the-truman-show-jim-carrey-141575_1024_768

NRK har de senere år utviklet seg til en type Truman-show. De er så mektige på Marienlyst at de tror de kontrollerer virkeligheten. Men til forskjell fra Peter Weirs sterke film, med Jim Carey i hovedrollen, er det ingen som sitter i kontrollrommet og vet at det hele er et realityshow. I NRK forveksler man produksjonen med virkelighet.

Det hjelper ikke på bakkekontakten at hele det offisielle Norge deler samme oppfatning. De er alle overbevist om at oppsetningen er virkeligheten. De lager det nye Norge. Det er en produksjon som kjører hver dag. Fra du slår på morgensendingen og hører stemmen til Øystein Heggen. Du vet hva du får. Du kjenner scriptet og det er ingen forskjell på NRK og TV2. Avisene er helt like på de vesentlige punkt, og politikken er redusert til en stollek.

Scriptet går igjen i alt fra BBC til CNN. Man skulle tro at det med en slik massiv enighet ville være substans, alt alle de fine ordene har bærekraft og viser seg gyldige.

ANNONSE

Men så har de ikke det likevel. Tvilen har meldt seg om «prosjektet», det nye Europa og det nye Norge. Da frøet først var sådd var det ikke lett å kvele det. Det har vokst: En følelse av at selv om alle sier at du tar feil, så er det en annen stemme inne i deg som sier at du har rett. For stadig flere blir tvilen til visshet. Om at noe er alvorlig galt.

Historisk sett er dette budbringere for store forandringer. Det er ikke nødvendigvis makt som er utslagsgivende i det lange løp. Det er hvem som ser riktig.

De med makt setter i gang prosesser som fører til deres egne downfall.

Over hele Vesten ser vi at mediene er med å utløse motkrefter. Trumps kandidatur har vært anskuelsesundervisning for millioner av amerikanere. Amerikansk politikk kommer ikke til å bli den samme etterpå, uansett hvordan det går. Hvis Hillary blir valgt kommer hun til å måtte kjempe mot motstrømmen og hennes måte å snakke og handle på, bare øker motstanden.

Etter lørdagens terrorangrep sa Trump at USA må lære av israelerne og begynne med profiling. Det betyr at man lager parametre over hva som er indikatorer på radikalisering. Det kan være bosted, familie, klan, postinger på sosiale medier, våpen, porno. Bare fantasien kan sette grenser. Satt sammen kan det utløse flagg av forskjellige farger: gul, eller rød.

Men det holdt ikke for CNN å rapportere Trumps forslag, de satte inn adjektivet «racial» foran profilering, og dermed fikk uttalelsen slagside.

Men nå finnes det nettsteder og mediekanaler som rapporterer løgnaktigheten og manipulasjonen.

Hvordan kan mediene tro at de skal komme unna med slikt i internettalderen? Hvis de ikke har tenkt å bli som Kina.

I Norge er enfoldigheten ekstra stor, beskyttet av usynlige murer, politiske, språklige, kulturelle.

NRK får fem milliarder i året å fordumme nordmenn med. Det kan man lage mye fordumming ut av.

Før var de gamle eldst. Nå er det ungdommelig frekkhet som er in. NRK eksperimenterer med faksjon, blanding av fiksjon og dokumentar.

ludvig.løkholm.lewin

Journalisten Ludvig Løkholm Lewin er hovedpersonen i Ekkokammer, om hvordan man blir høyreekstrem. Programmet fikk mye oppmerksomhet da NRK sendte ut en teaser på forsommeren. Nå er programmet sendt. Det stemte med de forutanelser vi fikk den gangen. Ekkokammer er et stykke bølle-tv. Det er et dypt umoralsk stykke TV, både overfor de konkrete personene som nevnes som «høyreekstreme», fremst Hege Storhaug,HRS og Kjetil Rolness og de alvorlige temaene programmet tar opp. Man «kødder» ikke med høyreekstremisme, med mindre man ønsker å demonstrere makt. NRK ville aldri turt å leke med salafisme og islam på samme måte.

Løkholm Lewins vei mot radikalisering starter når han legger ut Rolness kritikk av voldtektstall. Når han skriver «her var det mye fornuftig» får han øyeblikkelig svar på tiltale. -What?

Bare antydningsvis streifer programmet at det kan være noe med miljøet i P3-redaksjonen. Også dette ubehaget sentreres rundt Ludvig Løkholm Lewin som person. Det er «meg det er synd på». «Jeg har aldri hatt det sånn før, aldri kjent angst». Han må gå fem etasjer ned i kjelleren på Marienlyst.

Ikke på noe punkt stiller programmet spørsmål ved hvordan det er å være Hege Storhaug. Hvis Ludvig har det så ille på jobb fordi han har postet noen artikler, hvordan er det da å være Storhaug eller Rolness? Denne forglemmelsen sier mye om NRKs etiske standard. Var det ikke slik at Jon Arne Kalbakk fikk sparken som nyhetsdirektør for å drive med etikk?

NRK tåler ikke at de snart er alene konge på haugen. De blir dummere og mer bøllete.

P3 leker med kompliserte sosiale og politiske fenomen. Ikke noe samfunn har godt av å ha medier med så mye makt som NRK.

Det sitter en politimann oppe på Manglerud politistasjon som skal være ekspert på radikalisering. En gang i tiden lærte vi av motkulturen å være kritiske, ikke bare til omgivelsene, men også oss selv.

Nå er forståelsen blitt lik virkeligheten. Det er et 1:1-forhold. Øyvind Strømmen har vært programmets faglige konsulent. Han ser ut som han er halt opp av et hull, fått vannkjemmet hår og blitt hengt på en jakke. Det er som en film av Karismaaki. Politimannen er også «filmatisk», som om han var castet av Kubrick. De har noe ureflektert funny ved seg som en bevisst regissør aldri ville presentert som det eneste sanne. Det personene sier er noe annet. De forteller om noe som er skrudd.

Egentlig er det bare tull og tøys. En lek. Ludwig er så glad når han endelig kan fortelle «vennene» på Facebook at det bare var et stunt. Ha-ha.

Men for de som programmet omhandler – de det offisielle Norge vil bekjempe og klassifiserer som a deplorable basket, for å bruke Hillarys ord – det er samme kategori mennesker – utskudd kalte vi det før. For dem er ikke programmet slutt. De «blir igjen» der inne i ekkokammaret NRK har reist, sammen med Lars Gule, Runar Døving, Thomas Hylland Eriksen og en bråte andre mennesker. – De tilhører ikke Amerika, sa Hillary, og det er slik P3 og NRK også behandler dem. Vesenene i ekkokammeret.

Etter å ha lagt avstand til sine venner og kolleger, sitter Ludvig alene foran skjermen og sier til kamera:

-Det var nå jeg skulle gått ut på nettet og oppsøkt likesinnede, «funnet» noen.

Gutterommet. Skøyen?

«Vi har ham nå».

 

https://tv.nrk.no/serie/p3dokumentar/MYNN13000216/sesong-1/episode-2

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629