Kommentar

Fredag morgen på en buss på vei fra Lommedalen inn til byen. En ung norsk jente, blond, med kors rundt halsen, blir antastet av en voksen somalier. Han skjeller henne ut med det sedvanlige «hore» og holder på. En voksen norsk mann tør ikke intervenere. Somalieren er meget aggressiv. Jenta bryter sammen i gråt.

Slike episoder setter spor og det er mange av dem.

Hovedstrømsmediene og de politiske partiene, minus FrP, liker ikke slike historier. De stiller dem i forlegenhet. Det tvinger dem til å ta stilling til om det er et mønster. For hvis det er et mønster reiser det noen nærmest uoverstigelige problemstillinger. Antall somaliere i Norge har på rekordtid blitt den største ikke-vestlige folkegruppen, med over 40.000 medlemmer.

Finansavisen har stilt opp et innvandrerregnskap som viser at somaliere koster skattebetalerne 7 millioner kroner gjennom et livsløp. Med 40.000 medlemmer som er raskt stigende, blir det astronomiske summer.

Kvantitet

Ingen i posisjon ønsker å regne på hva regningen blir, men seniorforsker Erling Holmøy turde å si, fire dager før valget 9 september ifjor, at regningen for en familie på fire, blir 10.000 per hode, allerede i 2025. Det vil si at vi innen kort tid vil oppleve skatteøkninger som får Aps skatteøkning til å blekne.

Hvor mye har vi hørt om denne prognosen? Har den blitt kommentert slik at den har festet seg hos folk?

Vi vet svaret. De viktigste tingene blir det ikke snakket om.

Verdier

Enda større og mer følsom er verdikollisjonen. Når man leser Bilds reportasje om opplevelsene til tyske skolebarn er det med en smerte som er vanskelig å beskrive. Hvor ble det av vår humanitet?

Er humanitet noe vi bare greier å mobilisere på vegne av andre? Er det i så fall humanitet? Eller er det noe annet? Er det noe sykelig?

Den kulturen og det samfunnet som overlater sine egne barn til fiendtlige krefter lider av noe alvorlig.

Hvor lenge kan det fortsette?

«Tilfellene» blir bare flere og flere. De utspiller seg i land etter land, og de følger visse karakteristika: Noen gjør noe mot noen andre. Vi vet hvem disse er, men vi tør hverken benevne overgriperne eller forsvare ofrene.

Vippepunkt

Det har vært sagt mange ganger før: Dette kan ikke fortsette. Noe kommer til å skje. Hvis myndighetene ikke tør å gripe fatt i det, vil noe skje.

At Tysklands største avis Bild tør å beskrive det som skjer, og gjør det ved å stille spørsmål til skolene, er et tegn på at man har nådd et vippepunkt i Tyskland. Det er slik det skapes en opinion.

Norske medier er tilbakeholdne.De tør ikke. Men vi ser at opinionen i Norge er ved å bli alarmert og gjenkjenner de samme tegn:

En ungdomsgjeng som går løs på politiet utenfor Byporten i Oslo. Stadig flere bilbranner. Problemene på skoler på Stovner, Ulsrud, Bjørndal.

Vi ser myndigheter som ikke ønsker å vite. Som hiver penger etter problemene.

Men hva sier de selv til barna sine som er på byen? Hvilke forholdsregler tar de selv? Det hører vi aldri om. De mest opplagte spørsmål blir aldri stilt i intervjuer. Slik vokser forstillelsen og den legger seg som et vemmelig filter over forholdet mellom mennesker, og mellom mennesker og institusjoner.

Grunnen til forstillelsen er vissheten om at disse problemene ikke lar seg løse med penger. De krever noe helt annet: Mot. Mot til å se sannheten i hvitøyet. Mot til å gjøre det som sannheten dikterer.

Sannheten innebærer tvang: Du må! Det er slike valg vår samfunnselite vil unngå.

De kjøper seg tid på andres bekostning.

I stedet for å ta mot til seg, ser vi tegn til at vesteuropeiske myndigheter bruker rettsapparatet mot borgere som ytrer seg. Særlig Sverige er ekstremt, men Storbritannia, Frankrike og Tyskland har slått inn på samme vei.

Dette er reaksjonen til myndigheter som frykter ekstremisme og radikalisering.

Som Douglas Murray skriver i Europas underlige død, Europa har mistet sansen for det tragiske i tilværelsen.

Men samtidig har denne europeiske eliten lagt opp til et drama vi må langt tilbake i historien for å finne maken til.

De er blitt aktører i en tragedie de ikke vil vedkjenne seg.

 

Bestill Douglas Murrays bok fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også