Mediene har store problemer med å skrive om radikalisering innen høyresiden generelt, og særlig innen de som er satt til å vokte samfunnet. Hvorfor blir de radikalisert er et tabu-spørsmål. Da ville man måtte relatere spørsmålet til «samfunnsutviklingen». Kan det være noe de opplever på jobb? Kan det ha noe å gjøre med deres samfunnsoppgave? Slike spørsmål er no-no.

Særlig tyskerne er følsomme for høyreradikalisering. Hvis det oppdages slike elementer innen forsvar og politi, hva sier det om det tyske samfunn? Myndighetene får panikk ved tanken. Og likevel er det det som har skjedd.

Vi hørte gjennom byråene om radikalisering innen en avdeling i hærens spesialstyrke KSK (Kommando Spezialkräfte der Bundeswehr). Spesialstyrker er elitesoldater. De skal ha god psyke og kunne ordne opp. Kanskje selvtilliten gikk dem til hodet?

Denne avdeling avholdt en konkurranse internt på en skytebane nær Stuttgart, der premien var en prostituert som var fløyet inn for anledningen.

Kvinnen var selv med på notene, som en privat fornøyelse. Men da hun kom frem var soldatene så fulle at sex ble det ikke noe av. Men soldaten som skaffet kontakten kan ikke ha tenkt over lekkasje mot utenverdenen. Det ble spilt musikk av det høyreradikale bandet Sturmwehr og det virket ikke som om det var første gang soldatene hørte tekstene. Det ble også heilet.

Kvinnen reagerte kraftig og tok det opp med Bundeswehr og fikk tv-kanalen ARD til å tro på henne. De laget en dokumentar. Bundeswehr sier de fortsatt undersøker og det kommer de nok til å si en stund. Festen var i 2017.

Berlingske har laget en sak på radikalisering, men behandler det som om soldatene er full blods nazister. Kan det være at det er en feiltolking?

Slik festen beskrives var dette soldater for hvem heiling og høyreradikal musikk var kultur, popkultur. Troende nazister er i dag skrullinger. Nazisme brukes mer som «props» eller «memer» for å få frem noen holdninger og det er nok langt mer utbredt enn ledelsen for Tyskland tør å innrømme.

Hvis det stemmer: Hvordan stopper man en kulturstrømming? Det nytter ikke med forbud.

Berlingske er på samme oppdrag som myndighetene: Bruk høyreekstremisme som skremmebilde. Men se på tallene. Hvis det virkelig er så få, hvorfor slikt oppstuss?

at omtrent 1.400 personer i militæret og politiet – ud af mere end halv million ansatte – var mistænkt for at have sympatier for den ekstreme højrefløj.

Kun 34 tilfælde kunne dog »bekræftes«, viste efterretningstjenestens undersøgelse. Indenrigsminister Horst Seehofer beroligede landet og slog fast, at 99 procent af sikkerhedsstyrkerne opfører sig, som de skal.

Hvis man klarer bare å bevise 34 tilfeller av 1.500 mistenkte er det noe som ikke stemmer. Enten overdriver man og må tyne empirien, eller så står man overfor et fenomen man ikke kan eller vil forstå.

Personlig tipper jeg det siste. Nazisme er blitt «props». Når Norges statsminister står på Stortingets talerstol og sier at regjeringen er «helt nazi» på oppfølging, så er hun med på den samme trivialisering og banalisering.

På en måte er det uttrykk for at nazisme ikke lenger har samme kraft og nærmest er blitt historisert og relativisert slik at den virkelige nazismen har tapt seg.

Vi hører ikke myndighetene reagerer med samme opphisselse når muslimer ønsker at Hitler kom igjen for å sluttføre jobben med jødene. Her har vi et tilfelle av at myndighetene savner en kontekst de tør å handle innenfor. De vet ikke hva de skal gjøre.

Dagens elite har ikke begreper og et meningsunivers å forstå radikalisering innenfor. De klarer ikke gjøre distinksjoner.

Berlingske er selv et eksempel på det når avisen slår tyske elitesoldaters flørt med nazisme sammen med franske soldaters ønske om å forsvare nasjonen mot borgerkrig. Hvor dum går det an å være?

Avisen skriver om en lukket facebookgruppe på 59 soldater som brukte nazi-memorabilia som flagg og faner og hadde de med på oppdrag utenlands.

Franske soldater som smykker seg med nazifaner? Det er kanskje uttrykk for en hær som ikke lenger har moral og mening?

Like etterpå kom oppropet fra den pensjonerte generalene og offiserene. Berlingske klasser dette med nazisvermerne.

I det højreorienterede magasin Valeurs actuelles advarede 24 pensionerede generaler, 80 pensionerede oberster og mange andre tidligere officerer mod en »borgerkrig« i Frankrig. De skrev, at islamisme og de indvandrertunge forstæder truer »Frankrigs overlevelse«.

De skrev, at hæren måtte »intervenere«, hvis ikke Emmanuel Macron får løst problemet.

Mindst 18 nuværende soldater, heraf nogle højtstående, har også skrevet under på brevet. De risikerer at blive smidt ud af hæren for illoyalitet.

Vestlige samfunn har nå i tredve-førti år stått overfor og funnet seg i islamsk radikalisering. Man kan si at samfunnseliten ser bort og kun forholder seg til islam når han den blir voldelig, men da er det for sent. Det er lite eller ingen forebygging, for man vil ikke se problemet.

Men når «innfødte» radikaliseres går alarmen. Da rasles det med nazismen. Men det spørs om det virker. Man kan hjernevaske de unge, men fascinasjon for vold og aggresjon kommer fra mange andre kilder.

Problemet er at eliten ikke tør å konfrontere radikaliseringens kilder: Hva driver den og hva består forskjellene i?

Et fenomen kan ikke kontrolleres uten at man er villig til å forstå det på dets egne premisser.