17. mai-verdiene er under press – ikke fordi pandemien begrenser dagens feiring, men fordi landets politiske eliter bryr seg mer om alt annet enn nasjonale verdier, folkets trygghet og landets nasjonale sikkerhet.

I dag vil hundrevis av monumenter over krigsseilerne og verdenskrigens norske ofre bli bekranset – ofte av maktmennesker som ellers eksponerer holdninger som krenker krigsofrenes og krigsseilernes minne.

Krigsseilerne satte livet inn i kampen for norsk frihet og selvstendighet – ikke for at landets grenser i fredstid skulle ligge åpne for innmarsj av totalitære masser fra dysfunksjonelle kulturer som gradvis får prege samfunnsstyringen.

Nordmenn falt ikke foran tyske eksekusjonspelotonger eller råtnet til døde i herrefolkets fengsler for at norske eliter igjen skulle la Tyskland og andre fremmede stater få overta mer og mer av norsk selvbestemmelsesrett ved å eksportere beslutningskraft vekk fra norske folkevalgte organer og over på fremmede hender. 

Vi forstår ikke hvordan slike samfunnstopper i det hele tatt har mage til å feire nasjonaldagen, men 17. mai er tydeligvis også hyklernes dag.

Da Norge etter krigen trakk de konklusjonene som ikke var til å komme forbi: at landet måtte ha et militært forsvar så sterkt og alliert at 9. april ikke kom i reprise, brukte et nokså fattig land to og en halv gang så mye på Forvaret som nå – målt i forhold til nasjonaløkonomien. Nå er satsingen så svak at USA ser seg nødt til å være til stede i Nord-Norge også i fredstid. Venner må forsterke NATO-kjedens svake ledd.

Her skal det ikke bare skyldes på dagens regjering. Heller ikke opposisjonen viste sann forsvarsvilje da langtidsplanen for Forsvaret ble stortingsbehandlet.

De politisk korrekte aktører i det offentlige ordskiftet har over tid fått prege samfunnsdebatten med forestillingen om at det er noe ekstremt og klanderverdig å ha nasjonale holdninger. Slik undergraves nasjonens enhet og folkets fellesskap. 

Statsminister Erna Solberg toppet fornektelsen av nasjonale verdier da hun på en politisk konferanse i München i fjor vinter fremholdt at nordmenn ikke har større rett til å bo i Norge enn alle andre mennesker rundt om i verden. Så godt som alle hennes statsråder poserer offentlig med et digert FN-merke som symboliserer at alt annet i verden er viktigere enn hensynet til Norge og nordmenn.

Vi skal ikke skjemmes over at Norge er blitt et av verdens beste land å bo i. Dette landet har nordmenn skapt selv. Nordmenn behøver ikke å be om unnskyldning for å ha skapt et samfunn som gir folket livsvilkår i verdenstoppen.

Det er dette samfunnet som de politiske elitene undergraver ved å ivre etter å bosette enhver i verden som er misfornøyd med sine levekår. De ressurssterke elitene klarer seg saktens, men det blir verre å være fattig. Forskjellene øker, og vi vet årsaken.

Vi bør benytte anledningen til å styrke den nasjonale ånden og være stolt av våre norske røtter, den norske levemåten og det norske demokratiet. Derfor bør vi bekjempe dem som ønsker å redusere Norge til en provins under fremmedstyre.

«La Norge fylle vårt hjerte!». Slik innledet Nordahl Grieg sin kantate i 1929. Hans appell har ikke mindre betydning og vekt i vår tid.