslutt sist lørdag.

Lewin leker at han blir radikalisert på nett. Hvor får han tankene sine fra? Det er ikke så mye å velge i, hvis vi holder oss til Norden. Det er lett å tenke seg at NRK “dokumenterer” at Lewin er inne på avpixlat.info, snaphanen.dk, document.no, rights.no og de mer lugubre som frieord og de rene nazistiske som nordfront. Det er til dels store forskjeller mellom dem, men bildene av logoer vil skape en asossiasjonsrekke i seerens hode: Han har jo sett det, så da må det jo være “sant”. Seeren ser videre at journalisten etterhvert lar seg påvirke av det han leser. Det er Øyvind Strømmen og Lars Gule come alive: Teorien om det mørke nettet i praksis. Se det virker! Selv en NRK-journalist blir påvirket.

Slik kan NRK formidle flere budskap på én gang. Lewin får det vanskelig. Moren får ikke sove, familien er lei seg. Kolleger tar avstand.

Etter en lang periode hvor det begynner å ta på Lewin som spiller “på ordentlig”, kommer katharsis: Innrømmelsen av at det bare var spill, som gjør det mulig å gå tilbake til normalen.

P3 får vist det Erna Solberg og Geir Lippestad ikke klarer: Det lønner seg å være normal, dvs holde seg langt unna negative oppslag om islam/muslimer og innvandring.

Derfor er det kanskje ikke så rart at P3 valgte å bruke en nyhetssak om ICMs meningsmåling som viste at rundt halvparten av Storbritannias muslimer mente homofili burde vært forbudt. Det er slike “negative” nyheter de upolitiske ungdommene skal lære seg å unngå. Når Christian Tybring Gjedde og Kjetil Rolness kritiserer NRK og sier det viser at de ikke tåler islam-kritikk, så er det ikke helt presist: NRK vet godt hva de gjør. De driver kondisjonering av seerne og de får demonstrert sin mediale makt; vist at de kan knuse høyreradikale like effektivt som det stalinistiske monumentet utenfor gamle Østbanehallen: Ved å finne dem opp.

Det er ganske fiffig.

Men alle etterlater spor.

Journalist Lewin har tidligere vist at han ikke har moralske skrupler, hvis det tjener en god sak. For å få ram på rasismen kan han utgi seg for å være rasist. Det er samme modus operandi.

Under kommunevalget i 2007 gikk Lewin rundt på Karl Johan og spurte kandidater for de ulike partier om hva de “synes”, om hva da? Jo, om det ikke var litt for mange negre i byen. Denslags spørsmål er det få som stiller til fremmede i dagens Norge, men Lewin fikk nok til å lage et innslag. Dog bare med Høyre, Sp og KrF. VG bemerket forskjellsbehandlingen og document skrev om fremgangsmåten i en notis.

Lewin var innom Sp og Krf og Høyre, men gikk utenom Ap og SV fordi det var så mange barn der, og da ville han ikke stille det innledende spørsmålet om at det er for mange negre i Oslo.

Nå har Lewin gjentatt stuntet, med nettsteder som blir ufrivillige og maktesløse deltakere. NRK kan gjøre akkurat hva de vil med nettinnhold. Det kan være så seriøst det bare vil. Når det inngår i en slik setting vil det fremstå som det radikaliserer. Ordet dokumentar borger for at det er “ekte”.

Med den mediemakt NRK har og den ukritiske holdning de andre mediene har, skal det godt gjøres at noen rykker ut, skal vi si til document og rights’ fordel. La oss håpe vi tar feil, men det har vært små tegn i den retning hittil. Man forstår ikke at det er noe stort tap å ofre mennesker som mener noe annet enn den store majoritet.

Det er en catch ved Lewins stunt. Han har et jødisk navn. Det er noe alle med den minste kjennskap til jødiske navn ser. Hvorfor er det relevant? Jo, fordi jødehatet begynner å bli ganske utbredt i det nye Norge. Det er ikke alle steder det å ha et tydelig identiserbart jødisk etternavn er like lett. Det være seg skole eller boligområde.

Lewin bor på Nesodden. Han har bare politisk korrekte meninger, venner og omgangskrets. Virkelig? De forstår ikke at han kan dreie mot høyre. Deres reaksjon er mer forståelig hvis man tenker ut fra at noen av dem er jøder i et land hvor det begynner å bli stadig mer problematisk. Politisk korrekthet er en livsforsikring: De går i ett med mengden, du vet alltid hva du skal si og skiller deg ikke ut. Det er en overlevelsesmekanisme flere følger. Kanskje slengbemerkningen på jobben svir mer: Kanskje Lewin vet at det potensielt er mennesker der som  vil bli ekstra indignerte hvis de vet at han både er jøde og høyreorientert? En jøde er forpliktet til å være politisk korrekt for å bli akseptert i det nye Norge.

Men Lewin hadde ikke trengt å påta seg “oppdraget”. Han kunne sagt nei. Dette er uetisk journalistikk.

Jeg har lenge ventet på at mediene skulle begynne å fiksjonalisere virkeligheten. Ordet høyreradikal er blåst opp og mystifisert i den grad at de er nødt for sette kjøtt på benet. De har lett med lys og lykte. Nå  velger de å gjøre det selv.

Først serverer man påstanden om et fenomen. Hvis det unnlater å materialisere seg, skaper man det selv og kaller det dokumentar.

 

 

http://www.dagbladet.no/2016/05/06/kultur/islamkritikk/muslimhat/nrk/tv_og_medier/44123507/

http://www.nrk.no/kultur/da-ludvig-vart-_radikalisert_-trakk-vener-og-kollegaer-seg-unna-1.12931293

http://www.nrk.no/buskerud/politiet-er-bekymret-for-de-hoyreekstreme-miljoene-1.12901648

http://www.nrk.no/norge/ludvig-lokholm-levig-syntes-det-var-grusomt-a-ljuge-for-moren-1.12932490

http://www.nrk.no/ytring/kunnskap-mot-ekstremisme-1.12907370

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629